Det er lenge siden jeg hadde hørt om denne renoveringen av taket på dette huset som ligger på Bautahaugen i Hedalen. Når jeg svingte av E16 i Nes i Ådal, ja så var jeg overrasket over at det var så mye snø i fjellene innover mot Vidalen ennå. Der er det praktisk talt skiføre.
Jeg hadde trodd det hadde vært litt mer populært dette opplegget, men jeg var praktisk talt aleine på parkeringa da jeg var der litt før ti om formiddagen. Så var det bare å ta Varga ut av bilen og tusle over veien for å se om vi fant det riktige huset.
Endeleg skal stogo Brakadokka få flistak att! Lenge har tekkinga her vore berre papp, men no er tida komen for ny tekking, slik det var før. Dette skal Jon Rørvik, Kai Olav Vassenden og Dag Harald Vasveen stå for, saman med hestane til Jon, Mabell og Merkur, store fine hestar av rasa Svensk Ardenner.
19 eldre bygningar med gamle gjenstandar frå bygda. Grunnlagt i 1902. Drifta av Valdresmusea sidan 2006. Bautahaugen Samlingar ble grunnlagt under den nasjonalistiske omveltningen rundt forrige århundreskifte. I spissen for å gi folket i Hedøl et eget friluftsmuseum sto kjøpmann Erik J. Bergsrud (1848-1915) og bonden Elling Goplerud (1864-1932). Bergsrud og Goplerud ønsket å skape et varig minne for å hedre tidligere beboere, og de hadde begge stor interesse for hjemlandet, gården og familiehistorien sin.
I 1902 donerte eierne av gården Braka, Gunhild Maria Andersdatter og Gudbrand Arnesen, den gamle dansehallen Jonsrudhaugen som samlingssted og fremtidig museumsområde. Plassen ble ryddet og en flaggstang ble reist. 17. mai 1905 ble det første monumentet reist på Jonsrudhaugen, til minne om «Hedalen-krigerne» som deltok i krigen mot svenskene i perioden 1808–1814.
Senere ble det reist flere minnesteiner, men ikke bare over tidligere Hedalen-beboere.
På en solid, jordbundet stein er kongekronen og følgende inskripsjon hugget inn: «9. november 1905 kom Kong Haakon VII til Norge. Kronet 22. juni 1906». Dronning Maud og Kronprins Olav fikk navnene sine inngravert på en solid steinplate.
Tradisjonen med kongelig monogram og signatur ble videreført da Kong Harald og Dronning Sonja besøkte Bautahaugen 9. juni 2010. Deretter fikk Deres Majesteter navnene sine inngravert på minnesteinen, rett over Kong Haakon VIIs signatur.
En minnestein om den første i Sør Aurdal som utvandret i 1843og de 4 000 som fulgte etter. Det må være 4 000 nordmenn, jeg tror ikke det er 4 000 Søraurdølinger.
Jeg er litt fasinert av minnesteiner. Tenk at noen har gjort så mye at de har fortjent å bli minnet ved en stor stein, en bauta,
En bauta (eller bautastein) er en avlang stein som er reist på høykant, ofte som et minnesmerke over en person eller en historisk hendelse. I overført betydning brukes ordet om en person eller noe som står støtt, er urokkelig og har stor betydning
Det er et flott sted. Men stort sett et sted du bare kjører forbi. Jeg har ikke vært der tidligere for å se på området.
Det er mange informasjonsskilt rundt på hele området,
Sikkerheta er i høysetet
Så synd de ikke har ekte skigard på et slikt sted, de har jukset med ståltråd.
Så kom jeg ned på plassen der Brakadokka var, som skulle få nytt tak.
Hestefyren var litt forsinket og jeg og Varga fordrev tiden med hvitveisposering og en liten tur på butikken.
Vi fant oss en benk og satte oss ned for å se på at mannfolka jobba på taket. HMS'n er litt strengere i 2026 enn på 1800-tallet.
Halve taket var lagt før vi kom. De hadde hatt kurs noen dager for å lære teknikken.
Varga fulgte med på en Schäfer. Det var jo nesten ikke en eneste firbeint å se der. Er det bare "byfolk" som har hunder.
Den var utrolig god!
Fordelen med å være tidlig ute og hestene var forsinket, så får man med seg forberedelsene.
Tilslutt så kom Cæsar bort og de to fant skikkelig tonen.
14 måneder og en gentelman
Kniven på høvelen sjekkes.
Lokalavisa var på dokumentasjonsrunde
Så dukket hestene opp og showet kunne starte.
De gjør seg klare
Etterhvert kom det ganske mange tilskuere
Det gikk overraskende raskt. Nesten som en varm kniv i smør. Bare se på filmen nedenfor, så ser du hvor enkelt det gikk.
Hestene ble ikke svette engang
* *
Vellykket oppvisning
* *
Flisene ble samlet sammen og jobben vurdert
Så ble de lagt i press
På veien hjem stoppet jeg på Veikroa på Nes i Ådal og kjøpte meg middag. De har utrolig god mat der.
På ettermiddagen ble det en snartur innom disse to, så gikk vi på kafeen i regnevær og kjøpte oss soft ice,

That was an interesting history lesson and a nice place. Those horses are amazing!
SvarSlettWhat a delightful place to explore. You dinner looked so good. Yummy.
SvarSlettYou and the babies are most precious.
Thank you for joining the Wordless Wednesday Blog Hop.
Have a fabulous Wordless Wednesday, Lillian. Scritches to the furbabes. ♥