Atferd, avl og arvbarhet

Men jeg må si jeg ble lurt av titlene til seminaret. Det ble ikke helt som jeg hadde trodd nei. Men maten var bra da...

Gry Løberg startet med "Hvordan vi avler gode hunder som fungerer i dagens samfunn?" Jeg kan ikke si hun kom med noe som var nytt. Noe fikk jeg bekreftet av det jeg visst fra før og noe var jeg slett ikke enig i. 

Utover dagen kom hun inn på at størrelsen på hunden var avgjørende om hvor stor kontroll folk ville ha på dem. Dyrevelferdsloven §25 tar seg spesifikt av avl.

§ 25.Avl

Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.

Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:

a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,

b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller

c) vekker allmenne etiske reaksjoner.

Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.

Gode familiehunder skal klare å være alene hjemme, takle en dag med lite aktivisering innimellom, ikke bry seg plagsomt mye om andre hunder eller mennesker. Gode familiehunder krever godt avlsarbeid og en oppdretter som kan og gjør jobben sin. At du som valpekjøper velger en rase og linje basert på objektive kriterier. Sosialisering og miljøtrening. 95% av alle hunder er kun familiehunder. Topp en som kommer til adferdskonsultasjoner i både Norge og andre land b.la USA er en blandingshund. Utfra forskning så var det kommet fram til at visse proteiner og reseptoner har sammenheng med aggressivitet hos hund. Det er ulik arvbarhet på ulike "diagnoser" fra rase til rase. 

Rådet for Dyreetikk har ansvaret for etiske vurderinger av dagens hundehold. 22% av alle hunder avlives pga atferdsproblemer. Arvbarheten er høy på slike problemer. Men atferd er både arv og miljø. Aggresjon mot eier er stort sett kun miljøbetinget. Fortisper gir ofte flere stresshormoner til sine valper ved slutten av svangerskapet og i valpekassa,enn tisper som ikke flytter sted for å få valpene sine. 

Epigenetikk er dårlige opplevelser hos tispe som føres videre til neste generasjon. DVS miljøpåvirkning som går i avl. Fryktatferd økes gradvis fra 5 ukers alder hos valpene. 

Preging er atferd som er et resultat av passiv eksponering. Atferden er i reversibel og begrenset til de første 48 timene. Dette gjelder for dyr der avkommet er på beina iløpet av første timen, Så pr definisjon så preges ikke hunder, de sosialiseres. Større frykt for fremmede gir økt tilknytning til eier. Sosialisering hemmer jaktatferd mot den arten den er sosialisert mot. Hjernen blir skapt etter miljø. 0-4 måneder så øker hjernevolumet fra 8% til 80% av voksen størrelse. Det er nervetrådene skaper kontakt og tar inn inntrykk. Så mindre sosialisert valpeoppvekst gir mindre hjerner. Med en underutviklet hjerne er det begrenset hva en kan bruke hunden til som voksen. 

37% av hundene som kom for atferds konsultasjoner var årsaken manglende sosialisering hos oppdretter. Jeg savnet mer dokumentasjon på det som kom fram. Litt interessant var det jo hvem raser som kommer til atferds konsultasjoner og hvordan det har endret seg over tid, men jeg synes det hadde vært vel så interessant å vite om det var et problem som var utpreget hos en rase, eller om alle rasene hadde samme problemer. Mye av statistikken og eksemplene var gamle. Ikke en ting som var nyere enn 12 år. Mye var fra USA, men det poengterte hun at var lite sannsynlig at var overførbar til Norge, da det var store forskjeller innad i Europa til og med.

Så var det lunsj med salat, rundstykke, pastasalat og kylling. Kyllingen kunne godt vært stekt litt bedre inni og ikke bare utenpå for å si det sånn, men det andre var veldig godt.

Maj-Brit Iden startet opp etter lunsj og gikk gjennom mentaltesten steg for steg. 

Vær realistisk, noen ganger er det bare å innse at du har kjøpt "Katta i sekken!" Lager man valper som må selges til eksperter,så må man selge dem til eksperter, ellers lager du familiehunder.

Vi har mange tester til hunder. Karaktertest, funksjonsanalyse som du får bestått ikke/bestått på, mentalbeskriving som du får en beskrivelse av hundens reaksnoner, brukstester som f.eks gjeting, forsvar, spor, jakt...

Mentalbeskrivelse, protokoll fra lite -> mye

Brudd fra fører, da kan hunden stille igjen. Brudd fra dommer, da kan ikke hunden stille igjen på ny beskrivelse. En hund kan maksimalt ta to mentalbeskrivelser.

1. Kontakt - hilsing, samarbeide og håndtering

2 Lek - lyst, griping, drakamp

3 Jakt - forfølgelse, griping

4 Aktivitet - 3 minutter pasitivitet

5 Avstandslek - interesse, trussel, nysgjerrighet, lekelyst, samarbeide

6 Overraskelse - kjeledress momentet som sjekker redsel, trussel, nysgjerrighet, gjenstående redsel, gjenstående interesse

7 Lydfølsomhet -skarmmel, redsel

8 Spøkelsene - gå inntil, ta kontakt, trussel, redsel, nysgjerrighet, kontakt

9 Lek og skuddprøve - lekelyst, griping, skudd

* *

Man trenger en måte å teste atferd på, men samtidig skal man ikke skvise det gode mot det beste. Det er tre mest vanlige atferdsproblemer. Aggresjon mot mennesker, hunder og separasjonsproblemer. Arvbarhet er et statistisk mål på variasjon i en egenskap som kan forklares av genetisk variasjon i populasjonen. Studer nært beslektede individer. Jo mer lik foreldrene, jo større arvbarhet. Samtidig som du må ta stilling til om den egenskapen du måler er hensiktsmessig å måle. Med en mentaltest så får en ting i system. Det er kjent, synlig og skaper en felles forståelse. Den viser også raseforskjeller. Frykt er en av de vanligste årsaker til atferdsproblemer. Det fører til aggresjon. Frykt er nødvendig for å overleve i naturen. "Better safe than sorry"

Klasisk betinging forteller hunden om sammenhengen mellom ting. Ikke viljestyrt respons på en stimuli, Ikke avhengig av konsekvenser. Ubehag vedlikeholder frykt. Alt hunder gjør styres av konsekvenser. Situasjon, læringshistorie, individ og rase. Fra frykt til aggresjon, skifte fra passiv strateg til aktiv strategi. Dyr gjør alltid sitt beste for å redusere redsel. Forebygging er viktig. Valper må oppfostres i hjemmemiljø, bred sosial kontakt og utsettes for vanlige stimuli. Unngå å forsterke uønsket atferd. Ikke trøst en redd hund, belønne at den ikke er redd. Unngå angrep fra andre hunder!

En hund skal vise engasjement og løse oppgaver på en rasjonell måte.
Å tørre - hvor redd er hunden
Å ville - hvor nysgjerrig er hunden