Tegn på høst

Når jeg forventet en aldeles nydelig solnedgang, for sola var knall rød når den nærmet seg at dagen var over. Men når den forsvant bak åsen, så ble det bare mørkt. Ingen flammende rød himmel der nei. Andre ganger kan det være veldig grått, men når sola har forsvunnet så kommer det den knall røde himmelen som holder seg lenge. Nei man må nesten være klar med fotoapparatet hele tiden. Skulle hatt det i hånda 24/7.

Nå er den intense sommervarmen over for i år. En morgen jeg dro på jobb viste gradestokken i bilen kun tre grader, Jeg var glad jeg hadde tatt inn potteblomstene som jeg har hatt på verandaen på kvelden. Nå kan de få stå i vinduet inne isteden. Ferskenplanta skulle ha det lunt, så da setter den nok ikke pris på nesten kuldegrader på natta.

Det er mye det er slutt på for i år. Det er over med badesesongen. Det er over med soling og varme kvelder på verandaen. De siste kveldene har ikke verandadøra stått på gløtt engang. Det er nok ikke lenge før en må begynne å fyre i ovnen når man kommer hjem fra jobb.

Hailey er ikke fult så ivrig på lettere ulent terreng lenger, vi må nok komme igang med langturer igjen. Hun var jo skikkelig sprek tidlig på sommeren. Vel og merke det var vi vel alle. Men det å komme i gasng igjen etter uker med minimalt av aktivitet. Ja det er bare å komme i gang igjen, ta seg selv i nakken og legge planer.

Det er ikke mye vann i elva, så vi hadde vel egentlig trengt litt mer regn før snøen kommer. Men forhåpentligvis kommer den ikke før 3-4 måneder. For når det nærmer seg jul så må man ha snø.

Humlene samler inn siste rest av nektar fra sommerens blomster.

Blåknapp er en flerårig urt i kaprifolfamilien som blir mellom 20 og 60 centimeter høy. Plantene er hårløse og har hele blader. Blomsterstanden er en halvkuleforma samling av blåfiolette blomster. Blåknapp vokser på fuktige steder i lavlandet til Nordland. Blåknapp blomstrer seint på sommeren, gjerne lenge utover høsten. Den beslekta og snarlike rødknapp blomstrer på forsommeren.

Humlebolet jeg hadde ved verandaen har det ikke vært aktivitet i på mange uker. Spørs om vepsen klatte å jage dem når de var for intense, før jeg fant jordvepsreiret på seinsommeren. Håper de klarte å legge noen egg som er klare for innsats til våren.

Når duene samler seg på strømledningene i morgensola, da er det høst da. Fuglene samler seg i store flokker før de flyr sørover.

Tåka som ligger over elva på morgenen når jeg drar på jobb. Det betyr at vannet er varmere enn det lufta er.

Jeg har kamera i bilen igjen, nå er det ikke kokende hett på dagtid så jeg slipper å ta det med meg inn på jobb så batteriet holder mer enn ut dagen.

 Det er trist å tenke på at det er mange måneder før kveldene kan nytes på verandaen igjen. Noen middager får jeg kanskje til.

Fordelen er at barnehagen har startet opp igjen og da blir det henting av Rørebøtta en gang i uka igjen.

Hva vi finner på varierer fra gang til gang. På onsdag var det sandkasse og grus i bøtter som var mest gøy.

På vei tilbake for å lage litt middag, så var uthuset åpent og da måtte det kjøres litt traktor.

Det er mange spaker og knapper som man kan trykke på der.

Middagen spist, is til dessert og en drøy halvtime i badekaret for å vaske håret. Da er det godt å kose Oliver foran barnetv for å roe ned litt til kvelds.

Sist jeg var på butikken så jeg at solsikkene hadde slått ut i blomst. Så vi stoppet der, slik at vi kunne plukke med oss noen.

Sofie ville ha med noen til Ingrid, for hun liker solsikker veldig godt.

Solsikker er ganske tunge blomster, så hun måtte slite litt tilbake til bilen, før hun spurte om ikke jeg kunne bære dem litt.

Når jeg kom hjem krysset jeg fingrene for at jeg skulle rekke en runde oppe i havna før regnet kom. Det rakk jeg med god margin. Det regnet ikke før det var blitt mørkt.

I skauen ble man påminnet om at høsten banker på. Der var mye av blåbærlyngen begynt å få høstens farge.

Men mesteparten er ennå grønn

Vi kikket etter kantareller, men så ikke en eneste en på hele runden

Litt snø nå, så hadde vi gått rett i julestemning.

Jernnettene betegner en periode i slutten av august, da bøndene fryktet at tidlig frost kunne ødelegge kornet før det ble skåret. Den reelle faren for at kornet kan fryse, er generelt sett større jo høyere opp mot fjellet og jo lenger nord gårdene ligger. Det kan imidlertid også være lommer med kaldluft nede i dalene. Jernnettene er et kjent fenomen både på Østlandet og i Nord-Norge. Mange steder regnet man med at høsten kom med barsok 24. august og et uvær som kunne gjøre skade på åkrene. Dagen kunne derfor bli kalt Bertil brytestrå. På Helgeland ble det sagt at «barsok-frost er det verste været i året». I Salten skulle skuronna være ferdig til barsok. Her ble jernnettene tidfestet til perioden 24.–29. august. I Beiarn het det at den første jernnatten startet den 27. august og den tredje og verste kom natten til Johannes halshoggs dag som var den 29. august.

I Østfold kom den første av jernnettene 9. august. I Solør var jernnettene lagt til 10. – 12. august og ble også kalt laurentiusnettene etter helgenen Laurentius, som i katolsk tid ble feiret 10. august. Vanlig tidfesting av jernnettene på Østlandet var ellers 19., 20. og 29. august.

Nyt høsten, håper den blir lang og varm uten regnbyger og vindvær. 

Turbostien ved Lerbergsetra

Varga etterlyser aktivitet i sommervarmen. På søndag var det siste feriedagen min og det var spådd knallvær. Kenneth og Ingrid hadde lyst til å ta en sopptur, og Sofie ville ha med bestemor. Jeg mente jeg hadde lest noe om en tursti for unger i nærheten av Lerbergsetra på Holleia. Der hadde jeg aldri vært, så det ble turmålet.

Vi parkerte der du kan kjøre ned til Engelen om du har nøkkel. Da er det bare noen meter før stien tar av til venstre innover i småskauen.

Turbostier er korte, barnevennlige turstier utviklet av Den norske turistforening (DNT) for å gjøre det enklere for familier å komme seg ut på tur. De er spesielt tilrettelagt for barn, med skilting i barnehøyde og tydelig merking, ofte med et unikt turbofigur for hver rute. Målet er å senke terskelen for friluftsliv og gi barn mestringsfølelse og motivasjon

Stien gikk innover på furumoen med røsslyng i full blomst og hvit mose.

Lerbergsetra ligger i den nordlige delen av Holleia og er lett tilgjengelig. Terrenget er forholdsvis lett, og stien inn både fra Aklangen og Engelen er lettgått. Koselige stier som snor seg flott i terrenget og er morsomme å gå på. 

Fra Lerbergsetra er det gode muligheter for fredelige turer i skogsterreng, og de siste årene har Ask Utvikling og det lokale Idrettslaget, Stranden I.L merket mange nye stier i området (NB! hvit merking som er tradisjon fra gammel av), så her er det muligheter for både hytte-til-hytte tur og dagsturer fra Lerbergsetra både til fots og på ski. Ringerike har 11 turistkoier tilknyttet den norske turistforening.

Planen om sopplukking ble skrinlagt, vi så bare noen gamle giftige sopper. Da ble det blåbærplukking isteden.

Det var flere store steiner langs stien som små jenter kunne klatre opp på og hoppe ned igjen fra.

Det var en liten kilometer før turbostien startet. For den gikk rundt vannet.

Endelig fant vi postkassa med blyanter og avkryssingsskjema. Sofie hadde til og med med sin egen Turbobamse som hun hadde fått av dama på kontoret til turistforeningen i Hønefoss.

Da var vi klare for å fortsette runden. På spørsmålsplakatene var det et spørsmål til barna og ett for voksne.

Halve runden er før du kommer til Lerbergsetra og andre halvdelen er på stien som går på andre siden. Stiene møtes ved postkassa igjen og du legger fra deg blyanten. Avkryssingsskjemaet må du levere på kontoret til turistforeningen.

Det er mange bekker i området som har bruer du kan gå tørrskodd over. Da må det trampes for å se om det bor et troll der. Vi fant ikke et eneste lite troll på hele runden.

Stien er godt merket helt fra veien. Skilting i hvert kryss, så du kan godt lage deg en større runde.

Ny turbotavle med nye spørsmål og Sofie måtte "lese" selv

Når vi nærmet oss Lerbergsetra begynte de små beina å bli litt slitne, så da fikk hun sitte på nakken til Kenneth. Bare å klore seg fast når skoa skulle knytes.

Vi slo oss ned på bordet som sto på setervollen for å spise nista vår.

Der var det mange svære steiner

Den ene ga god skygge til hundene når vi hvilte.

Banan og kanelsnurrer smakte godt

Etter en tre kvarters tid tok vi fatt på siste halvdelen av spørsmålsrunden.

Der kom vi bort til ei stor bru som det var rekkverk på til og med

Stor jente, klarer sjøl! Hun skulle gå foran og skremme trollet så det var trygt for oss andre å gå over brua.

Det var veldig lite vann i alle tjerna og knusk tørt i terrenget. Det kråset alle steder i skogbunnen.

På rekkverket satt en Tømmermann. Tømmermann er en billeart i familien trebukker som lever på døde bartrær. Tømmermannen er en karakteristisk art som er lett å kjenne igjen med de ekstremt lange antenne. I Norge er den utbredt i barskogområder over hele landet.

Det var godt når vi kom inn i skauen og kunne få litt skygge fra alle trærne.

Det var mange tørre stubber og busker der, så tømmermannen hadde nok å spise i de trakter.

Vi nærmet oss slutten på Turbostien og hadde bare igjen det lille strekket til bilen.

Sofie kunne faktisk svare på en god del av ungespørsmålene og vi voksne måtte tenke litt og tippe litt.

På slutten var det et lite stykke med lastbærerspor.

Slike dager må man virkelig nyte, snart er høsten her og da må man straks ha på seg litt mer klær.

Vi var varme etter tur, men alle skogstjerna var det så lite vann i at bunnen var bare kline. Så vi endte opp på Røsholmstranda for avkjøling av 2 og firbeinte. Pink syntes godt denne krokodilla kunne flyttet seg.

Sofie sprutet og Varga fulgte med. De to der er som erteris når det er vann i nærheten.

Forholdsvis mye folk og vår plan var ikke å bade i dag, så badetøy lå hjemme.

Det smakte godt med middag på verandaen når jeg kom hjem på ettermiddagen.