Skautur

Høstens siste kantarell prøver å gjemme seg for både kuldegrader og snøen som kommer. 

 

Alle fortjener en siste tur i skauen, bare nyte naturen og alle luktene som noen andre har etterlatt der. En siste tur med lykke før dagene ikke finnes lenger. Et langt liv som ebber ut. Et liv som ikke bare har vært til glede, i alle fall ikke i det siste.

Kort oppsummert. Hunder skal ha et verdig liv og det har ikke Ronja lenger. Men en siste dag skal hun ha i skauen. En siste dag med glede og frihet. 

Mange gode minner opp gjennom nesten elleve år.

Jeg kunne tenke meg snø nå. I det minste kuldegrader. Vår og høst er ikke akkurat optimale årstider for hundehold. Det er gjerne mye både søle og kline alle steder enn på asfalt.

Det er veldig greit da, for hundene får nok av drikke og våte labber. Synd labbene ikke forblir like reine på vei hjem.

Jeg liker naturens gang når jeg tar bilder. Våren når alt spirer og en ser etter den ene vårblomsten etter den andre. Sommeren med flere forandringer, varme og bading. Så kommer høsten og alt visner og forfaller før det blir dekket av årets første snø, og vinteren er et faktum

Høsten er tiden da naturen går inn i dvale og man legger planer for våren og neste sommer. Høsten og vinteren er tiden for ettertanke og planer. 

Det er bare å nyte høsten uten snø, så en kan gå hvor en vil i skauen, både lange og korte turer. Det blir en vinter uten Ronja, men forhåpentligvis blir det en bra vinter. Sorg er en forbigående sak som blir svakere og mildere etter som tiden går. 

En må huske de gode minnene som har vært og lage nye gode minner med de som er igjen.

Fra jord er du kommet, til jord skal du bli, fra jord skal du igjen oppstå.

Bella sjekker om isen holder.

Det gjorden den ikke...

Det er mye å lukte på i skauen. Nå på høsten er det både jegere og jakthunder som er i de samme områdene som oss. Skauen er stor og er til for å deles.

Vann er vann om man er tørst.

Iskaldt og surt

 

Med kuldegrader kommer isrosene i alle sølepyttene. Gjørma sprekker opp og isen kommer opp i dagslyset. Ikke to av dem er like.

Når man bare tusler rundt og ser etter motiver slik at hundene får løpt av seg litt energi. Man trenger ikke alltid gå milevis, man må ha litt rolige dager også. Og dager på tur i skauen med hunder og fotoapparat for en tømt hodet for en ny uke på jobb. Neste uke så er det mye så da er det greit å ikke ha for mye å tenke på.

I morgen skal jeg plukke opp Patran på Gardermoen, så blir det en hyggelig uke og siste permen før jul. Ronjas siste tider er denne uka, så gjenstår det å se om himmelen får en ny stjerne eller helvete har fått en ny sjef.

På torsdag skal jeg spise middag med ei jeg jobbet med tidligere. Cachup med alt som har skjedd siden forrige gang vi hadde middag på byen. Det er hyggelig med middag på byen i dann og vann. Velkommen ny uke, med hva den har å bringe. Kanskje en overraskelse eller to?

Det beste med en tur i iskaldt vær er å komme inn igjen. Legge i ovnen og kroe seg sammen i sofakroken og bare kose seg resten av dagen. Noen dager kan man kose seg. Egentlig burde man bare kose seg. 

Alle skulle ha en Bella å krype inntil for både kos og varme. Sånn sett er det kjekt å være pusekatt. Da får du servert mat i ei skål og har ei god varm venninne å krabbe inntil når det trengs. Eller du kan bare ta deg en liten strekk aleine på sofaen. Jeg for min del så siste sesongen av "Dead to me" denne helga. Har du ikke sett den så er den verdt å se, for når du tor at ting ikke kan bli verre... ja så blir det det.

Bytur før snøen kommer

 

Hailey og Gant på tur elvelangs i dag. Det var lenge siden jeg og Kjersti hadde vært ute på tur, så da passet det bra med en tur elvelangs i Hønefoss. Kjersti hadde ikke gått der ennå, men når vi hadde gått der så avtalte vi at vi måtte jo ta en tur når det var blitt mørkt og snøen hadde kommet.

Det er veldig koselig sti å gå langs elva innover til sentrum. Svinge opp og gå over torget tilbake til Stadion, der vi parkerte. Vi var ikke nede i elva det blås iskaldt og holdt seg på et par kuldegrader. Tidligere på dagen hadde jeg vært på en liten runde oppe i havna med Ronja og Bella for å ta bilder av noen istapper eller frostroser. 

At sola skinner hjalp ikke vesentlig på temperaturen.  Kald vind er ikke god å kle ute uten vindtett jakke. Kjersti var ganske forutseende og hadde både pannebånd og votter. Jeg hadde bare boblejakke som jeg dro godt ned over håndleddene.

Man møter like mange folk som hunder omtrent, og folk går denne runden begge veier. Det er litt rart, for som regel så danner det seg vaner ved slike stier. Det er liksom en vei du "skal" gå. Jeg går den alltid samme veien.

Elvelangs stien har jeg derimot gått begge veier.

Gant og Hailey er virkelig et radar par som trives veldig godt i hverandres selskap. Jeg er litt usikker, men jeg tror ikke de to har vært på tur aleine tidligere. Tror jeg stort sett har hatt med meg Bella når jeg har vært på tur med Kjersti tidligere.

Med 35 dager til julaften så begynner jeg å glede meg til jul. Jeg gleder meg til vinter, jeg gleder meg til vinteren kommer, jeg gleder meg til sola snur så det blir varmere igjen. Ikke at det har vært mer enn en håndfull dager med kuldegrader ennå. 

Endene stiller mannsterke når vi nærmet oss Gledeshuset. 

Det ble brått litt lav solgang og skyggene ble lange.

Mens vi danderte hundene i trappa på Gledeshuset så kom endene opp på lang og formelig snappet oss på ryggen. Tross i det så satt de apporterende fuglehundene rolige og bare ventet på at vi skulle bli ferdige. Det var Kjersti som så endene først og ymtet på at nå var de jammen blitt rimelig nærgående.

Jeg venter på litt flere kuldegrader så jeg kan bade hundene. Hjelper lite å bade dem nå, da blir de like skitne innen dagen er over.

Endene gjorde ingen mine på tilbaketrekning selv om hundene kom ned fra trappa.

På vei over brua tilbake til sentrum så holdt de veldig godt siden sin når vi passerte folk. Prakthunder som en skulle tro hadde bodd i byen hele livet.

På vei opp mot torget tok vi igjen en gjeng med litt store unger. Lettere usikker på om de kjente denne mannen de gikk rett på og ropte forholdsvis høyt til. De fortsatte med roping og høylytt diskutering når de gikk nesten ved siden av oss en stund, før de krysset over mot banken. Vi lærte at du kunne ikke være muslim om du ikke elsket jesus... det var nytt for meg da. Trodde det var Allah for alle penga der jeg. 

Det var overraskende få folk i sentrum til at det var lørdag. Spørs om alle var inne på Kuben for å handle julegaver.

Tusen takk for en trivelig tur, som alltid med deg Kjersti. Vi tar en reprise i mørket når det har kommet snø.

Jeg kunne jo ikke dra rett hjem, så det ble en liten stopp hos Dua mi. Hun var vel våken to minutter mens jeg var der. Jeg må nok ta meg en tur seint en kveld, for da er hun i fult vigør. 

Dagen ble avsluttet med hjemmelaget pizza og en time i badekaret.

Helgekos

 

Det er helg igjen, det er på tide med helgevasken, på tide med kos, på tide med god mat og tv til kvelds. Det ble middag og værmeldingen sjekket, det blir tur i morgen. Jeg har en avtale med Kjersti, så da blir det noen hyggelige timer i sola i morgen.

Kattene tar helgepussen og gjør seg klar for helga. Jeg har ikke tenkt å ta noe mer helgevask før neste helg da Merethe og Marius kommer en tur. Da skal vi alle på Show i Hønefoss og spise her etterpå. Det blir kos med alle ungene hjemme. Lammesteik med tilbehør etterpå. Blir spennende å samle alle sammen for første gang for lille Due. 

En merker at høsten snart blir vinter, for kattene kommer inn hver kveld for å sove inne hver natt. De kommer rekende ved ti tiden, spiser og legger seg til å sove. Men når jeg står opp på morgenen, da er de kjappe med å skulle ut en tur.

Til og med Oliver sover inne nesten hver natt. Han er den av kattene som lauper mest og er minst hjemme. Men om han kommer etter at jeg har lagt meg så mjauer han utenfor soveromsvinduet, eller han hopper inn vinduet til mamma og pappa. Er det noen det ikke er synd på så er det han.

Daisy er litt nøyere på helgevasken. Der er det fult vask fra topp til tå når hun kommer inn og har spist. Når hun er ferdig vasket, da har hun tid til å kose litt.

Etter jobb i dag pakket jeg inn julegavene som kom i posten i dag. Nå mangler jeg bare den pakka som jeg absolutt skulle hatt. Patran skal ikke på perm før til nyttår, så pakka må dukke opp til uka, så hun rekker å få den med til bake til leiren. Om ikke kofferten skal bli full, så er det bare noe lite noe, det er tanken som teller. 

Nå er det ikke mange dagene igjen av november heller, over halve har gått. Vel en måned er det julaften og sola snur mot lysere tider. Da er det våren igjen og pusekattene kan nyte vårsola og jakte mus om nettene igjen.

Tror ikke noen av kattene er overbegeistret for snø og kuldegrader heller, men de er ute på musejakt et par timer før de kommer inn for å sove ved vedovnen igjen.

Lurven liker å ha full oversikt til enhver tid, så han vandrer rundt til alle har slått seg ned for å sove et sted. Da for det første kan han legge seg til å sove.

Alle tv programmene jeg har fulgt med på i høst har hatt finalene sine, nå er det et par uker uten noe før juleprogrammene begynner. Adventskalendrene som går på de forskjellige tv kanalene. Jeg har ikke sjekket om de lager nye i år, eller om de sender repriser på de som har gått åtte ganger tidligere. Reklamen for dem starter sikkert hvert øyeblikk.

So ro Lillemann

Nå er dagen over

Alle mus i alle land

Ligger nå og sover

So og ro og tipp på tå

Sov min vesle pode

Reven sover også nå

Med halen under hodet

So ro Lillemann

Nå er dagen over

Alle mus i alle land

Ligger nå og sover

So og ro og tipp på tå

Sov min vesle pode

Reven sover også nå

Med halen under hodet

Nok en dag

 

Det nærmer seg julebord på jobben. Både kjole og sko er ankommet fra fjerne himmelstrøk, men jeg måtte jo ha litt stæsj også. Etter jobb i går ble det handling på Kuben. Jeg handler veldig sjelden i fysiske butikker. Netthandel er en helt utrolig knall oppfinnelse. 

Stay-ups er tydeligvis en gammeldags kjerring ting, for de er slett ikke noe enkel sak å få tak i. Fant noen på nettet også, men de ble temmelig dyre om en kun skulle kjøpe de. Jeg endte til slutt opp med å finne et par i en klesbutikk for "den eldre garde", er det ikke det de så pent sier?

Jeg tok en liten runde i når jeg først var på kjøpesenteret og var på jakt etter Normal butikken for å få det siste stæsjet. Leite etter en butikk når det er i overkant mye folk virker dårlig, jeg hater kjøpesentere og ikke minst kø i kassa. Jeg ringte Patran for en grei veibeskrivelse til riktig etasje i det minste. Med de to sakene jeg trengte og noe ekstra småting så bar det til bilen.

Tror også jeg fortsetter med matbutikker og netthandel fremover også. Mat går det nemlig ikke ann å handle på nettet. Vi har begynt å bruke ODA på jobben for mat til kantina. De er rett og slett ubrukelige, så hadde det vært opp til meg så hadde vi kuttet det ut. Plutselig får vi ikke alt vi har bestilt, så er det elendige grønsaker og frukt, skvisa tomater og halvråtten salat. Ikke noe problem å få igjen pengene, men det er ikke pengene jeg trenger, jeg trenger varen.

I kassa tippet jeg Lotto med Joker for 5 uker. Jeg pakket sammen varene og trillet de ut i bilen. Man rekker ikke stort nå om dagen i dagslys. Innen jeg var på vei hjem så hadde det begynt å mørkne. Innen jeg var hjemme så var det stup mørkt og klokka var bare fem.

Jeg stakk en liten tur innom Dua mi, for å levere et par småting som havnet i handlekurven på Kuben. Hun bare sov det kvarteret jeg var det.

Hjemme ble det laget hamburgere og jeg startet opp på sesong 4 av "Manifestet"

Bestemors lille due

En aktiv hverdag har fått en til som skal ha oppmerksomhet, og av erfaring så får man tid til det man har virkelig lyst til. Jeg har alltid hatt en aktiv hverdag, kanskje med forskjellige temaer til tider. Men man har fått tid til det man har lyst til. Jeg har bodd med en som kjørte langtransport med trailer, tre unger, 5-6 hunder og jobbet 80%. I helgene holdt jeg på med hundeutstilling og det var jeg som gjorde alt hjemme her, både inne og ute.

Jeg har ikke 5-6 hunder lenger, men 2-3. Jeg har ikke noen som kjører langtransport, men klarer meg helt selv. Jeg har ikke tre unger lenger, jeg har unger da, men de har passert 20 år og flyttet hjemmefra. Jeg jobber ikke 80% lenger, men 100%.  Jeg har byttet ut hundeutstillinger i helgene med turer i skauen og på fjellet. Så sånn sett så skulle jeg ha mye bedre tid nå enn jeg noen gang har hatt. 

Så hva vil man med livet sitt det neste året... Når det nærmer seg ett nytt år pleier jeg å tenke over hva som har vært bra og hva som jeg ikke skal ta med meg til neste åt. Jeg vet det er mange som ikke har trua på nyttårsforsetter og ting i den gata, men jeg tror det er sunt å ta et lite overblikk over livet. Hva en vil og hvor en vil bevege seg videre. Hva en vil beholde og hva en vil forlate. 

Bestemors lille due skal ha en plass i 2023 også... men dette skal ikke bli en bestemorblogg, det skal fortsatt være min hverdag med turer, katter, hunder og andre mer eller mindre impulsive handlinger.

Den som ikke har gjemt seg nå

 

Den sjette boken i Helen Grace-serien Fengsel er ikke et sted for en etterforsker. Helen Grace var en av landets beste politietterforskere. Nå sitter hun bak lås og slå sammen med morderne hun har tatt. Uskyldig anklaget. Hun vet det bare er én vei ut: Holde seg i live frem til rettsaken og på en eller annen måte bevise sin uskyld. Innelåst sammen med en morder. Et mishandlet lik blir funnet i cellen ved siden av, og Helen frykter at hennes dager er talte. En morder er løs, og hun må finne vedkommende innen det er hun som står for tur.

Denne boka plasserte seg midt på treet. Ikke mye spenning egentlig, for det var alt for mange som ble utpekt som morder i litt for høy grad. Litt for mange potensielle mordere var det også. Hvert kapittel var på 2-5 sider, så det var liten flyt i handlingen. Hoppet fram og tilbake mellom mange folk.