Lillejulaften luke 23

Stor fristelse for lita jente, men etter litt prøvesmaking så ser det ut til at det skal gå ganske greit.

Jeg er ikke veldig opptatt av tradisjoner, det er ikke hvert år jeg har juletre engang. Men i år skal jeg ha det, jeg får jo besøk i morgen kveld. Besøk som skal spise ribbe, kjøttkaker og pølser. Poteter, brokkoli, gulrøtter og rødkål. Besøk som skal få iskake til dessert.

Snøen holder seg bra fremdeles og jeg måtte vabbe meg fram for å hente juletre i dag. Det skal hogges samme dagen som det skal inn i stua for å pyntes. Da lukter det godt av granbar i hele huset.

Jeg la i vei innover i skauen for å se etter et grantre som var bitte litt kortere enn disse her.

* *

Greit å gå egentlig, for vi har jo tråkket oss en sti helt fra første snøfallet. Men når vi skulle plukke ut en gran, så var det straks litt mer snø å forsere.

Så fant vi en brukanes utgave av eksemplaret gran. Bågasaga fram og gnagde seg centimeter på centimeter innover i stammen.

Så var det bare å legge i vei hjemmover med juletreet på slep.

Inn i stua for smelting og pynting. Det er ikke juletre om det ikke går fra golv til tak.

For mange år siden kjøpte jeg lys som går på batteri, slik at juletreet kan stå hvor som helst og ikke trenger stikkontakt eller en ledning å snuble i. Batteriet trengs å skiftes en gang i løpet av jula før juletreet skal høstes og vende tilbake til naturen.

Det nye året nærmer seg med stormskritt. 2017 har liksom bare forsvunnet i en grå masse med dager. Etter skituren i dag satte jeg meg ned for å lage en liten årskavalkade som kommer på nyttårsaften. Det viste seg at jeg har gjort en hel del spennende saker som jeg på en måte hadde "glemt". Mange flotte steder og ikke minst en hel haug med flotte bilder. Og bilder vekker til live glemte minner.

Jeg vet om en hel haug med ting jeg skal gjøre i 2018. Mange steder jeg skal dra og ting jeg skal nyte. Man vet ikke hvor lenge en har livet eller helsa, ingen veit hva morgendagen bringer med seg. En må leve i nuet.

Det er innstillingen til livet som avgjør hvilke minner og assosiasjoner du får. Skal du fokusere på løsninger isteden for problemer så løser det meste seg.

22. luke

Da var siste arbeidsdag over for i år, siste lønnsrapportering kjørt og julemiddagen er handlet inn for lengst. Da er det bare å sige ned i sofaen og nyte 10 dager i sofaen!

Ikke nok med det, så er jeg veldig glad jeg ikke bor på Vestlandet nå... ja det frister veldig lite å bli ekstremt gravid i jula. Ja det står i vg i dag, så da er det helt sant. Får håpe det er noen på Vestlandet som setter stor pris på at storken stikker innom utpå nyåret engang.

Det er ikke bare jeg som ser fram til litt late morgner tror jeg. Ronja er rimelig klar for juleferie hun også. I ettermiddag har jeg bakt litt pepperkaker og i morgen er det på tide å ta seg en tur ut i skauen for å finne juletreet.

Pepperkaker er raskt å bake, jeg jukser og kjøper en boks med ferdig pepperkakedeig. Trenger ikke styre så veldig når en skal bake. Ikke trenger en så mye deig heller. Når man har utstyret i orden så er det bare å sette igang.

Når ungene var små så kjøpte jeg noen forskjellige former, det er jo så kjedelig å lage pepperkake menn og damer. Hos Pepperkakeformer har de et stort utvalg. Om du googler litt så dukker det opp mange steder som har godt utvalg av former.

Når en skal steike pepperkaker så er det best om alle er nesten like store og like tykke på samme brettet.

En sånn boks gir ca 5 plater med ferdige pepperkaker.

De trenger kun å steike i 6-8 minutter, så da rekker du ikke å glemme dem bort i ovnen slik at de blir svarte. Jeg gjør stort sett det med brett nummer to, for da er jeg litt opptatt med så spise av brett nummer en.

Du kan sikkert kjenne lukten av nybakte pepperkaker?

God bakst!

21. luke

Det er ikke bare kuer og kalver som fjøsnissen passer på. Jeg var hos Guro også for å sjekke om sauene hadde fjøsnisse hos seg også. Gjett hva jeg fant? En skikkelig nissefar fant jeg!

Yr hadde lovet sol i dag ved tolvtiden, men ved tolvtiden var det fremdeles overskyet da jeg satte kursen mot Guro og sauene. Jeg hørte Guro dreiv på inne i fjøset når jeg kom, så jeg sneik meg til en liten titt før vi gikk ut til de som står ute. Det var en litt skeptisk gjeng som ventet på oss når vi dro fram nisselua og satte igang. 

Vi kom ikke helt inntil sauene så til slutt fikk vi litt hjelp av Ask for å holde fokuset litt bort fra oss, slik at vi fikk plassert på nisselua.

Da var nisselua på plass etter første forsøk, men sauene var ikke like enkle å få til å gå mot kamera. Det ble noen rumpebilder før vi fikk dreisen på det.

Den ene søya ble riktig så fortrolig med nisselua etterhvert. Hun vandret rundt som en primadonna og syntes hun var riktig så flott.

Nisselua satt overraskende lenge på når dem tuslet rundt i innhegningen.

De andre søyene var ikke fult så fortrolig med denne nye nissekona som hadde inntatt flokken. 

Siden lua ikke satt fast så hendte det at den skygget litt for sikten etterhvert.

Lettere oppgitt dame... hva i all verden har kommet inn her til oss nå?

Guro fikk en god ide om å putte litt høy i lua, så kunne vi stikke horna gjennom lua. Da ville den sitte bedre og vi ville få fram at det var en skikkelig julenisselue.

Imponert over hvor lett de så på å ha nisselue selv, men når en annen har den på. Nei da er de skikkelig skeptiske.

Bare julegavesekken som mangler.

Et lite diskusjons råd... hvordan skal vi gripe saken ann nå?

Litt forskjell på oppførselen til sauer og kalver. Men begge egner seg godt som fjøsnisser.

Ask ligger på vent, klar for neste kommando for å samle flokken igjen.

Vi tok ut litt høy av lua for å få en litt mer naturlig "look"

Etterhvert ble de litt nysgjerrige på lua som den andre hadde på, men de ville helst holde litt avstand.

De lurer nok på om jeg snart er fornøyd og skal gå ut av innhegningen igjen. Dagens happening for både meg og sauene. Takk til Guro som stiller opp når jeg spør 👍

Juleklemmer skal en ikke kimse av. Det hadde vi vel trengt mer av noen og enhver. Siv Jensen oppfordret folk til å fortsette å klemme hverandre, man skulle ikke la seg skremme av denne #megogså  kampanjen. Nå skal ikke jeg si hva jeg mener om den, men det er vel der som alle andre steder i verden. Noen sarte sjeler som tar alt galt opp, ja bare sånn av prinsipp. Det var jo en eller annen skuespillermann som gikk ut å sa at det var forskjell på tafsing og voldtekt. Han fikk jo så hatten passet. Men da tenker jeg, ville ikke folk heller blitt tafset på enn å bli voldtatt? Jeg sier ikke at det er greit, jeg sier bare at det er en forskjell...

I dag går det mot lysere tider igjen!

20. luke

Det var litt rart å være tilbake i fjøset som jeg har tråkket utallige timer i tidligere. Når pappa skulle til Hjelmerud så var jeg med. Jeg var ganske gammel før jeg sluttet å være med til fjøset. Når han hjalp til med ett eller annet så var jeg i fjøset med kuene og kalvene eller i stallen med hesten. Når det ble høst og potetene skulle opp av jorda var jeg med, men det var skummelt. Det var jo så mange andre unger der da. "Alle" var med da. Men det beste var å inn for å spise duggur'n. Da var det melk i mugge som kom rett fra fjøset og ikke på kartong fra meieriet. Kald smakte den ekstra godt.

Et barn er født i Betlehem synger dem i julesangen, men jammen kan en være litt oppesen på at det er født en kalv på Veme også. Jeg er glad jeg bor på bygda og har folk i nærheten på flere kanter som holder husdyr. Som sørger for at jeg får mat på bordet i rikt utvalg og som sørger for at verden går videre med nytt tilskudd til slekta.

Dere har vel alle hørt om fjøsnissen? Den dukket opp flere steder når jeg var en tur i fjøset for å kikke etter den. Fjøsnissen eller nissen er en skikkelse som ifølge folketroen særlig holdt til i uthusene på en bondegård. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være tuft, tuftekall, tomt, gardsbonde, godbonde, haugebonde eller rundbonde. Tidligere ble fjøsnissen eller den tradisjonelle nissen ofte beskrevet som en liten mann, ”ikke større enn et hestehode”, med langt skjegg og i grå klær, gjerne nikkers, og med rød lue slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager.

Kalvene oppførte seg som de aldri hadde gjort annet enn å posere med nisselue i hele sitt liv. Det sier ikke så lite, for dette livet har ikke vart så fryktelig lenge.

Denne var min favoritt, helt ensfarget og skikkelig mørk i pelsen. Skulle nesten tro at den var halvblandet med elg. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne de som ikke liker dyr, og de som drar det enda lenger... er slemme med dem. Det er da så mye kos og glede når en kan kikke inn i slike mørke store øyne.

Dusken var en spennende sak.

Så små kalver har stort suttebehov, så om de får lov så suger dem på fingrene dine. Når de vokser til så får de større tenner i underkjeven, da er det ikke fult så kos lenger. Men noen er forsiktige helt til de blir voksne. 

Gode barndomsminner fra Hjelmerud. Kuene er ikke så skumle i dag som de var da. 

Om en ikke er vant til kuer kan du fort bli overrasket over hvor langt unna du kan stå, så klarer hun å slikke på deg avlikevel. 

Det er en enkel sak å plukke busemenner

Fred fult i fjøset. Koser seg med maten sin og venter kanskje på våren, slik at de kan komme ut på beite igjen. 

19. luke

Litt rart det der når en er vant til å ha kamera innen rekkevidde om en er inne eller er ute på tur, men i dag har Patran lånt det med seg på skolen til et filmprosjekt. Da er det brått "hundrevis" av hverdagssaker som en skulle tatt noen bilder av.

I går tømte jeg det for bilder slik at hun skulle ha tomt minnekort, batteriet ble satt til lading slik at de skulle ha strøm nok. Stativet skulle hun bruke også, så det her går nok veldig bra satser jeg på. Det er jo mye mer gøy for dem å bruke skikkelig utstyr når de skal lage film, isteden for å bruke mobiltelefonen sin, Blir liksom ikke helt samme greia det.

Jeg hater å gå i butikker så jeg har stor sans for netthandel. Tidligere handlet jeg mye på postordre, men når nettet kom så var det hakket bedre. Og ikke minst raskere. Siden kuldegradene ikke ser ut til å gi seg med det første, så ble det netthandel av støvletter i kveld. Noen med skikkelig vinterfor og noen som jeg kan bruke vår og høst. Håper de når fram før jul, eller så dukker dem forhåpentligvis opp på nyåret. Blir sikkert kaldt da også.

Egentlig hadde jeg trengt noen nye bukser også, men de er ikke så enkle å handle på nettet om en skal ha noen som sitter litt ordentlig. Har funnet en butikk på senteret på Tuckfors som har knallbra bukser som passer meg bra, men spørs om jeg må vente litt med å dra dit. Det kan en jo kombinere med noe annet når en først skal dit.

I morgen er det nok en fridag og mange planer. I og med at Leif jobber natta, så må jeg gjøre bråkete inneting som husvask og slikt på ettermiddagen. Men jeg har nok å gjøre på dagen utendørs. Litt lauping blir det også og forhåpentligvis en liten skitur også.

Etter dagens episode av Jul i Blodfjell så ble jeg vel ikke noe smartere. Jo færre som er igjen jo mer merkelig er det at det er en morder uten at det er noen som oppdager denne personen som driver å skriver på veggene rundt på hele hotellet. Det er jo skrevet ganske mye, så det er jo rart om ingen bar gått forbi. Men ennå er det mange episoder igjen før løsningen åpenbarer seg.

Ha en flott kveld videre, så er det bare å lade opp julestemningen...