Familiesplittelse

Når en står opp tidlig når en skal på jobb så får en med seg noen flotte soloppganger. Det er ikke hver morgen, men det gjør liksom ikke noe med regn noen dager når en har hatt en slik sommer som i år. Nå er det ikke lenge til det er mørkt, helt mørkt når en står opp. Det blir kuldegrader og lettere lite fristende å stå opp, men når det er som mørkest og kaldest så går det mot lysere tider igjen. Det er snart bare tre måneder til det går mot sommer igjen.

Tidligere i uka fikk jeg lov å være med Anne og Lars når de skulle skille lammene fra mammaene sine etter en lang sommer i fjellet. Må være rimelig kipt å komme hjem til gården hvor du er født etter å ha løpt og koset seg hele sommeren sammen med mammaen sin og tantene og søsken og søskenbarn og resten av slekta. Så blir du lempet gjennom porten og ut på en stort jorde med grønt gras så langt øyet kan se. Men mutter'n må bli igjen på andre siden av gjerdet.

Jeg snappet opp at det var litt ønske om hjelp i denne prosessen, så jeg tenkte at jeg kunne jo ta med meg kamera i samme slengen.

 

Det tok ikke lange tiden før jeg ble tildelt skriverollen. 

"Mamma!"

Nummeret på ørelappen ble nøye notert for å se hvor mange og hvem av lammene som var blitt med ned igjen fra fjellet. 

Når lammene var ferdig sortert ut fra innhegningen, så var det på tide å notere bjellenummeret på de som kom fra fjellet og ørenummeret på de som hadde gått hjemme å passet gården i sommer. Noen foretrakk å legge seg å ta livet med ro isteden for å hige etter å komme ut av innhegningen.

Uno kjente meg igjen, men hadde egentlig ikke særlig tid for han var klar for å jobbe med en gang han kom ut. Han så på meg og logret to ganger før han hadde fult fokus på sauene igjen.

Så fikk han endelig lov å samle lammene til en gruppe for så å lose dem over jordet gjennom grinda til det andre jordet.

Uno er elleve år så han kan jo jobben sin, men jammen imponerte han meg i alle fall. Lammene har jo ikke lang erfaring med å lystre gjeterhunder, men Uno løste oppgaven med glans. Høyre, venstre, ligg og gå på med lav stemme og lammene gikk dit de skulle nesten på første forsøk. Jeg vet ikke hvor mye jobb det er å få det til, men jeg har jo misstanke om all treningen for å få det til å sitte.

Hvis jeg ikke husker helt feil så var det rundt 80 lam og to tanter i flokken.

Tre prøvde å opponere litt, men Uno var raskt på pletten og hanket dem inn igjen i flokken.

I praksis så er det en gjeng tenåringer som vil tilbake til mamma!

En runde til så var lammet tilbake til flokken.

Når en ser slikt så har en et øyeblikk øyeblikk lyst til å kjøpe seg både sau og bordercollie.

Det var hele tiden noen som prøvde seg på noe.

Uno girer ned og legger seg i ytterkant og passerer sauen.

Jeg lar meg i alle fall imponere

Vi nærmet oss den berømmelige grinda inn til godsakene på den andre siden av gjerdet.

Men Uno gir seg ikke.

Kom igjen da, gå inn porten...

Sakte, men sikkert siger flokken mot grinda og åpningen i gjerdet.

Uno avventer situasjonen og neste kommando

Rett før de skal igjennom så bøyer de av og Uno må ut på ny runde.

Men det tar ikke mange sekundene før Uno er i føringa igjen.

Så gikk de første gjennom grinda og Uno holdt ann for å se om de klarte det uten hjelp.

Så var siste lam igjennom grinda og den kunne lukkes. 

"Takk for innsatsen, godt jobba!"

Takk for titten og skulle det være behov en annen gang er det bare å spørre...

Premiere på Bestefar

Jeg dro litt tidligere fra jobb i dag for å hente Patran på skolen slik at vi rakk en liten Oslotur. Det er lenge siden jeg hadde kjøpt meg billetter til Sven Nordins premiereforestilling på "Bestefar". Patran stilte villig opp som selskap for den andre billetten så da ble det jentetur i storbyen.

Jeg finnes ikke kjent i byen, i alle fall ikke på Majorstua. Men vi fant nå først ei parkering gatelangs like ved "Chateau Neuf" før vi tok beina fatt for å finne et sted å spise litt middag. Første stedet vi stoppet ved fristet litt å gå inn helt til vi så mattilsynets smilefjes ved inngangen. Der var det rett munn og ingen smil å spore, så vi forsatte litt lenger ned i gata til vi kom til "Larsen Restaurant"

Trivelig atmosfære, men vi fant ut at det var nok pensjonistene som følte seg litt for unge for Seniorsenteret lenger opp i gata som var klientellet her. Det var knall god mat og store porsjoner. 

Prisen var heller ikke helt avskrekkende og servicen var helt upåklagelig. Ikke måtte vi vente på maten i vinter og votter heller. Absolutt et høyt skår på terningen.

Jeg kjøpte meg lammeindrefile med rødvinsaus og grønnsaker, mens Patran ville ha biff. Vi ble gode og mette begge to, og skal jeg spise ute i Oslo igjen i nærmeste framtid tror jeg at jeg skal legge veien om Majorstua og Larsen Restaurant.

Vi hadde beregnet litt i overkant god tid, men man veit jo aldri i storbyen. Plutselig tar ting veldig lang tid enn det en hadde trodd. Ikke alltid det er ledig parkering eller at en finner fram ved første forsøk til tross for GPS.

Jeg liker ikke å tråle i butikker, men i sånne butikker kan jeg slå ihjel noen minutter. Jeg ble noen kroner fattigere også, så håper det er noen firbeinte som setter pris på litt etterhvert. Man veit aldri. Blei litt shampoo og kattegras. Når jeg kom hjem og skulle montere kattegraset så satt de ikke fast gitt... og neida jeg åpnet det ikke opp ned... bare bitte litt. Enda godt det var over kjøkkenbenken så jeg kunne subbe det opp i boksen igjen.

Skulle jeg bodd i storbyen så måtte jeg nok bodd i en slik type hus med en slik balkong.

Så måtte jeg vel hatt en slik liten hendy bil også da kanskje. Det nytter jo ikke å bo i byen med en håndfull hunder, så da måtte det blitt bare en.

Jeg trenet på å gå på den røde løperen, for det kan jo hende en slumper til å skulle ta i mot en Oscar eller så... akkurat det hadde ikke Patran særlig tro på da. Hun syntes jeg siktet vel høyt. Men man må da ha litt ambisjoner om en skal satse på noe?

Vel inne var det bare å finne plassene sine på andre rad i felt D. Når en setter seg tidlig så ser en alle kjendisene som ankommer passe tidlig for starten på showet. Og når jeg ser dem, da må det ha vært en håndfull eller to som jeg ikke så for jeg er ikke den som ser etter kjendiser. 

Sven Nordin har hatt en triologi som startet med Hulemannen som var knallgøy, så kom Pappa som jeg ikke har vært på, før denne kom nå som Bestefar. Den handlet vel egentlig mer om å bli gammel enn å bli bestefar. Han hadde mistet mye av gnisten og snerten sin syntes jeg. 

Rett bak meg satt Øyvind Blunck og Niels Vogt, det var ingen trampeklapp fra den kanten, men de trakk nå litt på smilebåndet til tider. Du kan også såvidt skimte Daniel Frank også. Lenger bak i salen satt det sikkert ti til som jeg dro kjensel på. Voldsomt til klemming på disse kjendisene.

Han holdt en veldig personlig forestilling med en lengre utredning om prostataundersøkelse og påfølgende operasjon som gjorde at han nå er avhengig av viagra. Han gjorde veldig narr av svigersønnen sin, akkurat det synes ikke jeg er humor. Greit å drite ut seg selv, men andre trenger en ikke å dra ned i søla. Det var på en måte langt mellom høydepunktene så en treer på terningen holder for min del.

Et foto i timen

"Ett foto i timmen handlar om att, precis som det står att man ska ta ett foto varje timme en dag. Detta gör vi en eller två dagar i månaden på fastställda dagar. Är det inte så att det ändå passar så går det ju ändå att göra en egen dag och sen posta i senaste ”EFIT-dagen” här på sidan."

Når man vokner om morgenen, av seg selv eller av vekkeklokke så velger man hvilken holdning en skal ha til dagen. Jeg vil ha en flott dag i dag! Det er ikke sikkert det blir en flott dag i dag, men om en ikke har et håp om at den skal bli bra så er det ikke sikkert en får så mye ut av dagen heller. 

Patran skulle seint på skolen i dag da de hadde innsamling til "Brød for verden" i dag også. I går hadde de samlet inn over 70 000 kroner, så da blir vel noen mager mette noen dager da. Jeg hadde time hos dyrlegen for vaksinasjon av kattungene kvart over ni, så da måtte hun opp og bli med meg nedover. Det var ikke sikkert jeg hadde rekt å hente henne etter dyrlegen for å kjøre henne på skolen til klokka var elleve. Jeg fant fram buret til Ronja så jeg ikke skulle ha kattunger over hele bilen nedover. Buret var veldig gromt, så når vi skulle dra var det bare å dra igjen glidelåsen for alle var inne i buret.

Etter dyrlegen ble det innom på Rema1000 for å handle litt mat for resten av uka. Kattungene ventet i bilen for det var overskyet og ikke fare for at det skulle bli for varmt for dem. Så kjørte jeg Patran på skolen før jeg satte kursen hjem.

Jeg åpnet buret bak i bilen, men kattungene hadde det ikke så travelt med å komme seg ut. Jeg hadde jo plassert så mange fristende varer rundt buret. De skulle helst vært sjekket ut før de kom seg ut av bilen.

Når varene var plassert i fryser og kjøleskap så dro jeg ut til Lars og Anne for å hjelpe til med sauene som var hentet ned igjen fra fjellet i går. Jeg hadde med meg fotoapparatet, så de kommer en annen dag.

Vel ferdig med sauejobben så var det å sette kursen hjemover og ta meg av noen hunder som hadde stått i hundegården mens jeg var borte.

Pappa hadde lyst til å være med å gå tur i dag, så da ble det tur på alle fire hundene samtidig. Nå som løpetiden er over på alle sammen var det ikke en eneste lyd på hverken Ronja eller Tessy, så nå kan de nok være med på tur sammen når jeg er aleine også. Det er bare å holde javnt sig hele veien og ikke stoppe. Vi gikk ut til Veme og tilbake i rikelig sommertemperatur til tross for endel skyer.

Både Tessy og Mounty har fått en lei tendens til å ta seg en tur på egenhånd om en snur ryggen til dem i to sekunder, så det blir endel hundegård på dem nå. Jeg har jo litt å drive med uten å se på dem. De har fått flere sjanser, men sniker seg unna ved hver minste anledning. Det gidder jeg ikke. I ettermiddag lukket Tessy ørene når vi var nede på jordet også, og satte kursen nedover bakken. Jeg fikk stoppet henne rett før postkassa og da spilte hun helt uskyldig. Å ropte jeg på henne? Trodde det var en annen Tessy jeg da...

Etter både sauejobb og turgåing var det påkrevd med en dusj. Etter dusjen fant jeg ut at jeg hadde glemt å fornye Vikinglottoen min denne uka, for den glapp forrige uke også. Så jeg måtte dra på Sokna for en ny 5-ukers lapp med Joker. Da ble det lunsj mat på jobben for de to arbeidsdagene som er igjen denne uka.

Det ble hjemmemikset gryterett til middag som ble inntatt på verandaen. Brus og en god bok, så jeg klar for et par rolige ettermiddagstimer i sola. Boka er virkelig bra, der skjedde det noe fra første side så den kan jeg så langt i alle fall anbefale. Jeg får vel lese den ferdig før jeg avsier noen dom over den.

Ronja og kattene holdt meg med selskap det meste av tiden. 

Jeg ble på verandaen til sola forsvant bak bjørka.

Patran sendte melding om at de var på vei tilbake til skolen, så da var det på tide å hente henne igjen.

Nå er det kveld og på tide å finne senga, for i morgen er det atter en arbeidsdag.

De Tre Musketerer

De er stadig litt modigere for hver dag som går. Nye ting de prøver seg på og nye ting som utforskes. Hundene bryr de seg ikke noe om lenger, det er akkurat som de ikke eksisterer i det hele tatt. Hundene er nok hakket mer interessert i dem, enn motsatt.

De vokser veldig om dagen, så det er ikke lenge før de er små pusekatter som har blitt voksne barske katter. Og forhåpentligvis skikkelige musefangere.

Fluer er tørrtreningsobjekter det jaktes iherdig på i vinduskarmen. Det var bare å samle potteplantene på sidene i vinduskarmen, men det virker som de aller helst vil ha hele vinduet for seg selv. Akkurat det blir en liten diskusjonssak foreløpig.

Når sola blir borte for vinteren så er det ikke sikkert det er så gøy å oppholde seg der, nå ligger de å sover i morgensola og virkelig koser seg i stativet sitt.

Denne musa som går rundt ettersom de dytter til den eller når de sitter på toppen av den, den er virkelig grom. Spørs om jeg skulle kjøpt en sånn til i og med at alle tre synes den er kjempegøy.

Patran hadde innsamlingsakson på skolen i ettermiddag, så jeg skulle hente henne ved nitiden i kveld. Siden det har vært så varmt i dag så har verandadøra stått oppe siden jeg kom hjem fra jobb. Kattene har virkelig løpt ut og inn og turnert rundt i blomsterbedene mine. Veldig spennende med buskas som er ganske stort i forhold til småpuser. Når jeg skulle hente Patran så var jeg sikker på at jeg hadde sett alle kattene inne før jeg lukket døra.

Men når vi kom tilbake var det bare Oliver og Lurven som møtte oss. Daisey pleier å sove litt i klesskapet så jeg tenkte å kikke etter henne der etterpå. Men først så skulle jeg ut med kattedoen til kvelds. Jeg tømmer den hver kveld, så de har rein do når jeg drar på jobb om morgenen.



Når jeg lukket opp verandadøra for å gå ut så kom Daisey mjauende og virkelig klaget på et hun hadde blitt stengt ute et par timer. Uff det var slett ikke meningen, men hun må ha smettet ut når jeg har slept ut eller inn noen hunder. Enda godt det ikke var vinter og kaldt ennå.

Når kattungene herjer som verst så søker Ronja tilflukt i stolen. De har blitt så freidige at om det er en hund i veien der de har tenkt seg, så går de bare rett over dem eller hopper opp med en hund som mellomlanding.

Tipper hun er helt i hundre når jeg lukker opp døra i morgen så de kan herje rundt på plenen igjen. Tror nok ikke hun tok skrekken,

Mounty tar livet litt mer piano når de herjer rundt.

Litt synd det er spådd regn til helga, men helga etter det ligger helt ubrukt fortsatt. Har så smått noen planer, men får se hva det blir til. Det er vel ikke så mange helgene til det kommer snø som legger seg for godt i fjellet regner jeg med. Da nytter det dårlig med sommerdekk uten firehjulstrekk i tillegg.

Blir spennende å se hvordan kattungene oppfører seg når snøen kommer dalende til vinteren. Enten tar de helt av, eller så forsvinner de langt inn under vedovnen for å tine frosne poter.

Patran er vel den som ser størst forandring på dem når hun er borte i helgene. Jeg ser vel kanskje at de har vokst når jeg ser på bilder av dem rett etter at de ble hentet, men når en tråkker sammen med dem til daglig så er det ikke så enkelt å se.

Oliver sneik seg til å ligge i senga til Patran i går kveld. Jeg lurte litt i dag tidlig da det bare var Daisey og Lurven som mltte meg når jeg sto opp. Men tenkte kanskje han var på do eller spiste mat. Men nei da, ingen Oliver dukket opp.

Når jeg skulle dra så så jeg inn til Patran som skulle dra seinere på dagen, da lå Oliver midt i senga oppå dyna og virkelig breia seg utover, glippa med øynene og virkelig nøyt livet som enepus i senga. Det falt virkelig i smak, så det spørs om de ikke står i kø for å få komme inn om kvelden snart.