mandag 3. juni 2019

Valper klare for nye hjem


Når  jeg hjalp Kjersti med oppstillingsbilder av valpene så ble det tatt noen andre bilder også. De var jo litt aktive, men de fleste lå og sov når jeg kom. Da er valpene ekstra trivelige, når pirajatennene ikke ikke er aktive. 


Liten tankefull småpels som nyter en varm ettermiddag.


Valpene holder øye med hvor Chilli er, det kan jo hende det blir en liten kos eller litt leiking om de følger godt med.


Men så kom trøtten og de snorket nesten hele gjengen.


En drømte så mye at den som hvilte hodet på magen flyttet seg. Det var visst ikke noe sted å sove med hode som hoppet og spratt på en småbjeffende søster.


De som ikke sov lurte på om de ikke kunne få kose litt på armen, eller bli klødd litt under haka.


Liten mett valpemage ligger til lading.


Litt kjøligere i skyggen på graset enn oppe på verandaen.


Noen sov riktig tungt.


Er det dette man kan kalle dagdrømming? Ganske salig i blikket.


Men så kom trøtten for alvor og den sovnet som de andre.


Men som i alle valpeflokker, det er alltid en som holder koken lenger enn de andre. Er litt mer intens enn de andre og som rett og slett alltid har litt energi tilovers.


Bare å nyte tiden de er små. Om 3-4 måneder så har de full størrelse og er ikke fult så enkle å løfte opp på armen for å bli koset med.


søndag 2. juni 2019

Pusebursdager


Alle pusekattene har passert ett år nå og gått over på voksenfor. Mange netter tilbringes ute i det fri. På morgenen når hundene slippes ut så stiller de opp mannsterke på verandaen for å komme inn til frokost. 


Jeg har registrert med som Mustivenn og da kunne en registrere tre dyr med bursdagsdato. Siden alle er født i mai og premien måtte hentes innen en måned, så rakk jeg alle tre bursdagsgavene samme dagen jeg var innom. Det var godbitpose som var bursdagsgaven, så det ble en av hver smak. Det satte de skikkelig pris på.


Liljekonvallen synger på siste verset, så nå begynner de å bli litt brune i kantene noen av dem.


Jeg begynner bare å nyse av dem om jeg har dem inne, så mamma ender opp med de jeg plukker med meg.


Jeg må innrømme at jeg har litt dager til nedtelling for ferieturen som jeg og Patran skal på i slutten av juni. Jeg har ikke helt bestemt meg for hvilke vei vi skal kjøre til Stavanger, eller om vi bare skal kjøre korteste veien til og suse oss hjemover litt på kryss og tvers. Fikk et flott veitips av Hilde når vi var på tur sist. De har jo vært på mange flotte steder med bobilen sin, så jeg har mange flotte strekker som vi kan kjøre.


Blomstene står i kø på Hawaiirosa som Patran kjøpte for en liten stund siden. Slett ikke verst at vi har klart å holde liv i den så lenge. Den må jo vannes nesten daglig, og det er slett ikke det enkleste å huske på her i huset.


Det er så synd at blomstene blir visne omtrent før de er ferdig utsprunget.


Ha en flott ny arbeidsuke, jeg har 15 arbeidsdager igjen før jeg skal på ferie. Håper det blir litt skikkelig sommertemperaturer framover og litt sol så en kan sole seg litt. Ellers så er det dårlig med feriestemning. Hadde jo vært greit å kunne bade litt når en var på tur også.

Liste #22


Saker som jeg prioriterer å gjøre framfor det som gjør meg lykkelig. Skriv så en ny liste hvor jeg setter det som gjør meg lykkelig øverst, før mine vanlige prosjekter.

Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

lørdag 1. juni 2019

Selve livet


Aforistiker, en som former aforismer. Aforisme er en kort og rammende prosasetning som uttrykker et poeng eller en tanke, særlig fra vitenskap, kunst eller moral. Vi har vel alle ett eller annet uttrykk som vi synes litt mer om enn noe annet. Noe som vi faller tilbake på når vi har en ledig stund en sein kveld og egentlig burde vært i seng for lengst.


Mange av de jeg liker best kommer fra Stig Johansson. Kan vel kalle han en gammel vis mann i og med at han er født i 1936. Har du greid å komprimere din egen livsvisdom ned til en setning? Ikke? Da er du kanskje ikke gammel nok? Det har ikke jeg heller, så da bruker jeg noen av det andre har fått fram som jeg synes egentlig høres ganske lurt ut...


Den mest forvirrende beskjeden man kan få, er å oppføre seg som folk. Men min favoritt er Alla dessa dagar som kom och gick, inte visste jag att det var livet.


Det fins mange anledninger i livet som aldri kommer. Barndommen er et lykkeland der bare de med dårlig hukommelse har vært.


Ny måned har det blitt og jammen er det ikke første dagen å årets sommer. I følge kalenderen i det minste. Årets sommer som jeg har store planer om at skal bli den beste sommeren ever! Man må jo gjøre en innsats og legge godvilja til, så er det utrolig hva som burde dukke opp av gode minner når høsten setter inn i september. Planene for denne sommeren er i det minste mange. 


Jeg håper plommetreet slår til med mange plummer, det bar nok av blomster i det minste. Men jeg så lite til insekter, bier og humler. Det skal være selvbestøvende så det er jo et håp om at det blir et par stykker i det minste.


Det er svært få mennesker som virkelig lever i dag - de fleste forbereder seg på å leve i morgen.


Husk fortiden, legg planer for fremtiden, men lev for i dag. For i går har vært og i morgen vil kanskje aldri komme.


Gjør det du ønsker å gjøre NÅ. Vi lever ikke i all evighet. Vi har bare dette øyeblikket. Det glitrer som en stjerne i hånden vår - og smelter som et snøfnugg.


Sjasminen blomster ikke lenger, de siste regnskurene var nok litt kraftige, så nå er det bare grønne blader der. Jeg har en til også, men den kommer nok ikke til å blomstre på noen år ennå. 


Ha en utrolig bra helg fortsatt! Grip dagen!


fredag 31. mai 2019

Urbane Totninger


Jeg har mistet oversikten over hvor mange år jeg har vært å sett på Urbane Totninger, men det begynner å nærme seg veldig mange ganger nå. 


Det ble tid til en liten valpetitt hos Kjersti når jeg plukket henne opp. Nå er det bare igjen fem valper og i morgen reiser to til for å finne seg et nytt hjem. Kjersti er et oppkomme av positivitet og remset opp i fleng komplimenter til meg i går i bilen oppover. Så nå har jeg en god gryte av optimisme å tappe av igjen. 


Det hadde småregnet hele dagen, men når vi ankom Kapp så sprakk skydekket opp og sola tittet fram. Om jeg ikke har noe flaks i livet, så har jeg i det minste flaks med været. Ikke verst det.


I år var det gratis parkering, så det var bare å finne veien ned i teltet. Øltelt var det blitt foran inngangen, så det var riktig så fansy der iforhold til tidligere år.


Gårsdagens forestilling var javnt bra, men hadde ingen ultimat høydepunkt. Det gikk mer i sanger enn sketsjer som det har vært mer av tidligere. Men de har jo bra sangstemmer og med egne tekster til kjente melodier så blir det bra.


Nummererte billetter og et oppgradert uteområde, er noe av det som skal gjøre opplevelsen bedre for denne sommers Urbane Totninger-publikum.

Det blir nummererte plasser i teltet noe som betyr at vi vinker farvel til køa. Noen ganger har det vært en time kø for å komme inn i teltet, noe som naturligvis har vært morsomt for oss å se på, men ikke fullt så morsomt for publikum, sier Paul Håvard Østby i Urbane Totninger. Det betyr at de som er først ute med å kjøpe billetter får først malt og kan sikre seg de beste plassene og kose seg med noe godt å drikke i sola før man i ro og mak går inn i teltet og finner plassene sine.


Det blir bedre fasiliteter utenfor teltet og så vil det for grupper være mulig å kjøpe mat før forestillingen på Fjorn. Men vi fant ut at vi skulle ta en tur til Gjøvik å spise på Big Horn. Men nei da, der var det stengt i dag, så vi endte opp på Egon isteden.


Kjersti disket opp med både middag og drikke, så vi ble skikkelig mette når vi satte kursen hjemover. Tusen takk for en veldig trivelig kveld Kjersti!






torsdag 30. mai 2019

Gammelnorsk spælsau


Jeg rakk ikke innom fjøset på Øvre Johnsrud under lamminga i år. Planen var der, men vips så hadde det gått så lang tid at de små var sluppet ut på beite. Siden jeg har det nye kamera i bilen kjørte jeg forbi der en dag etter jobb. 


Det var dystre utsikter når jeg dro fra Hønefoss, da bøttet regnet ned. Men etterhvert som jeg nærmet meg hjemme så ble det opphold og sprekker i de mørke tunge regnskyene.


Innen jeg var framme så skein sola. Om ikke fra skyfri himmel, for det var det på langt nær. Men nok til at jeg kunne knipse ivei og forevige idyllen på jordet.


Noen som virkelig koset seg. Nå er de blitt så store at de ikke er så nøye på hvor mamman er, så de kan slappe av eller leike på egenhånd.


Lettere nonchalant


Mens andre ikke tenkte på stort annet enn å spise mat.


Viktig å beholde næringsvettet til de skal ut på egenhånd i skauen.


De har noen vanlige hvite sauer også. 


Se så stort dette lammet har blitt allerede, det er jo ikke så mange ukene siden det ble født.


Litt drikke må man ha selv om graset er veldig saftig ennå.


Så må man sove litt. Må spare på kruttet til kveldsjoggen.


Minner meg vel på at jeg skal ta meg en tur innom beite på Veme også, før de blir kjørt til fjells for sommeren.


Denne søya ser nesten ut som hun har et lam til i magen. Ikke direkte tynn denne her.


Noen var mer vaktsomme enn andre. Ingen sjanse for å få klappet noen av disse nei.


Når en var litt skeptisk å begynte å løpe, så gikk det ikke mange sekundene før jeg bare så rumpa på hele flokken oppover jordet.


Sjarmør i pels, litt overlegen i blikket.


Takk for titten Guro og Odd Andreas.