søndag 14. juni 2020

Verdens Ende


Jeg har nå laget plan for dette året her med sol opp og nedganger, samt månebilder så da er det bare å knipse løs. Sola ned i havet var planen på torsdag, men sola var ikke helt enig med meg gitt. Så det ble solnedgang på land isteden.


Siden Kenneth har ferie denne uka, så lurte jeg på om han ville være med meg på solnedgangstur. Joda han ville slå ihjel noen timer med mamman sin han. Solnedgangen ble nøye sjekket på nettet før avstand ble plottet inn og jeg kunne planlegge avreisetidspunkt for fototuren.


Det ble middag på brygga i Tønsberg før vi satte kursen utover odden til vi kom til parkeringsplassen på Verdens Ende. Så tok vi beina fatt og la i vei utover i havgapet.


Vi fant veldig raskt ut at sola ikke kom til å gå ned i noe hav. Den kom rett og slett til å gå ned på den smale stripa med land som var bak oss når vi gikk utover svabergene. Det var litt nedtur, men en får ta litt nøyere planlegging på neste solnedgangstur isteden.


Solnedgang er nå ganske lekkert uansett det da, når det er litt skyer på himmelen så den har noe å bryte lysstrålene mot.


Men når man først har reist et par timer med bil så får man gjøre det beste ut av det som er. Det er alltid trivelig å dra på tur med Kenneth, så når stedet en drar til er pent i tillegg så må det bli en bra opplevelse.


Kenneth er heller ikke helt vrang å få til å stille opp på bilder heller, så da er det bare å knipse i vei.


Den barske sønnen min er forøvrig ledig på markedet, så det er bare å slå seg løs jenter!


Til tross for at det var veldig liten sannsynlighet for å gå seg bort så var det bygget varder. Vardene var også ganske sentrert på et område, så det var vel helst stablingen som var poenget.


Siden vi skulle helt ytterst på holmen for å kanskje kunne så noen fine omgivelser til sola, så var det bare å klatre i vei. Det er ikke bare flate svaberg så langt øye kan se nei. Det var til tider ganske uframkommelig egentlig.


Mengder med maneter var det også, for det meste glassmaneter, men noen brennmaneter stakk seg fram.


Verdens Ende er navnet på sydspissen av øya Tjøme i Færder kommune i Vestfold og Telemark fylke, 26 km sør for Tønsberg. I vest ligger munningen av Tønsbergfjorden og i sør ligger Skagerrak. Fra svabergene på Verdens ende er det utsikt mot havet og den ytterste delen av skjærgården i Vestfold med Færder fyr som det mest markante landemerke ytterst i Oslofjorden. Stedet ble etablert som et utfartssted på 1930-tallet.


Solnedgangen nærmet seg og vi måtte bare konstatere at vi ikke kom rundt den odden der for å se sola.


I motsetning til meg, så hopper sønnen min når noen sier hopp...


Her ser du hvor mye innstillinger på kamera har å si når du skal ta bilder, riktig utsnitt og ikke minst hvor du plasserer fokuset.


Det er detaljene som skiller knallbra fra perfekt.


Her steiker det nok godt om en ligger og soler seg på dagtid. Må nok være nøye med solfaktoren da.


På vei hjem så traff vi ikke samme stedet som når vi gikk utover, så vi endte opp ved et hyttefelt og sneik oss gjennom en urskog før vi kunne gå gjennom stallområdet for å finne parkeringen.


Vurderer litt om jeg skal forstørre noen av solnedgangsbildne, men tenkte kanskje jeg skulle vente til høsten så jeg kunne se på alle solnedgangsbildne jeg får tatt i sommer. Jeg har jo bare såvidt startet,


Jeg fikk ikke lurt han til å posere her, men han slo fast at han ikke skulle bli noen influenser...  men jeg sa at jeg hadde jo forholdsvis mange bilder av han etter kvelden, så jeg kunne fikse det for han jeg... Må nok på tur en gang til før det går i boks.


En ble litt tørst av å vase rundt der ute, men vi rakk ikke Kiwi butikken på Tjøme med fem minutter. Mange av bensinstasjonene var heller ikke åpne etter klokka 23 om kvelden, men nærmere Tønsberg hadde de en døgnåpen stasjon som fristet med både brus og sjokolade. Man må jo nyte litt når en først er på tur.


Friluftsområde med storslagen utsikt mot Skagerrak og flotte bade- og fiskemuligheter fra svaberg og holmer. 


I havgapet ligger Færder Fyr, et ikon som markerer innseilingen til Oslofjorden. Fyret er et viden kjent navigasjonsmerke for både små og store båter siden 1697 på øya Store Færder, og fra 1857 på den lille øya Tristein. Hele fyrstasjonen ble fredet i 1997. Bygningen som er kystled kalles for Signalboligen og er den sydligste boligen. Øya er ikke stor, men grønne flekker her og der og vakre blomster som har funnet sin plass. Nyt soloppgang og solnedgang og bølgeskvulp og senk skuldrene. Færder Fyrs Venner har driftsansvaret for kystledhytta, og vil ha vertskap i sommersesongen.


Kenneth knipset noen bilder han også, så eplet faller ikke langt fra stammen.


Jeg fant to lykkeklør og det gjorde Kenneth også. Han fant to store, mens jeg hadde hevdet at det var lykkeklør og han skulle til å legge de igjen. Men utrolig hva litt overtro får til, så vi kastet dem over skuldra med øynene lukket når vi kom til en forholdsvis stor pytt. Han kastet begge sine og ønsket seg noe, mens jeg kastet bare den største. Den minste tok jeg med meg hjem. Så gjenstår det bare å se om ønsket går i oppfyllelse. Det var litt rart at min sank ned på bunnen, mens begge Kenneth sine fløyt fortsatt lenge etterpå.


Verdens Ende ligger helt ute på sydspissen av Tjøme og er nok mest kjent for sitt vippefyr som er bygget opp av rullesten hentet fra Tjømes strender. 


Vippefyret er en kopi, bygget i 1932. I juni 2015 ble den gamle funkisrestauranten som lå på Verdens Ende revet, og erstattet med et nytt bygg. Her åpnet Færder nasjonalparksenter juni 2015. Senteret huser nasjonalparksenter med utstilling, restaurant og kontorer for nasjonalparkforvaltningen. 2.etg. er bygd som en rotunde i glass, med 360 graders utsikt og utstillingsareal.


Den store moloen som forbinder "fastlandet" med alle holmene og skjærene på utstiden, gjør at det også finnes en trygg småbåthavn på Verdens Ende. Og du må ikke tro at du bare kan komme til Verdens Ende når det er pent vær. Ta en tur når sjøen går hvit på utsiden, når bølgene slår over holmer og skjær, og Færder fyr og dets lysglimt vil gjøre besøket til en opplevelse. 


Det er ypperlige badeforhold fra svaberg og holmer, spesielt for barn, med en egen barnevennlig badeplass. Det er også badeplattform beregnet for bevegelseshemmede. Det karakteristiske vippefyret med kurv til et kullbål ble bygd sammen med en restaurant som turistattraksjoner på stedet i 1934, få år etter at Vrengen bru åpnet for trafikk i 1932. Det fantes også et saltvannsakvarium med fisker og sel. Det ble drevet fra 1935 til 1974. Grunnmuren er nå grillplass.


Like øst for Verdens ende ligger det tidigere Grepan kystpensjonat som åpnet i 1919. Moloanlegget i Grepanbukta på Verdens ende ble påbegynt i 1950.  Verdens Ende ligger i Færder nasjonalpark, som er et av landets aller viktigste områder for kyrstnært friluftsliv. Nasjonalparken omfatter 340 kvadratkilometer fastland, øyer, skjær og havbunn i Færder kommune. Den strekker seg fra Ormøy i nord til Færder fyr i sør. 


Landskapet i nasjonalparken er særegent og rikt på geologiske formasjoner som rundsva, svaberg, sigbrudd, jettegryter og andre former. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken, og nasjonalparken har en svært mangfoldig flora og fauna. Her lever planter og insekter som knapt finnes andre steder. Området i nasjonalparken er populært brukt til båtturer, padling, vannsport, fotturer, fiske og bading. 


Færder nasjonalpark er lett tilgjengelig både med båt, bil og kollektivtransport. På Verdens ende kan man kjøre privatbil helt ut til grensen for nasjonalparken, det gjør at Færder nasjonalpark kan oppleves av alle.


Nyt sommeren og følg med for flere fototurer.

lørdag 13. juni 2020

Midt i juni


Akkurat nå
En svale gjør ingen sommer...

Ukens tanke
Det nærmer seg sankthans og vi er halvveis av denne sommeren, nå går det mot mørkere tider og kjøligere luft. Men vi har forhåpentligvis mange flere nydelige dager å se fram til. Nå er det snart ferie og den skal man da nyte.


Ukens favorittdag
Det har blitt mange kvelder med ei bok på verandaen denne uka. Det å kose seg på verandaen er jeg ikke aleine om. 


Onsdag ble det bestilt spekemat fra Rustad Kafeen til lunsj. Sjefen syntes vi trengte litt påskjønnelse for alle problemene som har vært og for innsatsen vi har lagt ned.


Muligens torsdag kveld da jeg og Kenneth dro til Verdensende for å ta solnedgangsbilder. Selve solnedgangen var mislykket da sola gikk ned på land og ikke i havet. Men ellers var det en knall fin tur som var kjempekoselig. Alltid hyggelig på tur med Kenneth.


Eller kanskje det var fredag da Mannen hadde god tid igjen. Da var det lesing på solsenga etter jobb og det ble helg. 

Ukens irritasjon
Egentlig er det kanskje ikke denne uka, men på søndag morgen hadde jeg klart å skru på vekkeklokka. Ja av alle ting så ble jeg vekket ti på seks som jeg pleier å stå opp. Jeg tror egentlig ikke at det var jeg som hadde skrudd på den vekkeklokka, for jeg husker at jeg tenkte på de når jeg la meg lørdag kveld. Tenk så godt å slippe klokke i morgen tidlig også... Var nok sikkert et spøkelse som har satt den på i løpet av natta.

Ukens opptur

Jeg har fått bestilt opp forstørrelser til å ha på veggen i stua. Jeg har jo allerede kjøpt fire rammer i størrelsen 50x70, så da bør det være noen bra bilder som henger der. Planen er å lage endel slike forstørrelser og rullere litt på hvilen av dem som henger oppe. Kanskje litt sånn sesongbilder på en måte. Kanskje ikke noen overraskelse at to av bildene er fra Nedre Kollsjø'n?


Ukens nedtur
Uka startet med overtidsjobbing, ikke så veldig lenge da jeg kom litt seinere på jobb enn jeg pleier. Men nå skal pc'n være oppdatert og klar for ny platform for regnskapssystemet.

Ukens opplæring
Siden jeg refererer til ISBN nummer på de bøkene jeg har lest, så lurer du kanskje på hva dette nummeret egentlig er for noe? ISBN er et internasjonalt system for nummerering av bøker, for å sikre entydig identifikasjon av publikasjoner. ISBN-nummeret består av 13 sifre. Først kommer et tresifret prefiks for bokprodukter (978 eller 979), så kommer ti sifre i fire grupper, som representerer henholdsvis nasjonalitet, forlag og tittel, samt et kontrollsiffer. Bøker som utgis både i trykt og digital form får hvert sitt ISBN-nummer. Det samme gjelder bøker som er utgitt med forskjellig innbinding. Dersom en bok kommer ut i nytt opplag, beholdes ISBN-nummeret, mens en ny eller endret utgave får nytt nummer. Standardboknumre tildeles alle bøker som hører hjemme i Norsk bokfortegnelse. De har vært i bruk i Norge siden 1971, og ISBN-kontoret er knyttet til Nasjonalbiblioteket.


Ukens selvskrevne dikt
Jeg hater deg for alt du har gjort meg.
Hater deg for at du løy uten å fortrekke en mine.
Bedyret at du trengte å være aleine.
Aleine... kun for å få reise tilbake til hennes seng.
Hater deg for alt du har gjort som jeg ikke veit.
En veit aldri alt... ikke sant?
Jeg hater deg for alt du ikke gjorde.
Jeg hater alt du står for.
Alt du gjør, sier, tror og mener...

Nei, nei gutt


ISBN 978-82-419-1884-1 på 363 sider.
Etterforsker Helen Grace er ikke ukjent med tragedier. Men når de finner et lik i en nattklubb i Southamton, går hendelsen hardt inn på henne. Hun skjuler den personlige forbindelsen hun har til offeret, og jobber dag og natt for å finne gjerningspersonen. 

Morderen slår til igjen, og etterforskningen begynner å tære både på Helen Grace og de andre i teamet. For Helen er valget hun står overfor, umulig. Skal hun bekjenne dobbeltlivet sitt og med det miste kontroll over saken? Eller skal hun fortsette å skjule det hun vet og risikere å bli trukket inn?

Hva hun enn gjør vil ikke morderen gi seg før sannheten har kommet for en dag. Det finnes en skjebne verre enn døden.

Jeg hadde ikke lest så mange kapitlene før jeg skjønte at jeg hadde lest om Helen Gracetidligere. Elle Melle, er en tidligere bok i serien. Denne boka her hadde samme spenningen gjennom hele og slutten var ikke så innlysende. Egentlig hadde en ikke noe forutsetning på å kunne gjette hvem morderen var . Slutten på boka var lagt opp som det ikke kom til å komme noen flere bøker om Helen Grace.

fredag 12. juni 2020

Fem en fredag #24


Vilken är din relation till begreppet ”gröna fingrar”?
Ta de er vel på stadiet at jeg vil gjerne, men det er ikke så ofte det blir noe resultat. Det har vært mange prosjekter som dør under veis på en måte. Akkurat nå er det sitrontrær som jeg har i kjøkkenvinduet. 


I år  har det bare blitt en eneste tomatplante som ble stor nok til å plante ut i hagen.


I min verandakasse har jeg sådd blomkarse som skal bli tre meter lang iløpet av sommeren, sto det på posen. Det går smått ennå vil jeg si.


Vad skulle du vilja ha i din drömträdgård/balkong?
Jeg vil ha en stor gammeldags hage med trær, lysthus og steinlagte stier, en hagedam med fisker og mange blomster som dufter godt. Det er mye jobb og jeg anskaffer meg litt etter litt. I fjor kjøpte jeg meg en hageportal.


Hur kryddar du helst din mat?
Jeg bruker mye paprika, løk og hvitløk. Basilikum og rosmarin til enkelte kjøttretter.


Vad för typ av växter gillar du bäst?
De som klarer seg godt på egenhånd, helst stauder eller trær. Vekster som det ikke gjør noe om jeg glemmer å vanne på en uke.


Om du fick sätta ett namn på en växt, vad skulle det vara?
Pandora, det er et spennende navn. Husker det var et hørespill på radioen når jeg var liten som het Pandoras eske. 


Det er Elisa Matilda som stiller spørsmålene, gå inn på hennes side så kan du se andre som også er med på denne utfordringen.

torsdag 11. juni 2020

Bitteliten påskjønnelse


Nydelige stemorsblomster som har blomstret like iherdig siden påske. Det er hyggelig med noen blomster på verandaen, til tross for at man har en liten minigartner som er fryktelig hjelpsom til tider. Men i helga tok jeg nettshopping til nye høyder, så i går kunne jeg hente pakka på bensinstasjonen på Sokna. Blåregn blå. Den fantes i rosa og hvit også, men den hvite varianten var ikke så hardfør som den blå. Så da ble det blå variant her.


Det passer egentlig veldig bra med blå blomster, for på andre enden av hundegården er det klematris som er blå med hvit i midten av blomstene.


Det tok flere år før jeg trodde den overlevde, for de to første årene så fikk den litt hard medfart av valper. Men nå ser det ut til at hundene lar den være i fred og den strekker seg over hundegården. Bare synd de fleste blomstene viser seg inn mot hundegården og ikke mot gårdsplassen.


Sjefen syntes vi trengte en liten påskjønnelse etter god innsats, så da ble det bestilt spekemat fra Rustad kafe til lunsjen i går. Klart vi har fortjent det, for jammen har det vært mye knot og ekstra i de siste par månedene.


Det var altså så god mat at jeg spiste mer enn jeg pleier. Jeg var like mett når jeg dro fra jobb som når jeg var ferdig med lunsjen. Det ble igjen noe rester, så det ble nok i dag også.


Er litt stolt av hagen min, begynner å dra seg til litt nå. Med både peoner, spireaer og hagebue. Bare noen frukttrær som mangler nå, så blir det bra. Men plommetreet mitt døde i vinter. Det hadde hatt besøk på barken, så da var det ikke så rart om det ikke ble et eneste blad på det i vår.