Endelig på tur igjen med pelsdottene

Jeg kjeder meg ikke jeg altså når de er borte på jobb og på skole. Mamman til mamsen er her flere ganger om dagen for å lufte meg og se om jeg trenger noe. Stort sett så trenger jeg kos da...

Etter at mamsen hadde vasket hus i dag, så ble det tur på meg også sammen med de andre. Kjekt med fridag for mamsen, da kunne jeg bli med. Når de går tur etter jobb, så er det stort sett mørkt og da har ikke mamsen oversikt over meg og hva jeg kan surre meg inn i. 

Mamsen tok på litt ekstra bandasje også fikk jeg beskjed om å holde meg der det var tørt, så skulle turen gå bra mente mamsen. Ja for nå har jeg gjort som mamsen og dyrlegen har sagt. Jeg har begynt å tråkke på foten min. Det gjør ikke vondt lenger, enda jeg ikke får smertestillende tabletter lenger heller. 

Beinet mitt var ikke noe hinder ute i terrenget heller. Det gikk så det suste hele tiden. Kjempegøy å kunne løpe i skauen igjen. Mamsen sa at jeg hadde fått beskjed om å holde meg rolig i 10 dager, men det er jo rundt regnet 10 dager nå vel mamsen? 

Jeg og Lady er ganske fine sammen...

Vi satte oss ned i en skråning så jeg fikk hvilt beinet mitt. Det var litt godt, til og med de andre pelsdottene la seg ned for å kose seg i den varme sola sammen med meg. Kjempehyggelig er det å komme hjem etter en sånn tur, da er det bare å legge seg til tørk og sjekke nettet litt. I dag var det veldig hyggelig, for jeg hadde fått en kjempe omsorgsfull hilsen av Kasper, kaspermatten, og alle kattene som han deler hus med. Blir varm i hjertet mitt når andre tenker så fine tanker om meg og mamsen.

Siden jeg var blitt så våt, så fikk jeg ny bandasje på såret, på med genser så jeg skulle få igjen varmen og så krabbet jeg inn i hula som mamsen har laget til meg når hun vasket i dag. Litt ommøblering så ble det en fin krok til meg. 

Naturen by night...

Kveldsbad i oktober

Nedre Kollsjø'n

Litt uvanlige bilder når en ikke tar bilder på dagen i solskinn. På kvelden kommer tåka sigende over vannet og en får en trolsk stemning.

Når man er ved vann med flat coated retrievere så er det ikke noe spørsmål om en kommer til å få med seg våte hunder hjem.

 Det er et faktum.

Det meste speiler seg...

Nydelig mild kveld... snart kommer vinteren.

Her skal ingen gå tørste hjem igjen

Så drar vi hjem igjen ...

Mamsen som sykepleier

Såret mitt må skiftes på, så i går gjorde mamsen klart på kjøkkenbordet. Klart jeg måtte sjekke hvorfor teppet mitt havnet på bordet!

Mamsen fant ut at hun skulle hente et håndkle, for at jeg ikke skulle få noe hår i såret... så da lå jeg nå der da.

Se så lite pels jeg har på labben min, det kommer til å bli kaldt til vinteren det! Så nå har jeg satt igang mamsen til å strikke genser til meg med laaaaaaaaaaaange bein. Jeg vil ikke fryse altså.

Det ble litt på kryss og tvers som dyrlegen måtte så, men mamsen tror det gror fint igjen så jeg blir akkurat som før. Både poten og kloa mi som er litt oppe på beinet har det gått helt fint med. Patran måtte holde meg litt rolig, for jeg skulle jo sjekke jeg også. Når bandasjen endelig ble borte så var jeg jo nødt til det!

Må jo sjekke at mamsen har handlet inn brukbare saker til å bruke på beinet mitt.

I dag ble det både kloklipp og skifting av bandasje. Merethe kom for å kose med meg også. Det er litt kjekt å være småsyk da... I går fikk jeg være med papsen for å skrive timelistene hans. Etterpå var vi hos mamman hans og hilste på kattepuser. Pusene var ikke hjemme sist jeg var der, så i går knurret jeg til dem. Ja må jo vise dem at det er jeg som er vakthund når jeg er der og ikke dem. Papsen sa at jeg ikke var sjef der, så jeg måtte ti stille. Hmmm må jo ha lov å prøve meg da...

Det er så godt å få all oppmerksomheten så jeg sovner nesten. Malin har flyttet inn i senga til Patran om natta, siden jeg må ha litt plass til labben min. Helt greit å campere på kjøkkenet om natta. Der har jeg både seng med tepper i, mat og vann. Eneste som mangler er noen til å klø meg og kose med meg hele natta...

Nedre Kollsjø'n

Malin, Tessy og Lady

Malin

Skogstrollene mine

Mounty og Lady

Mounty

Kjøttmeis

Kjøttmeisen hamstrer rognebær til vinteren.

Flotte fugler som en kan høre både sommer og vinter

Full sjekk

Når Merethe kommer hjem fra jobb er det full sjekk altså! Jeg og Tessy må passe på hva hun har drevet med om dagen. Tessy har sagt til henne at hun ikke får lov å kose med andre pelsdotter på jobb, men tror du hun hører da??? Nei, men vi kjenner lukta før hun går ut av bilen vi altså. Merethe har koset med både voffepelsdotter og fresepelsdotter. Akkurat som det er DET hun får betalt for å gjøre om dagen. Så i kveld skal Tessy virkelig ta henne fatt litt og fortelle henne hvor skapet skal stå! Slutt på all pelsdottklapping av andre pelsdotter enn de som bor her! Så det så!

Hvor er musa?

Når vi er på jordet så er det full leiting etter mus og andre småkrek som bor på jordet.

Hundene har ikke leitet etter Ada, de tror kanskje hun er på besøk hos noen kanskje. Ja for det er ikke noe uvanlig at det er en eller annen av hundene som er på besøk hos noen noen dager. Alle som går i flokk trenger å ha litt alene tid for å bli sosiale og trygge på egenhånd.

Siden Ronja ble skadet så virker det som om hundene skjønner at de skal ta det litt rolig med henne også. En og en fikk komme på sykebesøk på kjøkkenet, siden Ronja har flyttet inn der. Hva som har skjedd kan du lese om på Ronjas side. I dag var Ronja såpass form at hun fikk være med ned på jordet. 

Alle som jobber litt trenger ett lite pusterom i aktiviteten. Pappa kvister langs jordekanten og da må jo hundene ta seg en tur for å sjekke hva han driver med.

Lady blir mer og mer lik Ada.

Mamsen sier jeg må tråkke på beinet mitt...

Ja så får jeg vel det da siden dyrlegen sa det samme. Tror nesten jeg må begynne å høre bitte litt på andre... Det er lurt sier mamsen. Ja og jeg er jo smart! I hvertfall heretter...

Mamsen synes det var på tide at jeg fikk være litt ute sammen med resten av pelsdottene i dag. Ja det er jo litt ensomt å bare være ute alene, eller stå i hundegården. Men i dag så fikk jeg være med ned på jordet med de andre.  Jeg må jo lee meg litt for å få kommet på do, kan ikke bare ligge i senga mi på kjøkkenet da.

Greit å være på litt lenger tur enn gårdsplassen. Må jo sjekke ut terrenget om det har skjedd noe siden tirsdag. 

Jeg måtte jo sjekke hva pappan til mamsen drev med siden han bråkte så veldig. Og når han er i nærheten, da blir det kos da!

Det blir ikke så mye leiking da, men jeg prøver å holde følge det beste jeg kan.

Etter en sånn tur så trenger jeg å hvile.

Blir her jeg så kan dere gå en lang tur i skauen dere...

Sjekk hos dyrlegen

Jeg ble med mamsen på jobb i dag for vi skulle til sjekk hos dyrlegen og så skulle jeg få ny bandasje på såret mitt.

Denne gangen fikk jeg rød bandasje. Dyrlegen var veldig fornøyd med at såret hadde begynt å gro og ikke væsket. 

Etter to dager på kjøkkenet hvor jeg stort sett har liggi i senga mi og sovet, så er jeg i bedre form i dag. Jeg klarer fint å komme meg fram på tre bein. Dyrlegen sa at jeg måtte begynne å bruke beinet mitt nå, men det har jeg ikke lyst til. Selv om hun bandasjerte så poten min kom fram, så liker jeg best å ikke støtte meg på den. Det gjorde litt vont når dyrlegen klemte på beinet mitt i dag, men hun skulle bare teste om jeg kjente noe så det ikke var noen nerver som ikke fungerte.

På kvelden når de andre pelsdottene har fått turen sin og roet seg til kvelds så får jeg være ute i stua. Jeg må jo ha litt liv rundt meg også. Til å begynne med lå jeg bare ved siden av mamsen i sofaen, men i dag så tuslet jeg litt rundt på golvet også. Alle pelsdottene snuser veldig på meg og synes veldig synd på meg. De vasker meg og passer på at jeg har det bra. Når vi er ute for å tisse samtidig, så må jeg være i hundegården. Da løper dem meg ikke over ende og jeg slipper å gå i bånd. Jeg er jo ikke så raskt til å flyte meg om de skulle komme i full fart, så da er det best sånn sier mamsen. 

Når mamsen hadde vært på do, så hadde jeg klart å komme meg opp i stolen min helt på egenhånd. Mamsen sa at jeg ikke måtte være så veldig modig, så jeg datt ned og slo det vonde beinet mitt igjen. Nei, jeg nei, jeg er ikke noen nybegynner på tre bein lenger heller! 

Stor takk til Ringerike Dyreklinikk

Når jeg for tredje gang denne uka var på Ringerike Dyreklinikk med hund, så må jeg si at jeg har et helt unikt dyrlege team i ryggen for mine hunder. Setter stor pris på dem og er dem evig takknemlig. Om man er der i den ene eller andre anledningen så blir man mottatt som en venn. De ringer for å høre hvordan det går med hundene når de har vært der når ulykken har vært ute. Både når Rambo ble bitt av hoggorm, da det var uvisst om han ville klare det natten igjennom. Når jeg var så uheldig å kjøre over Ronja, da hun virkelig hadde englevakt. Når hundens dager er over, så stiller de opp og gir en verdig avslutning helt på mine premisser. Det er bare å bøye seg i støvet for denne utrolige gjengen som jobber der!

Når livet ebber mot slutten, så er det et valg hundeeieren må man ta sitt ansvar å avslutte hundens liv når det ikke er verdig lenger. Vi fortjener alle en verdig avslutning. Vanligvis så slipper "vanlige hundeeiere" unna med den store sorgen hvert tiende år eller så. Men har du flere hunder så har du den store sorgen hvert andre eller tredje år... du har mye glede og hver og en av dem har sin egen plass i hjertet ditt. Du har ingen å miste om du har "en haug" eller om du har bare en eneste en. Men en får tenke på de gode minnene når det ikke blir flere minner å hente. 

Hvil i fred alle mine stjerner...