Oversikt

Ja hva skal jeg vise deg oversikt over da. Jeg kan jo ta noe håndfast som jeg har brukt penger på i 2019 kanskje. Hundehold er ingen gratis hobby, egentlig koster den litt i overkant. Men det er jo livskvaliteten en betaler på. Jeg kunne sikkert klart meg med færre hunder, da blir det billigere. Men man må ha litt kontinuitet i hundeholdet om en har planer om å drive med avl. Så når de en har er gamle, så må man faktisk kjøpe inn nytt materiale å avle på.

Siden Lady ikke tok seg siste gangen hun ble paret og Ronja aldri tok seg, Hailey hadde ikke helsen til å bli avlet på og Tessy ikke egner seg som mor, samt at Mounty ikke er helt bra i øynene til å bli avlet på. Ja så har jeg ingen og må en eller annen gang gå til innkjøp av en ny tispe som forhåpentligvis viser seg å bli en egnet mor til kommende valper.

Kort oppsummert så er det ca 15 000 som er gått ut til foring. 23 000 har gått ut til forsikringsselskapet. 16 000 er gått ut til ny valp og resterende 6 000 kroner er gått med til omregistrering, vaksiner, markekur og litt annet utstyr som trengs når du har 5 hunder.

Dyr generelt er ikke noe billig ting å holde på med. Jo større og flere dyr du har jo dyrere er det. Hunder kan du spare veldig lite på egentlig i forholde til størrelsen. Klart små spiser litt mindre mat enn de store, men hos dyrlegen og til forsikringen så er det like mye ut om hunden er 5 kilo eller 50 kilo.

En annen oversikt er hva jeg har lagt igjen på Rema 1000 hittil i år. Det er så si like mange kroner. Ved å bruke appen Æ der så har jeg spart nesten 5 000 kroner. Litt over 30 000 har jeg fylt drivstoff for hittil i år. Nei du skal ikke få en oversikt over hva jeg tjener, men det er igjen litt penger som jeg kan kose meg for. Nei jeg har ikke satt opp noe budsjett for 2020, til tross for at jeg jobber med regnskap. Det får klare seg med det budsjettet der. Så lenge jeg har kontroll hver måned så er det ikke nødvendig.

Skyddsängel

Carita spør om jeg vil vinne en liten skyddsängel. Vil du være med i trekningen må du kommentere på Caritas innlegg innen nyttårsaften. Carita har innlegg hver mandag hvor man skal finne små gleder i hverdagen. Mandagene er ikke den beste dagen i uka stort sett, så da er det fint å sette seg ned for å tenke over hvilke fine ting som har skjedd akkurat i dag.

Jeg for min del synes mandager er ganske fine dager. Da kommer Patran hjem etter å ha vært borte fra torsdag. Når jeg plukker henne opp så blir det handling av mat, så vi kan kose oss fram til torsdag da hun drar igjen. 

Mandager er stort sett en stille dag, for det har vært endel aktivitet i helgene. Etter middag så blir det stort sett ikke annet enn sofaen med noe å se på på tv, et bad i badekaret for å kose seg litt før en finner senga. Gjøre seg klar for en ny dag som som kommer og uka er en dag nærmere helga.

Nyttårsforsetter

Ja det er helt sant, det kommer et nytt år når 2019 er over. Når vi har brukt opp alle desemberdagene så er det ikke flere måneder å ta av på en måte. Da må en bla opp et helt nytt år 2020 med en helt ny måned, januar. Når januar kommer så er det utrolig mange som har nyttårsforsetter. Om en ikke vil kalle de det, så er det planer for det kommende året. Stort sett hva en skal gjøre mer, eller mindre av i det kommende året. Måtte alle dine problemer vare like lenge som dine nyttårsforsetter. Det er flott med nyttårsforsetter! Det er da veldig bra at folk én gang i året forstår at de har makt over sitt eget liv.

Når vi bryter våre løfter dagen etter at vi høytidelig lovet oss selv å andre å forbedre oss, er det vel kanskje det, men det er vakkert også. Vi tar jo et oppgjør med oss selv, og setter fingeren på noe vi ikke er fornøyd med og lover å rette på det. Det ligger mye evig optimisme i nyttårsforsetter. Vi setter i gang igjen med fornyet optimisme og tro på egne ferdigheter og viljestyrke.

At nyttårsaften eller første nyttårsdag er en fin tid å begynne et nytt liv på eller å innarbeide nye vaner på har med vårt behov for ritualer å gjøre. Løfter blir mer høytidelige når det gjelder for et nytt år. På nyttårsaften kan vi lett legge bak oss det gamle, det som har vært og se frem mot det nye. Det sies et de fleste nyttårsforsetter går i vasken ganske raskt. Dette skyldes ofte manglende planlegging og motivasjon. Dersom du skal kunne overholde et nyttårsforsett: kreves det litt mer enn bare en skål klokken tolv.

Tradisjonen med nyttårsforsetter daterer seg visstnok tilbake helt til det gamle Babylon, så den er slett ikke ny. Nye år har til alle tider båret med seg nye løfter og nye muligheter. Så, nyttårsforsetter og nyttårsløfter har lange tradisjoner. Det samme har nyttårsønsker. Nyttårsforsetter og nyttårsløfter er omtrent det samme. Forskjellen er kanskje at et nyttårsforsett dreier seg om noe du lover deg selv, mens ett nyttårsløfte er noe du gir andre. Nyttårsønsker er imidlertid noe annet. Det dreier seg ikke om løfter eller arbeid men om gode ønsker og de er ofte ikke så personlige som nyttårsforsetter som gjerne dreier seg om noe du personlig ønsker å oppnå. Der nyttårsforsetter som oftest dreier seg om vaner du er misfornøyd med hos deg selv er nyttårsønsker ofte mer altruistiske og dreier seg om ønsker for andre og ønsker for verden.

 

Liste #50

Bilder av ting som gjør meg lykkelig.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Myter

M kunne jo også blitt mann, men jeg går for en annen variant. Kan ikke ha for mye manneprat. De fleste forskere i dag er enige om at myter er uttrykk for de enkelte kulturers oppfatning av verden og menneskets plass i verden. Ordet myte brukes også om ikke-religiøse forestillinger, og da oftest med negativ betydning, som «det er bare en myte». Det kan dreie seg om konspirasjonsteorier, forestillinger om utenomjordiske vesener eller fantasier rundt «kjendisers» personlige liv. Også vitenskapelige teorier eller påstander blir ofte betegnet som myter av dem som har en annen oppfatning, eller når teorien blir motbevist. Et eksempel er ideen om at mennesker kan deles inn i raser, som nå gjerne kalles en myte.

Det er heller ikke uvanlig at tilhengere av én religion betrakter andre religioners religiøse forestillinger som myter, eller løgn, i motsetning til sannhet. Fordi mytenes hensikt er å forklare verden, hvordan den ble til og hvordan den fungerer, ble det utformet mange ulike typer mytologiske fortellinger. I Nord-Europa er de norrøne mytene en del av kulturarven. På norsk har både gudene Tor og Odin fått ukedager oppkalt etter seg. I Norge har både gater og områder fått navn etter de norrøne gudene, som Odinsgate, Torshov (norrøn kultplass viet til Tor), Frøyas gate, Frøya kommune og mange, mange flere.

Mange i Vesten forbinder begrepet myte med antikkens verden. Greske myter er kjent for mange gjennom litteraturen og i populærkulturen. Fortellingene om Gaia, Kronos, Zevs, Athene, Afrodite og mange flere utgis i stadig nye utgaver. Myten om Atlas som bærer verden og om den flotte og sterke Herkules er fremdeles godt kjent. De gammelegyptiske mytene rundt Isis og Osiris, Horus og Seth er også kjent av mange. Hinduismens kosmologi og syn på universet er kjent for mange, også utenfor India. Det samme er mytene rundt Shiva og Krishna, Parvati og Lakshmi, Ganesha og Rama. Buddhismens myter rundt personen Buddha, hans fødsel, ungdomstid og liv er en svært viktig del av buddhismens trosgrunnlag.

I tillegg til de mytologiene som er godt kjent i Vesten, blir myter fra flere steder og kulturer nå samlet og utgitt i bokform. Dette gjelder ikke minst de mange ulike mytene som var/er en del av amerikanske urfolks kultur, Australias urbefolkning og mange andre kulturer der mytene har beholdt sin muntlige overleveringsform helt frem til våre dager. Allerede i antikken ble det gjort forsøk på å «forklare» mytene, fordi deres opprinnelige religiøse budskap ikke lenger ble forstått. Mytene ble derfor ofte tillagt en dypere, symbolsk betydning. Flere av disse tidlige myteforklaringene er de samme som er blitt fremsatt i vår tid. Dette gjelder både den allegoriske mytetolkning der man ser mer på mytens dypere budskap enn på fortellingens tilsynelatende innhold og mening. Men det gjelder også de ulike psykologiske tolkningene, for eksempel at myter var skapt av menneskets naturlige frykt for det ukjente. Den greske filosofen Platon (427–347 fvt.) så gudefortellinger i kontrast til de evige ideer, slik at «myte» kom til å bety «usann historie». Hans syn kan også ligger til grunn for den moderne betydningen «illusjon, løgn».

Psykologer som Sigmund Freud og Carl Gustav Jung (1875–1961) har ment at myter var uttrykk for grunnleggende sannheter. Jung mente at myter og drømmer stammer fra et «felles ubevisste» og at vi trenger mytene for å fungere som samfunn. Jungs lære om arketypene har også inspirert en rekke andre myteforskere. Mircea Eliade (1907–1986) var opptatt av myten som en form for hellig beretning, og mente mytenes formål er å gjenskape den skapende tid (Den gyldne tidsalder). Forskere som regnes blant strukturalistene, som Claude Lévi-Strauss (1908–2005), mente blant annet at myter kunne tjene til å utjevne og glatte over motsetningene i livet.

Snarvei til døden

ISBN 82-590-0606-5 på 273 sider.

Ved et stort sykehus i Boston gjør en av verdens med fremtredene genetikere en oppdagelse som viser seg å være et vitenskapelig gjennombrudd. Men mirakelet utvikler seg til en forbannelse da uvedkommende overtar styringen. Og virkningen er like plutselig som den er grusom. Friske middelaldrende mennesker begynner å dø uten at noen skjønner hvorfor. Det er som om den onde selv har satt sitt eget eksperiment igang...

Boka har en bra progresjon og leseren er like frustrert for hva dette kan være. Man følger stort sett en lege og hvordan denne legen opplever situasjonen. Innimellom får man et lite glimt av den ukjente og hva han foretar seg, uten at en egentlig tror denne personen har hovedansvaret for det som utspiller seg blant de som er pasienter. Småspennende gjennom hele, men ingen stor spenning. Bare nok av løsetråder som er logiske at en ikke finner ut av.

På slutten av boka skjedde det litt mer og jeg fikk etterhvert misstanke til hvem det kunne være som sto bak alt sammen, i alle fall hvem som visste mye mer enn denne personen ville innrømme.  Bra bok uten døpunkter egentlig.

Late som

Jeg er ikke så flink til å late som. Nei hvorfor skulle en late som ting? Det er da mye enklere å forholde seg til ting slik de er. Må man late som så får man en veldig kunstig hverdag. Ting blir framstilt på en måte som en skulle ønske ting var og ikke slik de er i virkeligheten.

Hvorfor skal man late som man har det bra om man ikke har det, hvorfor skal man late som man er lykkelig om man ikke er det? Jeg sier ting som det er og jeg har trua på at informasjon kan det ikke bli for mye av. Hvorfor skal noen vite masse mens noen blir holdt utenfor? Om alle veit ting så får en et likt grunnlag på. Om ikke alle vet hele faktagrunnlaget, hvordan kan de da ha en mening om ting som skal legge grunnlaget videre?

Man trenger ikke late som man liker folk, det holder å være hyggelig. 

Kjærligheten

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg ved sannheten.Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. Det er vanskelig å innrømme. Det sitter langt inne å si ordene høyt. Ord jeg vet er sanne. Ord jeg ikke vil innrømme. Ord jeg sa høyt til deg. Når ordene uttales, kan de ikke lenger trekkes tilbake. Da er de ugjenkallelige. Deres sannhet er da absolutt.

Vi har vel alle vært forelsket en gang eller to eller flere iløpet av livet. Men det merkelige er hvorfor noen forelsker går over og andre utvikler seg til kjærlighet.



Noen forelskelser varer lenge og en er veldig bevisst på at dette er kun en forelskelse og den en er forelsket i trenger ikke vite det engang. Innerst inne så vet en selv også, at dette har jeg ingen hensikt med å videre utvikle. Men en føler seg litt bedre selv om man liker noen ekstra godt. Også føler en seg ennå bedre om noen liker meg ekstra godt.

Men det finnes vel heller ikke noe mer slitsomt om en finner ut, skjønner eller får i klar tale at noen er forelsket i deg, eller rett og slett har utviklet kjærlighet til deg... men du er slett ikke på det stadiet der, ikke i det hele tatt! Nei det trenger ikke være på det sjukelige stokking nivået engang for å være ubehagelig. Det holder egentlig at det ikke stemmer helt med kjemien. 

Men plutselig så forsvinner kjærligheten like plutselig som den kom inn i livet ditt. Noen ganger forsvinner den med lettelse andre ganger med et stort savn. For det er veldig sjelden kjærligheten forlater begge parter samtidig. 

Julemarked

På søndag var det julemarked i Hønefoss. Da tok jeg med meg Bella, Merethe og Tessy nedover for å møte Kjersti med Frida. Lettere snøvær som ble til regn innimellom så noe drømmedag ble det ikke akkurat. Vi tok en liten runde på torget og innom fengselshagen for å sjekke julestemningen i byen.

Bella er en drøm å ha med seg rundt, hun tar alt på strak labb og hilser gjerne på både to og firbeinte.

Det var ikke bare rask og trøss der, men en del som jeg faktisk kunne tenkt meg. Noe var akseptabelt, mens annet var svindyrt.

Jeg synes julekranser er veldig fine, det synes Bella også. En sånn krans har jeg hatt et eneste år. Jeg hadde den på ytterdøra. Det fungerte helt fint til det var en hund som oppdaget den og syntes den hang litt dumt på døra. Den ble hektet ned og plukket fra hverandre i sine respektive deler før isopor ringen ble smuldret opp utover gårdsplassen sammen med granbaret.

Smykkene så ganske fine ut til hun sa det var brent leire som var malt. På avstand så det ut som stein.

Stilige nisser og gamle folk var til salgs, men de hadde bare vipps. Det har ikke jeg så da ble det ingen handel. Det er en prinsippsak.

I fengselshagen holdt dyrene til. Bella bryr seg ikke nevneverdig om andre firbeinte. De er som en av inventaret. Så sant det ikke er Frida da, for da skal de leikes.

Julepyntet og salgsboder innimellom aktivitetene. Både ridning og kjerrekjøring med hester.

Stilige fuglekasser

Bella er gladelig med på litt poseringstrening. Når man har valp må man benytte enhver anledning til å gjøre noe en ikke pleier å gjøre.

Dama poengterte at de ikke var så glade i hunder, men jeg mener at drar dem med seg Alpakkaer til byen så må de tåle de hundene som er der. For min del så det ut til at det var dama som hadde mer problemer med hunder enn alpakkaene hadde.

Alle hadde pyntet seg med røde sløyfer for anledningen.

Frida er riktig så flink til å posere hun også. Kjersti har jo tross alt lomma full av godbiter.

Tessy er tross alt en gammel dame og har vært med på poseringsrunder hele livet, så hun går nesten uoppfordret opp på det meste når det er kamera i nærheten. Så er det ekstra gromt når Merethe er hjemme.

På sommeren er det blomster rundt statuen, så nå benyttet vi anledningen til å plante rumpa godt opp i blomsterbedet ved statuen.

Det var endel nisser som sto til pynt rundt omkring bodene.

Frida var ikke så vond å be hun heller,

Jeg synes dombjeller låter så fint, så til neste jul skal jeg kjøpe dombjellekrans til Bella så kan vi trekke småunger en runde i kjerre.

Hæ? Særriøst?

Det var både vaffelsteiking og matlaging på torget.

Etter en times tid dro vi hjem igjen for å spise restepizza og fyre i ovnen.