Livet skjer uansett

Morskjærligheten er en myte som ble oppfunnet på slutten av 1800-tallet. Det eksisterer ingen særegne bånd mellom mor og barn. Å være en god mor avhenger av om kvinnen har evne til å gi kjærlighet og omsorg.

"Noen mennesker ergrer seg over at rosene har torner. Jeg for min del er mer tilbøyelig til å glede meg over at tornene har roser" Det handler altså om hvordan man velger å se det.

Livet skjer uansett...Med sine oppturer og nedturer. 

Ingen kommer unna livet uten litt humper i underlaget... Men det handler altså litt om hvordan man velger å se på ting når det dukker opp. Av og til er det muligens ikke en hump likevel...men en myk liten pute man kan hvile seg litt på...

Muligens er det ikke utforbakke det du ser der du står på kanten...Men faktisk toppen av en oppoverbakke du er nettopp er ferdig med å gå opp..

Det handler om å ikke ergre seg for mye over rosens torner, men heller ta litt forsiktig i dem, og glede seg over resten... Hvis ikke kan man lett utvikle pigger selv...

Du vet aldri hvor sterk du er før det å være sterk er det eneste valget du har...

Når jeg kom hjem i dag så danset det to linerler på gårdsplassen. Da er det skikkelig vår når trekkfuglene kommer tilbake, en etter en. Nå har jeg sett både svarttrost, gulspurv og linerle. Da kommer det nok snart en svale eller to seilende også.

Patran er på overnattingstur ute med skolen i kveld og Leif jobber, så da ble det en tur med hundene i kveldssola før middag i dag. Ved nærmere ettertanke så har det ikke blitt middag enda heller, så da blir det nok ikke annet enn de nudlene jeg spiste etter turen.

Dette ble et skikkelig kose bilde. Morskjærligheten blomstrer.

Oksen var veldig nysgjerrig på meg i dag, jeg ble snuset opp og ned omtrent som når jeg kommer hjem etter å ha hilset på andre hunder. På onsdag ble jeg skikkelig sjekket ut, mye mer enn tidligere. Etter hvert ble han skikkelig så  kosete også.

Når alle var ferdige med å spise mjøl så forsvant de ut i sola igjen. Jeg satte meg ned på huk for å prøve å få noen bilder av dem gjennom gjerdet. Det var da oksen kom og virkelig sjekket meg ut. Jeg la ikke merke til han egentlig før han blås meg skikkelig i øret. Kjære grabban.

Om en har den riktige innstillingen så er det ikke mye som skal til for å glede en i hverdagslivet. Jeg merker at det meste med dyr gleder meg.

Det var ikke enkelt å få de to kalvene på samme bilde, så det fikk bli som det ble.

Den yngste er litt mer skeptisk enn den eldste. Den har jo bare sett meg en gang tidligere.

Jentene kom etter tur for å få litt kos.

Nesten som en klem

Siden de ikke kan holde rundt hverandre så bruker de mulen til å snuse på hverandre isteden.

Den yngste er litt lysere enn den andre kalven. Blir spennende å se om de holder seg slik når de vokser opp, eller de blir mer like etterhvert.

Neste gang jeg kommer får jeg kanskje lov å klappe den.

"Familiefoto" av en dagens familie. Mor, barn og stefar.

Bonusfar som det så fint heter nå om dagen.

Ved bilen sto elghunden for å vente på litt kos før vi dro igjen. Kos på vei inn og kos på vei ut. Hun er jo så selskapssyk og gjør seg til. På onsdag pratet hun litt til og med og inviterte til leik.

Dyreriket festet i kamera

Fri fra jobb og knallfint vær, ute med fotoapparatet mer enn en gang i dag. Tur med hundene og ikke et slag med husarbeid. Må si seg fornøyd med denne dagen. Så får en gjøre en arbeidsinnsats i morgen for å komme mest mulig ajour med det som trengs før alle fridagene i mai. Så kommer juni med to uker ferie, nei nå går det mot bra tider her.

Det har vært mange flotte både sol opp og nedganger, da er det fristende å knipse noen bilder. Det er ikke veldig mange minuttene det er på det fineste, så en må følge med og være ute i rett øyeblikk.

Nå er det forhåpentligvis slutt på saltingen langs veien, så på ettermiddagen tok jeg med meg Hailey for å vaske bilen i automat. Hun har ikke vært med i vaskeautomat tidligere, så det var helt på sin plass. Viktig at de får vært med på mest mulig av aktiviteter før de blir skikkelig voksne. Nå er hun snart 11 måneder så da er det på tide å gjøre alt en ikke har rukket ennå.

Mens jeg var i Hønefoss for å fylle bensin og vaske bil fikk jeg melding av Patran om alt hun trengte til overnattingsturen i morgen. Så da ble det litt handling isteden for tur til fjorden som jeg hadde tenkt. Ja ja drøyer jeg turen noen dager så er det kanskje blitt helt bart der. 

Jeg hadde kamera i bilen når jeg kjørte Patran på skolen i dag, så jeg kjørte Tranbysi'a når jeg dro hjem. Der sto ponniene og koset seg med frokosten sin. Da var det for fristende å stoppe og knipse et par bilder av dem. Jeg skulle være med pappa etterpå for å hilse på kalvene igjen. 

Den ene var veldig nysgjerrig, så den kom luntende bort til gjerdet. Det hjalp ikke så mye, for det var for mye snø mellom veien og gjerdet til at jeg fikk klappet den.

Jeg får svippe innom Kiwi en dag og snakke med Ann Linda når de er ferdige med røytinga og snøen er blitt borte. Da kan det bli knallfine bilder.

Noen av derimot mer interessert i frokosten enn å prøve å hilse på.

Alle bildene av kalvene får komme en annen gang...

Om du elsker noe

Om du elsker noe, og du mister det, og det aldri kommer tilbake til deg, så var det aldri ditt, men om du elsker noe som er ditt, og du mister det, så vil det alltid komme tilbake til deg. Hvor ble livet av? Om jeg hadde valgt annerledes, hvilket liv hadde jeg hatt da?

Hvordan diskutere med en som har tre svar. Kun tre svar, aldri noe alternativ. "Det er sånn det er det" "Skjer ikke" "Dette har du lagt opp til sjøl" Man sluttet etterhvert å prøve, man innfinner seg med at jo det er vel sånn det er da... 

Hvis man går rundt i livet å tror at man er utlært, eller at man vet ALT om noe, bør man tenke seg litt om. Det avslører egentlig bare hvor lite man faktisk vet. Hadde jeg visst det jeg vet i dag, ville livet sett annerledes ut. Du har sikkert hørt det før. " Hvis jeg bare fikk leve om igjen, med den kunnskapen jeg har i dag." Vi har nok alle vært der, tenkt den tanken. Hatt et intenst ønske om å snu tiden tilbake.

Da er det godt å ha en gjeng med pelsdotter som trenger en tur i hverdagen, Når sola skinner så er det ekstra godt. Tenk å kunne gå tur etter jobben etter å ha spist middag og ennå er sola oppe. Den er oppe helt til jeg kom hjem igjen.

Elva åpner seg litt og litt mer for hver dag. Litt og litt varmere blir det også hver dag. Det er jo mye triveligere å gå tur når det er lyst og ikke minst når sola skinner. Når en trives på tur så går tankene sine egne veier. Mange problemer blir løst når tankene vandrer, men innimellom så dukker det opp nye problemer når en tror en har kommet til en konklusjon. Så må man overveie fordeler og ulemper da med disse konklusjonene.

Jeg gikk runden rundt om hengebrua i dag og det er sjelden jeg har møtt så mange både med og uten hund som i dag. Når man møter noen så faller en litt ut av tankesettet, så om en skal ha en skikkelig tanketur så må man aller helst gå i skauen litt utenfor vanlige stier. Med aktivitet og natur så kan en få ut mye frustrasjon, slik at man sparer omgivelsene i det daglige med uberettiga utblåsninger.

Har du noen gang tenkt på hvor lenge et menneske kan klare seg uten søvn?,.. svaret er 50 timer. 50 timer før det begynner å vise psykotiske trekk. Om en har mye å tenke på er kroppen ikke innstilt på å sove, den vil finne en løsning på problemene. Hjernen går på høygir og kroppen klarer ikke slappe av. Du ser på klokka og vet at du burde sove, du skal jo opp igjen dagen etter. Det er ytterst få mennesker som kan legge seg og stå opp som de vil hele livet, hver måned, hver uke, hver dag...

Livet styres av åpningstider og forventninger fra resten av samfunnet. Klart mye finnes på nettet og det er døgnåpne butikker, så det går ann å klare seg i livet uten å ta hensyn til andres innstilling til klokker og tider. Så har du den andre delen, den som bare sover og ikke står opp mer enn nødvendig. Den som bare vil trekke dyna over hodet og ikke forstyrres. 

"god natt

over alle dine gjerningar i dag

det du har leita fram

frå din lærdom

din visdom

di tru

og kanskje din tvil

som ikkje er ein tvil

men berre ditt

store alvor"

Vårens glede

Det finnes livshemmende selvbeskyttelse, og det finnes livsfremmende selvbeskyttelse. Kunsten er å lære seg forskjellen. Frykten for å bli såret, forlatt, mistrodd og avvist kan til tider føre til at vi har selvbeskyttelsesdrakten på, selv når vi ikke hadde trengt den. Dårlige erfaringer gjør at vi til tider beskytter mot det vi hadde trengt for å leve godt. Vi beskytter oss både mot vårt eget indre og mot nærheten fra andre. Noen ganger på gode og nødvendige måter, andre ganger velger vi dårlige mestringsstrategier. Når selvbeskyttelsen blir nærhetens fiende, er det ikke fremmende. Når selvbeskyttelsen bevarer verdighet, evne til nærhet og relasjoner, er den livsfremmende.

Å verne om det fine, sårbare og sterke - selvfølelsen vår, tilhørigheten og relasjonene, er nødvendig i møte med alt som vil krenke eller true dette. Men når selvbeskyttelsen settes opp i møte med det som kunne blitt et godt menneskemøte, en begynnende relasjon eller nærheten vi trenger for å gå videre, da spiller selvbeskyttelsen oss ett puss.

Mange leter etter relasjoner der de kan la murene falle. Der selvbeskyttelsesdraktene kan legges til vask. Der vi kan finne inn til hverandre i relasjoner som rommer både feilbarlighet og storhet.

Hva gjør jeg nå?

Du och jag Mounty. Egentlig burde alle mine hunder hatt svenske navn. Tre er svenske, Mounty, Hailey og Ronja. Tessy har svensk mor og Lady har svensk far. Svenske folk er veldig trivelige og de har et enkelt språk å forstå. Ja om de ikke kommer aldeles nederst i nedider. Da sliter jeg litt.  Mange utrolig flotte svenske hunder, sikkert derfor jeg ender opp med svenske valper og utvalgte hanner til mine tisper. 

En gang i skuddåret omtrent så blir det tyggebein på dem, stort sett når jeg har vært i Sverige og handlet. I helga fikk dem utlevert hvert sitt bein. Hailey tror jeg fikk sitt andre i hele sitt liv, om jeg ikke husker feil.

Men hva gjør man egentlig når man blir nektet å ta det med ut? Da ble saken straks komplisert for henne. De andre la seg i "hver sin krok" og koset seg med sitt bein.

Når Mounty var ferdig med sitt bein og la seg i sofaen for å sove "middag" hadde Hailey ennå ikke helt startet med beinet. Var nok litt redd for at noen skulle snappe det ut av munnen sin, eller noe usikker på hvor det gikk ann å spise det. Eller om hun i det heletatt skulle spise det.

Man blir veldig sliten av å tenke så mye, og når man er veldig sliten så sovner man...

Mounty er ikke så freidig av seg, men han hadde veldig lyst til å fiske det ut av munnen hennes når hun sov. Da våknet hun, men viste fremdeles ikke noe tegn til å spise det. Det endte med at jeg tok fra henne beinet, så får hun få det tilbake når hun er aleine. Kanskje hun spiser det da...

Hvor ble du av?

Ja her er det dårlig med inspirasjon til til det meste om dagen. Så en får flyte på det en har. Litt gråvær og vind i går, så det ble litt klesvask. Sengetøyet er greit å få tørket ute på snora, da det tar så stor plass. 

Livet er vel som elva, når vanndråpen er passert så kommer den ikke tilbake, men nye dråper følger på. Så en får ta tak i de øyeblikkene som er verdt å ta vare på og la de andre fare nedover i elva. Det er slett ikke alt som er verdt å ta vare på. Denne helga har gått utrolig raskt, forhåpentligvis fordi været ikke har vært av det store og en ikke har gjort noen ekstra. Men det er jo nok å gjøre, hundene skal ha både turer og oppmerksomhet, hus som skal vaskes og mat som skal lages. Tenk å ha en eneste helg som en ikke hadde gjort noe av det som en har som hverdagen og må gjøres uansett. Mye er kos, men jammen er det mye som en bare må gjøre så det skal bli litt kos etterpå. 

I dag tidlig var det ruskevær, til tider så kom det snø også. På turen med hundene i går så jeg hestehov, men jeg hadde ikke med noe fotoapparat eller mobil, så jeg får ta bilde en annen dag. I dag ble det tur i regnvær, ja det var nå opphold når jeg startet, men etterhvert så kom duskregnet. Ikke verre enn en ble litt småvåt, men jakka holdt tett til vi kom hjem. 

Patran driver å ser på Grimm på netflix, jeg har sett noen episoder i dann og vann, men i dag har det blitt riktig mange på formiddagen. Hun skulle på jobb ved tretiden, så da fant jeg ut at jeg måtte ta en tur med de firbeinte isteden for å se ferdig en drøss med episoder til. Da kommer vi jo i utur med Patran og jeg må sitte å se en drøss med episoder jeg har sett tidligere til hun har sett like mange som meg igjen. Livet er komplisert gitt...

Nå tenkte jeg at jeg skulle kose meg en times tid i badekaret før Patran komme hjem fra jobb. Man må jo nyte inne tilværelsen litt når det regner ute. Regnvær er et trøstesløst vær å være ute i. Mye kommer vel av at jeg ikke kan fordra regntøy og gummistøvler. Det er fire ting jeg virkelig hater å ha på meg. Regntøy, gummistøvler, nylonstrømpebukse og underskjørt. Slipper jeg det kan jeg ha på meg hva som helst. Har aldri likt noe av det så lenge jeg kan huske. Husker julaften og bursdager da jeg var liten. Det første som forsvant var strømpebuksa og underskjørtet. Noen tåpelige oppfinnelser de der.

Ha en flott søndag videre så får vi se om fantasien og inspirasjonen kommer seg når en starter på en ny uke. Jeg skal iallefall trene litt med Hailey til utstillingen i slutten av måneden. Tre uker å legge grunnlaget på. Lenge siden november og sist vi var i ringen. Hjelper lite at vi skal konkurrere med søsteren og oppdretteren. Nei trening må til. Ja også litt klipping.