Morsomt på jobb

 

Innimellom trengs det illustrasjonsbilder til litt forskjellig. Nå skal vi ha en Personalhåndbok på nettet. Denne kom med mange bilder av fremmede ting og fremmede mennesker. Men ønsket var å gi denne litt mer personlig preg for vår bedrift. Og når jeg får en oppgave, så løses den etter beste evne. Denne gangen innebar det litt fotografering i høyden oppe i en lift.

Alle personalbøker inneholder litt om både førstehjelp og HMS jobbing.

Det er ikke jeg som skal avgjøre hvilke bilder som skal brukes, så derfor måtte det bli endel forskjellige varianter.

Vi har mange råvareprøver, og alle er ikke brune og kjedelige. 

Og når man setter fra seg kamera, da er det noen som bare klør i fingrene og bare må knipse meg...

Hva er vel en produksjonsbedrift om man ikke har et lager.

Siloer, sekkestabler, trucker...

For å illustrere god HMS så må man arrangere en arbeidsulykke.

Så ble det endel illustrasjoner på forskjellige situasjoner med folk.

Så hender det at man blir syk...

Hvordan en best kan illustrere tjenestereiser er ikke så enkelt egentlig. Man kunne jo tatt en bit av reiseregningsskjema på skjermen.

En dag på jobb når du jobber med regnskap...

Ikke visste jeg at ...

Hare

Nei jeg visste faktisk ikke at man trengte så mange remedier for å kunne dra på en vellykket tur. Ikke visste jeg at det fantes så mange duppeditter som kunne være kjekt å ha. Eller hjelpemidler som burde vurderes. Men hos Morten får du godetips. Eller uvesentlig mye å ha i sekken som ikke trengs. Jeg har vært på endel turer jeg, men jeg har aldri dratt med meg så til de grader mange duppeditter. Jeg følger ikke bloggen for å få sånne turtips, men for å få tips om steder jeg kan dra på tur. Han har vært både i Sølvgruvene i Kongsberg og på Åpen dag på Utøya.

Grønnfink

Magasinet Villspor er også et sted du kan hente turinspirasjon hele året. Her er det ikke bare turmål og tips om turer, men også noe om lover og regler om du oppholder deg i naturen. Noen av turmålene på denne siden har jeg planer om å ta i sommer. En av turene må jeg bare finne en dag som både jeg og Marius ikke har andre planer. Da veit du jo i hvilken retning det bærer.

I år slo de alle rekorder! Hele 8815 hunder ble med på å gå hundepromenaden til inntekt for Norske Redningshunder. Tusen takk til alle dere som var med! Agria donerte 10 kroner per deltager og 50 kroner per skjerf som ble solgt. Etter turen ble det donert ytterligere 10 kroner for hver nedlastning av den digitale veterinærrådgivningstjenesten Agria Vet Guide. Det totale beløpet som ble donert til Norske Redningshunder var 118.220 kroner!

Venn eller vitne

Etter å ha lest ferdig boka Dødskysset fikk jeg noen tanker om hvor enkelt der er å bli sugd inn i fellesskap. Fra at du er nysgjerrig på noe, noe som er spennende og triggende. Som brått går over til å bli noe du ikke kommer ut av igjen. Noe du føler deg fanget av. Den handlet om rekruteringen til Vampyrmiljøet. Men det finnes utallige grupper som minner om en sekt.

Ordet sekt har en bruk utenfor religionsvitenskapen. I dagligtalen er en sekt noe farlig, en gruppe full av hjernevaskede medlemmer som holdes adskilt fra verden av onde ledere og manipulerende medhjelpere. Et bilde som i noen tilfeller kan inneholde sannheter, men stort sett er grovt overdrevet. De fleste sekter er ikke særlig farligere enn vanlige religiøse samfunn. Men denne retorikken lever fordi den tjener noens formål.

Ja om ikke Smiths venn, så kanskje en annen venn... Johan Oscar Smith regnes som menighetens grunnlegger. I 1898 omvendte han seg til Gud, og bestemte seg for å leve et liv for Jesus. Smith hadde aldri et ønske om å skape en stor forsamling, men etter hvert som årene gikk samlet en stadig økende gruppe kristne seg om hans forkynnelse. På grunn av dette har forsamlingen ofte blitt kalt “Smiths venner”, men dette er verken et navn Johan O. Smith ønsket, eller menigheten ønsker å bruke. Det er ingen regler for hvordan man kler seg. For noen tiår siden var det mer vanlig at jentene gikk i skjørt, og mange hadde lange fletter. Dette var nok del av en kultur som hadde oppstått gradvis, men som egentlig ikke hadde noe med kjernen i forkynnelsen å gjøre. Jeg kan gå i skjørt eller kjole, jeg kan ha lang flette. Jeg kan plukke ut det beste så får en sjekke ut de neste en kan bli venner med.

Det virker ikke som Jehova har mange venner, men vitner har dem mange av. Jehovas vitner lever som folk flest. De arbeider og lever i samfunnet vårt, betaler skatt, barna deres går på vanlige skoler, osv. De følger også det prinsippet at de skal respektere samfunnet lover og regler, med mindre det kommer i konflikt med visse grunnprinsipper som kjennetegner Jehovas vitner. Slik sett skiller ikke Jehovas vitner seg fra andre religiøse grupper, eller andre nyreligiøse bevegelser. De benytter seg også av egne religiøse skrifter og har sine egne normer. 

Disse normene kan sees på som en konsekvens av at Jehovas vitner i særlig grad fokuserer på at medlemmene skal leve et liv i forsakelse og lydighet den korte stunden som er igjen til Harmageddon og det kommende jordiske paradis, at de må beskyttes fra den lyst, nytelse og djevelskap som ellers finnes i verden, og at bevegelsen innad må stå mest mulig samlet og ha størst mulig stabilitet.Når jeg leser listen over Forbud, Fraråding, Påbud og Anbefalinger så er jeg ikke sikker på om det er så mye som passer for meg der heller egentlig. 

Kritisk tenkning handler ikke bare om å si nei og beskylde alt og alle for maktmisbruk og skjulte agendaer. Uten en konsekvent forankring i allmenn fornuft, logikk, rasjonalitet og vitenskap, mister kritikken retning og slagkraft. Det blir påstander som man selvsagt kan tro på, men som uten en forankring ligner mer på religiøse forestillinger enn en rasjonelt begrunnet tro.

Kritisk tenkning en grunnholdning der man hele tiden spør seg om verden virkelig forholder seg slik man tror. En kritisk tenker prøver hele tiden å finne feil og mangler med det man selv og andre tror på. Det høres kanskje ikke så positivt og oppbyggelig ut, men det har en veldig positiv effekt. For hvis du ikke finner noen alvorlige feil og mangler ved det du antok, så har du fått en grunn til å stole på at det du antok stemmer! Målet er oppbyggelig. Man prøver å finne ut av noe.

Hvis man definerer begrepet livssyn bredt, kan man for eksempel si at et livssyn er et sett verdier som man prøver å leve etter, i fellesskap med andre. I så fall er Norsk vegansamfunn et livssynssamfunn. Men hvordan skal man da avgrense Norsk vegansamfunn fra Amnesty International, Naturvernforbundet, Dyrebeskyttelsen eller politiske partier? De har jo også verdier de prøver å fremme i samfunnet og medlemmer som forhåpentligvis prøver å leve tråd med disse. Noen ganger møtes de, er sosiale, hører på foredrag og bygger hverandre opp rundt meningene og holdningene de deler.

Dødskysset

En tro så sterk at den er verdt å drepe for - om og om igjen. En ung kvinne blir funnet drept med bitemerker på halsen, og Los Angeles-politiet kontakter FBI for å få hjelp til å løse saken. Profileksperten Sophie Anderson må ta i bruk alle sine evner - psykologiske som synske - for å avgjøre om det handler om et lystmord eller noe enda mer ondskapsfullt. Under dekke besøker Sophie L.A.s gothklubber og blir snart trukket inn i den forførende subkulturen av selvutnevnte vampyrer. Som den mystiske Lady Veronica infiltrerer hun en ukjent klan og finner ut hvor langt fantasien faktisk kan strekke seg for noen. Når livet krever død, er ingenting hellig.

Boka gikk litt i langdrag i midtpartiet, men tatt i betraktning at den kun strakk seg over tre dager i handlingen, så løste de saken kjapt. Ei bok midt på treet.

Bøkeskogen i Larvik

Jeg har ikke vært i Bøkeskogen i Larvik siden jeg var 18 år på min første ferietur på egenhånd. Så jeg har tenkt på det flere ganger, at der skulle jeg jammen vært igjen. I helga tok jeg med meg hundene og dro. 

Bøkeskogen er Norges største og verdens nordligste offentlige bøkeskog, og landets første offentlige friområde. Bøkeskogen i Larvik er 300 mål stor og troner majestetisk på toppen av Larvik by. Som et vakkert tur- og rekreasjonsområde med fine gangstier og turløyper strekker skogen seg oppover langs Farrisvannet som en nydelig, langstrakt naturperle. Blåmerkede rundløyper 2, 6 og 10 km. Interaktivt kart finner du her.

Under det høye taket av bøkekroner oppstår spennende lysspill og en romklang som gir både fuglesang og musikk en ekstra intensitet. Nyskogen skinner i sin lysegrønne prakt når måneden heter mai, og naturen våkner til liv etter lang tids dvale. Bøkeskogen har helt siden 1800-tallet fungert som utfluktssted for byens befolkning, og er blitt mye brukt til byfester og markeringer. Blant annet er Bøkeskogen et naturlig samlingspunkt på 17.mai.

På den store plassen rett ved hovedporten finner du Bøkekroa, som er et svært populært utfartssted. Her får du alltid god mat, og swingende jazzmusikk serveres hver fredag i sommerhalvåret. Rett ved siden av er det en friluftsscene som ofte blir brukt i forbindelse med ulike musikkarrangement. Hos Bøkekroa i Bøkeskogen får du kaffe, lunsj, middag og alle rettigheter. Her kan du kombinere med avslappende vandring eller en trimtur i skogen, eller bare sette deg ned og nyte. Bøkeskogens høyeste punkt er Utsikten. Her har du flott utsyn over Farrisvannet.

I Bøkeskogen kan man se blokker og grus i grunnen og jordsmonnet er iblandet mye sand. Jorda er lettdrenert og middels næringsrik, og sammen med et mildt og fuktig kystklima gir dette optimale forhold for bøka, Fagus sylvatica. Treslaget, som er ungt i norsk vegetasjonshistorie, etablerte seg trolig i Larvik omkring 700 e. Kr. Bøken ble høyst sannsynlig innført med vikinger - fra Danmark.

 Bøkeskogen i Larvik er en av landets største bøkeskoger og er blant de nordligste i verden. På grunn av store, tette trekroner slipper lite lys ned til bakken, og løvet fra bøk råtner seint og bidrar til forsuring av jordsmonnet. Bunnvegetasjonen er derfor sparsom, men enkelte planter utnytter vårsola eller skyggen fra trekronene. I tillegg gir skogen livsmiljøer for sopp, lav og ulike insekter, som igjen er med på å frigjøre plantenæringsstoffer til skogen. 

I Bøkeskogen finnes en av de største samlingene av gravhauger i Vestfold. Det er registrert 83 hauger, de fleste samlet i to adskilte felt. Bøkeskogen kan vi se hvordan isbreer har satt spor etter seg. Det har vært mange istider de siste 2,6 millionene år, men det er den siste istiden vi ser mest spor etter.

Historien om Bøkeskogen er en del av vår istidshistorie. Like under de vakre bøkene og den glisne skogbunnen ligger Ra-morenen, et resultat av den siste store kuldeperioden i Skandinavia for 12–13 000 år siden. Foran innlandsisen, som dekket hele Skandinavia, avsatte is og breelver stein, grus og leire, fraktet fra store deler av Sørøst-Norge. 

 Dette resulterte i en morene som er den største sammenhengende istidsavsetningen på Fastlands-Norge. Morenen ble dannet på havets bunn, men på grunn av landhevingen som fulgte etter at isen forsvant, har morenen gjennom lang tid blitt utsatt for bølger, som har sortert materialet i ryggen. Rester av skjell i morenen er et tegn på dette. Vann og vind har flyttet på materialet og omdannet ryggen. Dette er utgangspunkt for dannelsen av ulike jordsmonn og landskapstyper på og omkring Raet. Nede i morenen ligger tette leirlag i veksling med grovere, grusrike lag. Vannføring gjennom disse grusrike lagene er opphavet til Kong Olav V kilden – og produksjon av mineralvannet Farris.

Sigurd Matheisen var forfatter som var født i Larvik og døde i Langesund.

Det var noen opplysningsplansjer som fortalte om gamledager.

De kalte det utsikten, men det var vel ikke særlig mer enn Farris vannet og Farrisbrua du så.

Denne gamle steintrappa gikk visstnok opp til en paviljong.

Jeg husket ikke siden sist jeg var der, hvor godt du hørte bilene fra E18, så den store idyllen uteble.

Nå slipper jeg å lure på hvordan det er der. En ting til som er krysset av på listen over ting jeg skal i år.

Det ble noe poseringer i hvitveisengene, som det var mange av der.

Takk for at du ble med på runden i Bøkeskogen i Larvik

Variasjon i hverdagen

Gårsdagen startet med at jeg skulle handle litt til jobben. I og med at snøsmeltingen har startet i fjellet, så kraftverket har mengder med vann i magasinene sine. Da kan de slippe vannet utenom kreftturbinene sine. Det ble en stopp på nærmeste parkering for å få knipset et par bilder. Jeg må jo si at det er fasinerende med vannmasser, litt sånn ukontrollerbare.

Jeg kjøpte med is, jordbær og blåbær. Evy hadde hatt med flagg og bjørkeblader for å pynte opp litt. Vi har stengt på den innestengte fredagen, så nå ble det skikkelig langhelg. Og den skal virkelig nytes. Jeg skal prøve å komme meg litt opp om morgenen denne uka, uten vekkeklokke.

Når jeg kom hjem fra jobb ble det litt mat på verandaen. Det er nydelig å sitte ute i sola og kunne lese siste slutt av boka jeg har holdt på med en stund. Jeg fikk ei melding fra ei som ville på Stolpejakt. Så det ble en tur i Åsa for å ta de som var rundt Montessori skolen der. Det var de nærmeste jeg ikke hadde tatt ennå av de som er sluppet nå.

Før jeg dro så så jeg at Oliver kom bærende på noe som ikke lignet på mus. Han måtte nok ha bært firfisla veldig forsiktig, for når han slapp den så lå den litt rolig før den begynte å kravle av gårde. Jeg hadde tilfeldig kamera i hånda, for jeg hadde tatt noen bilder på jobb. Så når en lurer på hva katten kommer med, ja da tar man selvsagt med kamera. Forevigelse er viktig.

 Jeg krabber da sakte, men sikkert oppover i nivåer og antall. 

Synder i sommersol

Lurven derimot bare koser seg hele dagen. Og når kvelden kommer, da vil han jammen kose seg da også.

Litt lettere oppgitt over ikke å få sove i fred i sofaen ved siden av meg. Der står dem liksom i kø på kvelden. Er plassen ved siden av meg ledig så er det bare å tviholde på den.

Litt hyggelig da, at de står i kø for å ligge ved siden av meg for å få litt kos. Nyt resten av dagen, for det gjør jeg. Hva jeg har gjort i dag skal du få vite litt seinere i uka.