Stemmen fra fortiden

Historien til amerikanske Whiskey Island er like fargerik som de irske etterkommerne på Whiskey Island Saloon. Puben har i flere generasjoner vært det naturlige møtestedet på halvøya. Nå drives den av søstrene Donaghue, hvis liv og hjerter er formet av familietragedier og mørke hemmeligheter.

Etter en voldshandling som fikk store følger, vil Megan Donaghue – en kvinne som ikke stoler på kjærligheten – og Niccolo Andreani – en mann som ikke stoler på seg selv – finne ut hva som skjedde en skjebnesvanger natt i den mørke fortiden til slekten.

Samtidig kjemper noen for å forhindre at en godt bevart hemmelighet ser dagens lys. Et mord som fortsatt berører altfor mange liv vil snart bli avslørt, med følger ingen kan forutse.

Denne her gikk virkelig i langdrag, ikke særlig mye som skjedde. Det var ikke mye spenning og lite overraskende handling.

Kveldstur til Buvasskoia

 

Det er enklere for meg å være med Kenneth når han skal ha tilsyn med Buvasskoia enn det er for Ingrid. Siden jeg fremdeles har bilen til Kenneth så kan jeg jo like godt være med når han kjører oppover.

Nå er snøen borte og vannet er isfritt, det var det ikke sist vi var der. Men det er en måned siden og mye har skjedd. Årene til båten er stjåletm så det var ikke noe vits i å sette ut båten. Men det skal vi gjøre neste gang.

Siden vi dro oppover når Sofie hadde lagt seg, så kom vi rett i solnedgangen.

Bukollen er straks snøfri og det ble reinvasket sengetøy på koia. 

Det var to barnefamilier der som holdt på med legging, så sengene ble ikke skiftet på. Det får vi ta neste gang isteden.

Veien langs stranda hadde tørket opp

Det blås såpass at det var bølger på Buvatnet.

Det ble noen stemningsbilder mens jeg ventet på at Kenneth skulle bli ferdig inne i koia.

Oppe på Lauskardfjellet har jeg vært noen ganger. Absolutt verdt turen.

Vi gikk tilbake til bilen for å sette kursen hjemover

Buvasskoia ligger idyllisk til helt i vannkanten

Ulempen er at du aldri veit om du får ha den aleine når du kommer for å overnatte.

Nå har vi startet på siste vårmåneden, så nå er det bare å nyte lange varme sommerkvelder snart.

Morgenstund ved Langvannet

 Når vi våknet tidlig fredag morgen var Sofie rask med å stå opp. 

Fuglene fra dagen før var på plass. De kom flyvende og kaklet i vei med full konsert da de gikk ned for landing. 

Da var det ikke noe interesse for å sove lenger den morgenen.

Det skulle nemlig fiskes frokost. Jeg var glad jeg hadde kjøpt med et par pakker med polarbrød, for ellers hadde vi blitt sultene iløpet av dagen.

Kenneth var heller ikke helt gira på fisking før klokka sju på morgenen.

Storfiskeren fant ut at kanskje fisken beit mer litt lenger ut over dagen. Så hun gikk med på å lage seg litt frokost før hun fortsatte fiskingen.

Hun er riktig flink til å lage maten sin selv

Jeg kunne tenkt meg å holde soveposen litt lenger for det var ikke mange gradene så tidlig.

Nordpaddene satt som perler på en snor rett ved land.

Det ble mye vegetarkost på kroken denne dagen, enten på bunnen eller i terrenget. Sofie var litt ujevn i sveivingen sin, så da gikk spinneren litt dypt i vannet.

Padda var oppe i vannkanten og trakk luft, før den sank ned på bunnen igjen.

Imponerende tålmodighet på den der.

Etter hvert som sola kom over åsen så kjente vi varmen komme, Da forsvant ett og ett plagg ganske raskt.

Det ble tid til litt leiking også.

Varga følger med på leiken

Det kunne ikke brydd Bella mindre

Hanpadda hadde funnet seg en hunpadde og kloret seg fast på ryggen hennes

De hadde svømt rett over sena som markestanga hadde, så det ble et redningsprosjekt 

Mens vi ventet på at Ingrid og Ludvig skulle ta seg en tur opp igjen ble det bondegård med både griser og sauer.

Det ble noen besøk av dyrlegen, for beina løsnet ganske hyppig på disse dyrene.

Sofie samlet kongler og bestanden økte

Sjekking av markestanga for å se om paddene hadde dratt av gårde med sena igjen.

Stolt jente som flytter padda vekk fra sena

Paddene var nok glade da vi dro hjem så de fikk parret seg ifred

Det er viktig at barna får lære om naturen og ikke minst hvordan man behandler dyr. 

Takk for turen alle sammen, vi finner nok snar på noe nytt.

Ei natt på Dalbo

 

Natt til første mai skal det i tradisjon tro ligges i hengekøye med Sofie. Ingrid har vært med hun også, men i år var Ludvig litt liten til å overnatte ute, så de dro hjem på kvelden og kom igjen på formiddagen igjen.

Kvelden før hadde jeg og hundene vært på en liten rekogniseringsrunde for å sjekke solforholdene på kvelden. Vi hadde et par alternativer, men enten så var det tidlig solnedgang, eller bråkete. Bråk er jeg litt ømfintlig på når jeg skal kose meg.

Valget falt på en gapahuk på Dalbo, en liten odde på Langvannet som ligger i Brekkebygda. Når man skal ligge i hengekøye er det kjekt å ha et sted å oppbevare bagasjen om natta. Vi valgte et sted vi kunne simpelthen kjøre helt fram for å gjøre det litt enkelt for Ingrid med Ludvig i vogn.

Etter jobb på torsdag stakk jeg bare innom hjemme og plukket med meg litt mat fra kjøleskapet og hundene. Resten var ferdigpakket kvelden før. Jeg var litt usikker på om det var noen på plass ved gapahuken allerede, det var jo tross alt langhelg siden 1. mai var en fredag.

Jeg hadde rekt å pakke ut og henge opp hengekøya mi før Sofie valset inn i leiren med sekken sin. Hun gledet seg stort og hadde virkelig forberedt seg.

Hundene tok litt av når Kenneth kom, så da måtte det hilses på før det ble gjort noe annet.

Jeg hadde tatt med en håndfull skinnfeller, selv om det var mange og tjue varmegrader på dagtid, så blir det kaldt på natta så tidlig på året.

Ludvig var aktiv og både armer og tunga gikk.

Bestemorprivilegiet er å kunne kose seg når anledningen byr seg. Jeg og Sofie er veldig flinke til å kose oss, så nå er det bare å lære opp Ludvig i å kose seg også.

Gleder meg til mange flere turer med disse framover

Jeg får si som pappa pleide å si når jeg var liten, "Lurer på hvordan middelklassen har det nå"

Kvelden nærmet seg og det var på tide å pusse litt tenner på Sofie.

Man må benytte enhver mulighet for kos. Best å sitte på armen når vasken er så stor når man skal skylle tannbørsten. 

Padder stiller mannsterke på disse tider av året. Det gjorde de når vi hadde hengekøyetur natt til 1. mai i fjor også. Ta en titt på innlegget og se filmer av froskene i fjor ved Åbbortjern,

Kveldskos for leggetid, det er ikke enkelt å sovne når sola ikke har gått ned ennå.

Ingrid koser seg også med Ludvig. Det må rapes etter at man har spist... mår slutter man med det?

Køyekos

At hun sovnet i både solskinn og med skvaldrende kanadagjess er egentlig imponerende.

Hundene hadde mer enn nok å følge med på. Det ble en kveldstur på dem bortover veien før set var på tide å krabbe ned i soveposen.

Når sola gikk ned og da kom myggen i hopetall. Det var faktisk så mye mygg som stimlet sammen på snuta til hundene, så da var det bare å lempe de inn i bilen. Det ble ganske kaldt i løpet av natta også, så det ble et varmere alternativ for dem også.

Fuglene var veldig nysgjerrige på oss. De tok seg noen runder, men endte alltid opp i nærheten av leirplassen igjen. Mer eller mindre kaklende.

Sola gikk ned, men det holdt seg lyst lenge etterpå.

Kanadagjessene nøt også de siste solstrålene

Når unga sov så ble det fisking på foreldrene. Jeg har nemlig ikke tålmodighet til slik aktivitet.

Virkelig godt med myggnett.

Godt det er noen som er mer tålmodig enn meg her i verden.

Så kan man jo si at komikvelden startet så smått. Til tross for en heller mislykket testing av utstyret for noen uker siden, ja så gikk Kenneth for den nye hengekøyesaken sin. Jeg la igjen nyanskaffelsen hjemme og gikk for den gamle hengekøya og tarpen jeg fikk av Patran til jul.

Det ble mye latter og konklusjonen ble vel at Ingrid hadde fått seg ny hengekøye.

Ingrid stakk hånda ned i vannet og Nordpadda svømte rett inn i hånda hennes. Og når hun løftet opp hånda så holdt den seg skikkelig fast.

Jeg prøvde å lirke på frambeinet, men at noen med så små bein kan være så sterk er helt utrolig!

Men tilbake i vannet hadde den ikke lyst til heller,

Når det begynte å skumre kom fullmånen over åskammen. 

Grillkullet holdt lenge, så Kenneth fikk varm nattmat

Vi krøyp opp i køya i elleve tiden og fullmånen lyste sterkere enn hodelykta til Kenneth.

Det var bare å justere soveposen så en ikke ble blendet. God natt fra Langvannet og velkommen mai måned.