torsdag 13. juli 2017

På tur i ulvens rike


Ulv, ulv roper dem... ja det er mange som har sett ulven som reker en kilometer eller så fra der jeg bor. Det er mange husdyr som går ute på beite der, naboer har høner som er ute, hester som gresser og kviger på skauen. Men ikke ett dyr er drept eller skadet. Lokalavisen slår opp saken, og en som ikke er bonde lenger står fram som veldig engstlig. 


Ulven er sett flere netter og tidlig morgner, men den stikker så fort den blir sett. Enten ned over jordet eller oppover i skauen. Jeg synes ikke det er noen grunn til å være engstelig før den faktisk har vært slem med en eller annen. I årevis har det alltid vært bjørn som har streifet forbi, ulv har det også vært sett flere år tidligere uten at en har merket det på annen måte enn at en eller annen tilfeldigvis har sett den. Det er ikke lenger siden enn i vår at jeg så gaupespor i snøen rett oppe i skauen her. Det er faktisk slikt en må reine med når en bor litt landlig til. Takke meg til ville dyr enn skumle utilregnelige overfallsmenn som lurer i bakgårder. 



Ulven går videre som den alltid har gjort, det er ikke noe som skulle tilsi at den skal slå seg ned her i bygda og skaffe seg Fru ulv og lage ulvefamilie. Skal en gå rundt og være redd så får en gjøre noe skikkelig galt så en havner på glattcelle i fengsel. Der er en trygg, men jeg vil tippe at det ikke er særlig koselig der. Litt spenning i hverdagen må man da ha.


Den var observert natt til i går, og på formiddagen i går. Jeg gikk tur over det jordet i går, midt på dagen. Jeg kommer også til å gå tur over det jordet de kommende dagene, og ukene. Jeg kjører den veien til og fra jobb hver dag, kanskje jeg skal ha med meg fotoapparatet framover så jeg kan ta noen flotte ulvebilder.


Litt merkelig at den blir observert på så si samme stedet flere dager på rad, men det er vel mange saftige mus der da. Men en streifer er ikke på samme stedet lenge, så til neste uker er den nok i en annen kommune eller fylke for den saks skyld.


Ellers så har jeg ikke gjort så mye i dag. Laget fisk til middag i dag, ovnsbakt steinbitt for å glede Leif. Jeg kan egentlig ikke fordra fisk, kan til nød strekke meg til seibiff eller noen panerte saker. Men innimellom så må jeg jo glimte til med noe han setter stor pris på også, for han spiser jo det jeg synes er veldig godt, men som han ikke liker noe særlig. 


I kveld satte jeg meg ned for å se på serien "alle" snakker om som går på Nettflix. "13 Reasons Why" . Nettflix er ikke en ting jeg er bevandret i, så en liten innføring fra Patran trengtes. Vi hadde Viaplay for noen år siden og da så jeg de siste sesongene av Lost, som jeg skippet på Tv når den gikk der. Hadde egentlig holdt med å spole til siste episoden, for det var jo bare vas i mellom. Serien sluttet med at alle skjønte at de egentlig hadde dødd i flystyrten da de ble samlet i kirka. 


Siden det skal komme en sesong 2 av 13 reasons why, så må jeg jo ha sett den første sesongen for å finne ut om det er noe vits i å se mer. Jeg har sett fire episoder hittil, så det er kanskje litt tidlig å dømme serien, men den første episoden er den beste hittil. Dette skal liksom være oppklarende om bakgrunn til at folk tar livet av seg. Med en hovedperson som har fått til sendt en bunke kassetter som skal leveres videre når en har hørt på dem. Den andre hovedpersonen er død, og forteller sin historie gjennom disse kassettene. Etter fire episoder har jeg ennå ikke funnet en eneste grunn til at hun skulle ta livet sitt. Poenget med serien er sikkert alle de små tingene som skal bli til den berømmelige dråpen som får begeret til å flyte over. Men det var jo ikke den dråpen sin feil, begeret var allerede fult når den dråpen kom.


Patran har sett serien og lurte på om det var en serie for meg, for vi har ikke akkurat samme smaken på hva vi ser på. Hun foretrekker varulver, zombier og annet svada stoff. Jeg liker det som er sannsynlig og litt spennende. Ting som ikke gir seg selv ved første øyekast. Men når en først har sett så må en vel se seg ferdig, så en ikke lurer på hva som egentlig kommer fram i de siste episodene. 


Når en vet at det er en ende på det, så¨trenger en ikke å starte opp på sesong to. Slike sesong ting som blir til fordi den første sesongen fikk så mange seere blir sjelden bra. Folk skal stort sett dra ting litt for langt om det gjelder serier eller reality programmer. 


I morgen er det Urbane Totninger, så jeg får vel ikke sett resten før til helga.

onsdag 12. juli 2017

Effektiv fra morgen til kveld


Jeg tenker best når jeg er aktiv og i dag har jeg virkelig vært litt i overkant effektiv. Jeg sov lenge i forhold til det jeg pleier når jeg skal opp på jobb. Merker godt når en står opp ti på seks mot en kan sove til en våkner i halv ni tiden. Da var det opp og lufte hunder, litt mat skulle de ha også. Med vel spist frokost for meg og dem, så ble det handling med mamma i Hønefoss. Litt mat må man ha. Jeg kjørte like godt fra hele handlelista mi, så det var noe som ikke ble med hjem gitt.


Mamma var godt fornøyd med en liten sightsing så hun fikk det hun trengte også. Vel hjemme igjen så satte jeg på en vaskemaskin med sengeklær. Alltid godt å legge seg i reinvaska sengeklær, men den planen skar seg litt. Det var solskinn og skybrudd om hverandre flere ganger i løpet av dagen, så sengeklærne ble ikke helt tørre før de ble våte igjen. Ved åttetiden i kveld gav jeg opp og hang dem opp på klesstativ inne, la på sengeklær fra skapet på senga og konkluderte med at jeg kanskje vil ha mer flaks neste gang.


Jeg vasket huset samtidig og hadde hengt ut tepper og hundetepper på hundegården og på rekkverket på verandaen. De klarte seg sånn noenlunde bra vær messig, bare litt klamme. Så med noen timer under tak gikk det ann å ta de inn på plass igjen. Filleryer og slikt tørker raskt når de kommer inn.


Med reint hus var det på tide å trimme de firbeinte også. Hundene hadde vært løse når jeg hengte opp sengeklærne på snora, så skulle jeg bare på do før jeg fant med tørre sokker. Når jeg tok fram sokkene så så jeg jammen Mounty på tur helt nederst i bakken i godt driv. Jeg kastet meg på verandaen og fikk stoppet han og fikk han opp igjen. Hadde det vært riktig så skulle han jammen fått stått hjemme i hundegården når vi andre gikk på tur. 


Kan ikke skjønne hvorfor han har startet med det tullet der, han blir bare verre og verre også. Om jeg slipper øynene av han i to sekunder så ser han sitt snitt til å stryke på vift. I vinter så gikk han bare til naboen for å kose med katten der, men sist han var på vift så hadde han gått over riksveien og var på tur på andre siden. Det er slett ikke greit, så i det siste har jeg hatt han under oppsyn. Han benytter enhver anledning til å stikke, så nå er det helt slutt på at han er ute på egenhånd.  Jeg tok en runde over på andre siden før jeg gikk over hengebrua og hjem. 


Da jeg kom hjem så kom det jammen en regnskur, så jeg hadde flaks med den runden. Da skinte sola og hundene fikk seg et bad i Væla som de pleier. Alltid godt meg litt drikke og avkjøling før vi starter på hjemturen. 


Vel hjemme var det på tide å starte på middagen. Ovnsbakte poteter og grønnsaker med hvitløksmarinert svinefile. Skikkelig gorme måltid. Jeg liker ikke å lage mat, så det er veldig sjelden jeg gjør meg skikkelig i flid med et måltid. Det blir stort sett noe helt vanlig og enkelt.


Når jeg var på tur med hundene tenkte jeg over geocachingen og kom til den konklusjonen at det er mer irritasjon enn glede, så da gir jeg meg med det. Jeg logget inn en siste gang i dag og slettet varsler og automatisk fornyelse av abonnementet. Det utløper i februar, så jeg har lang tid på å ombestemme meg. Men akkurat nå så er dette det beste. 


Jeg har mer enn nok av annet å bruke tiden og energien min på. Kanskje jeg finner på noe helt nytt også, man kan aldri vite. Jeg har i alle fall en ting som jeg skal bruke tid på framover og på sikt så er det også et mål langt der fremme. Fortsettelse følger utover høsten og vinteren.


Når jeg har vært så flink i dag, så kan jeg bare slappe av i helga. Maleprosjektet er avsluttet, huset er reint, sengene er skiftet på og maten er handlet inn. Det gjør at jeg slett ikke har noe jeg må gjøre, jeg kan bare gjøre ting jeg har lyst til å gjøre. Da er det bare å tenke på hva som tiden kan brukes til. 


Det er et par ting som er bankers, det er fotografering og turer med hundene. Merethe kommer hjem på fredag, for hun har jobbing i helga. Jeg plukker henne opp i Hønefoss etter jobb på fredag, før det bærer i vei til Melkefabrikken på Kapp for å se på Urbane Totninger. Det er tredje året vi har billetter og er det samme standard som tidligere, ja da blir det bra.


To arbeidsdager til nå, så er det jammen helg igjen!

tirsdag 11. juli 2017

Sommer i veikanten i alle fall


Tessy følger nøye med i humleutviklingen ved hagedammen, plutselig dukker det opp noe spennende som ikke var der i går.


Det er ikke stort annet enn veikanten som minner om sommer, temperaturen er i alle fall ikke noe en kan kalle sommer. Det er ikke mange dagene jeg har hatt på med sommerklær hittil i år. Kort ermet genser er vel så langt jeg har strekt meg. 


De siste dagene har årets humlebarn funnet veien ut i verden. 

* *

Så her er det virkelig summende sommer. Som regel så kommer humlene litt lenger ut på sommeren enn de er i år. Det må ha vært en vellykket vår og klekketid for dem i år.


Tessy gleder seg til Merethe kommer hjem på fredag. Da blir det noen uker med kos før Merethe skal starte opp i ny jobb. Da er det ikke sikkert hun kommer hjem så ofte som når hun var student. Blir spennende nå å se om de finner en leilighet som de kan ha med seg Tessy til.


Her en dag så snakket jeg med en parkeringsvakt. Jeg har ikke mange apekatter på telefonen min, men Easypark DEN har jeg sans for. Om man blir forsinket så kan man bare forlenge parkeringen fra telefonen. Man slipper å ha med lommebok med penger eller kort. Fjellinjen er også en grei sak å kjøpe til frontruta i bilen. Alt som forenkler ting og samtidig virker, alltid! Det har jeg sans for.


Så når jeg parkerte på sykehuset sist så gikk jammen en sånn parkeringsvakt rundt på parkeringen. Jeg er jo litt nysgjerrig da, så når jeg har muligheten til å snakke med noen som jeg forventer har mer greie på ting enn meg. Ja da benytter jeg muligheten til å kanskje plukke opp en ting eller to.


Hvem har vel mer greie på parkering enn en parkeringsvakt? Denne parkeringsvakta var slett ikke så ivrig som en humle, så jeg gikk bort og spurte hvordan han i all verden han kunne vite at jeg hadde betalt eller ei nå jeg ikke har lapp i ruta som i gamledager. Da dro parkeringsvakta opp en snedig sak fra lomma si. Der hadde han en liste med bilnummer som var i nærheten som hadde benyttet seg av Easypark. Betal nå, sa han. Så trykket jeg på skjermen på telefonen og klikket inn både bilnummer og parkeringsnummeret. Bekreftet ønsket tid, og wups så poppet mitt bilnummer opp på skjermen hans. Snedig.


Det var dagens oppfordring.


I morgen er det fri fra jobben, så får en se om en finner på noe spennende. Jeg skal lempe Leif ut av senga i fem-tiden, så skal jeg sove helt til jeg våkner av meg selv! Jeg bør ta meg en tur til Hønefoss og handle inn litt til kjøleskapet, og kanskje en ting eller to til fryseren også.

mandag 10. juli 2017

Store forhold


Hos oss er vi ikke redde for at hundene skal få for lite vann når det er varmt om sommeren. Vi fyller opp vannskåla, så kan de drikke seg utørste. Mounty er ingen badeløve, men nøyer seg med å vasse. I bassenget svømmer han ikke mer enn han må, for å si det sånn. 


Vi har også vannskåler i cocker størrelse... Ronja sier heller ikke neitakk til en svømmetur, men liker best å svømme aleine. Flatene kan bli litt i meste laget for en liten cocker på dypt vann.


Ellers i dag så har jeg vært riktig så flink. Jeg har rensket hele verandaen og vasket golvet der både med vannslange og såpe. Kastet gamle tepper som lå der og lagret vekk trampolinen, tenk Patran ville ikke ha den opp i år. Det er ikke få timer hun har hatt på den hver sommer i hele oppveksten. Det er nesten litt vemodig å legge den til lagring og ikke sette den sammen.


Lady og Tessy er ikke vonde å be når jeg tar fram tennisballene. Jeg trenger ikke ta fram ballene engang før de er klare til å bade.


Lady har satset allerede før ballen når vannet.


Landingen er ikke alltid like elegant.


Kan kanskje minne litt om mageplask?


Pappa murte opp basseng når jeg var liten, så vi ikke behøvde å ned i elva for å bade litt. Vi pumper opp vann fra elva og fyller bassenget på noen timer. Ved å ikke klore vannet så er det ypperlig for hundene å avkjøle seg på varme dager. Lady er ikke snauere enn at hun tar et bad på egenhånd også.


Lukkemekanismen i snuta fungerer helt optimalt, ingen harking og hosting stort sett.


Alle mine hunder klatrer stige, så de har ingen problemer med å klatre opp badetrappa.


Tessy er ikke fult så gira, hun kan gjerne stå over en runde til tider.


Hun har egentlig samme mageplaskstilen som Lady kjører.


Om den andre er litt treg så tar de gjerne med seg flere baller. Lady får fint med seg tre tennisballer i et jafs.


Det spruter ganske godt rundt dem, så det er ikke til å unngå at kameralinsa får noen drøpp på seg. 


Når det er varmt om dagen er det bedre å slite dem ut med litt ballkasting enn å gå tur i solsteiken. Jeg er ikke så hippen på å gå tur på kvelden, det gjør jeg så mye på vinteren og høsten. Sommerkveldene må nytes.


Når Lady og Tessy hadde fått litt bassengtrening i dag ble det tur på Mounty og Ronja. Vi gikk over på andre siden og innover forbi Saraplassen. Der møtte vi på en stor kvigeflokk, så vi gikk ikke så mange kilometerne. De fikk en avkjølende dukkert i bassenget når vi kom tilbake. Noen rolige svømmerunder så var Mounty fornøyd, Ronja ville ha litt tennisballer. Da storkoser hun seg. Jeg hadde ikke med fotoapparatet da, så Ronjabading får komme en annen kveld.


Ny retning er ikke noe problem, Lady har god kroppsbeherskelse.


Ha en aktiv ny uke, 8 arbeidsdager nå så har jeg en uke ferie igjen!