Det begynner så smått å bli bare veier på andre siden av elva også. Den siden hos meg har det vært bar vei en god stund allerede. Siden klokka ble stilt en time fram natt til søndag, så kan en virkelig snakke om lange lyse ettermiddager. Snart kan en nevne lyse kvelder også.
Jeg var bedt på restelag hos Kenneth og Ingrid etter jobb, men da hadde dem besøk. Så jeg reiste like godt hjem og hentet hundene for en tur så lenge. Trenger jo ikke komme til noen som allerede har besøk, når en bor så nære som meg.
Jeg så gåsunger et annet sted enn sist, så nå var de litt nærmere bakken slik at jeg fikk tatt bilde av dem.
En jeg jobber sammen med hadde lagt ut bilde av årets første hestehov i dag. Han bor mellom meg og jobben, så da er det vel hestehov rett rundt hjørnet her også da.
Siden jeg er med på Garminutfordring om å gå 90 000 skritt i uka, fra søndag til søndag. Så har jeg lagt inn en liten ekstra sveiv inn ved Gardhamarsaga og ut ved Hoppbakken før jeg går rundt hengebrua. Jeg må ligge på snøtt 13 000 skritt hver dag for å klare dette.
Sist uke vant jeg, men uka før det ble jeg bare nummer to. Så får vi se hvordan det går denne uka. Synes det er gøy å holde på med noe målbart.
I bakken ned mot Gardhamarsaga kunne jeg trengt piggskoene mine, men siden det er godt føre ellers så valgte jeg vinterskoa isteden i dag. Om jeg holder meg på siden hos meg, så kunne jeg gått med joggesko.
Jeg koser meg når jeg kan gå tur i slike omgivelser. Fredelig i skauen og sola skinner. Her var det forholdsvis lunt. Når jeg gikk hjemmefra så var det en sur sno i lufta. Jammen var jeg glad for at jeg hadde tatt på meg vindtett jakke. Først hadde jeg tenkt å gå i bare ullgenseren.
Det var flere som hadde gått stien siden sist vi gikk der, så nå var den hardtråkket og bar til og med meg.
Elva begynner å slå igjennom isen, det er vel også et vårtegn.
På andre siden av elva var det endel fotspor og snøen var så hard at den bar oss.
Gjennom skauen var det tråkket så mye når det har vært mildt, så nå var det blitt hålkeføre der. Der skulle jeg virkelig hatt piggskoene. Og jeg som trodde jeg ikke kom til å trenge dem noen mer i vinter. Godt jeg ikke har satt dem bort.
Etterhvert ble det bedre å gå. Snø er bedre enn is på tur.
Når vi nærmet oss jordet så var veien såpass at vi kunne tatt med Sofie på trilletur.
Sola skinte og det var forholdsvis lunt for vinden en god stund.
Ulempen med slike lune kroker, så får sola godt tak og det blir skikkelig kline på veien.
Siden det var så hard snø, så var det ikke godt å få av hundene all søla før vi var hjemme igjen.
Bella testet sølevannet som tørsteslukker
Alt tømret som lå langs jordekanten er blitt hentet.
Det er nå den fine tiden for hundehold starter, om noen uker kommer pollenet, da er det liksom helt ultimat.
Man kan da ikke slutte å gå turer om det er litt sølete.
Noen hundre meter langs riksveien, før vi skal over hengebrua.
Den er litt glatt til tider når det ikke er snø fer. Rim er like sleipt som isen.
Med hard asfalt så er det ikke godt å bli kvit noe søle fra pelsen.
Til og med Bella løper oppå snøen som hun vil.
Her ligger det igjen ett lass med tømmer ennå, det rakk de ikke kjørte ut før restriksjonene på veien kom,
Synd å si det, men hjemme hos meg er det ikke mye som minner om vår egentlig.