Julebord i turkomiteen

 Torsdag og det var avtalt et lite julebord i Hønefoss rett etter jobb. Men først så ble det en tur på jobb. Når jeg sto opp i dag tidlig var det nesten 14 kuldegrader, og det fristet ikke mye å smyge seg ut av den varme vinterdyna med flaneltrekk. Med vinduet på gløtt er det ikke til å unngå at det er iskaldt på soverommet.

Jula nærmer seg raskt. Det har ikke kommet snø her ennå, men det har vært kaldt forholdsvis lenge nå, så alt er dekket av rim. Det er mørkt lenge etter at jeg har kommet på jobb. Noen ganger er det stjerneklart og andre ganger er det tunge skyer. 

Vi møttes på parkeringa og satte kursen mot gamle Pampas, som heter Hønen&Hanen nå. Wenche Lill hadde spist der en gang i sommer, men jeg hadde ikke vært der siden de hadde byttet eier ved påske tider.

Maten var grei nok, men den bakte poteten var ikke noen høydare. Kryddersmøret smakte som slik ferdig boks du kjøper i matbutikken. Helt ordinært med en markant paprikasmak egentlig. Ikke var det særlig med grønnsaker som var ovnsbakt heller. Forholdsvis liten porsjon til en litt stiv pris. 

Når man har julebord så må man jo ha dessert. så det ble to kuler vaniljeis pyntet med to blåbær og et bringebær i dag. Neste helg skal jeg på julebord med jobben, da er det ikke julemat da heller. Så det er godt jeg allerede har hatt en "julekveld" uten pakker her. Jeg skjønner ikke hvorfor alle har så mot masse julemat i tiden før jul. Jeg kunne hatt julemat hele jula.

Når vi gikk ut av restauranten så var det bare snøen som manglet på julestemningen skulle bli komplett.

Wenche Lill hadde noen æren og da slo jeg følge med henne inn på Kuben. Tenk min 4 tur på dette kjøpesenteret i år. Det pleier å holde med en gang i året for min del. 

Etterpå fikset jeg et par ting til på vei hjem, men jeg glemte helt å hente pakkene jeg hadde fått melding om at var levert på utleveringsstedet.

Jeg glemte å innom matbutikken for å handle inn til helga når Patran kommer, så da koset jeg meg vel da ettersom tankene var andre steder. Ferdig med julegaver og fri fra jobben i romjula. Da er det snart bare å telle ned dagene til neste år... Om en måned er det skikkelig jul!

Vinteren nærmer seg

 

Når det begynner å se slik ut på kveldene, da vet man at vinteren nærmer seg. Jeg liker vinteren jeg, med snø så man kan gå på ski, noen få kuldegrader så det holder seg. Det er alltids noe å finne på inne når det har blitt mørkt ute. Men med hunder så blir det noen turer i mørket også, noen måneder framover nå

At der er kaldere merker jeg på kattene. Daisy er knapt utenfor døra fra november til april. Kattene er glade i saueskinn, så med fyr i ovnen og saueskinn å ligge på. Ja da er det kanskje ikke så rart at de synes det er kaldt utenfor døra. Til tross for at det ikke er kaldere enn en 6-7 kuldegrader.

Dronninga på haugen følger med på Varga. Varga er snart to år, så nå går det stadig bedre. Det er ikke fult så mye kattejakting inne lenger. Hun er sikkert ganske lei av å få kjeft for aiering inne. 

Favorittplassen til Daisy er kjøkkenstolen ved siden av varmovnen. Men hun er litt selskapssyk innomellom, da kommer hun luskende ut i stua for å få litt kos. 

Oliver drømmer seg bort og sjekker utsikten. Han er vel den av kattene som er mest ute gjennom vinteren. Han har sine runder i nabolaget og blir gjerne med pappa inn om de treffes ute. 

Lurven er den som krever mest oppmerksomhet. Han kunne ligget på fanget og fått kos hele døgnet. Han er den en må dytte bort om man skal spise, hente noe eller om man må på do. På do følger han gjerne etter og skulle helst sittet på fanget der også.

Musene lever nok herrens glade dager nå om høsten. De er ikke så iherdige jegere da.

Vurderte å sende Oliver opp på loftet et par timer, for der er det mus har jeg hørt et par dager nå. De løper over kjøkkentaket og smågnager litt. Jeg må i allefall opp på loftet i løpet av vinteren. Der er det trolig et gedigent vepsereir har jeg misstanke om. Det var mye veps på verandaen i sommer og jeg tok livet av to jordvepsreir. Før frosten kom var det mengder med slike gigaveps som noen kaller geiterams eller monster veps. De har jeg veldig liten lyst til at skal etablere seg der.

Jeg vannet blomster her en kveld og da fikk jeg se at novemberkaktusen hadde satt en mengde blomster. Dette er en liten utgave, men den store jeg har i stua har ikke satt en eneste knopp. Men den blomstret noe i mars.

Kaktuser er nydelige når de blomstrer. Denne her har ikke blomstret på mange år, så kanskje det er en skuddårskaktus isteden for november kaktus?

Nyt høstkvelden

* *

Jeg tømte minnebrikka på det ene kamera i går. Da hadde mikkel rev tatt seg god tid.

Sørbølfjellet leverer gang på gang

Etter å ha sjekket inn i Fjelltoppjakten på toppen av Skardsvarden, så var det ikke mer jeg skulle gjøre. Da var det bare å ta en runde etter magefølelsen og nyte siste rest av høst i fjellet.

Man blir rød i kinna når sola steiker og vinden suser rundt ørene.

Selv om sola skinner så er det fremdeles iskrystaller i graset på bakken. Men du verden som det glitrer i sola.

Fordelen med kuldegrader gjør at en kan gå over myrene uten å bli våt på beina. Man må bare være litt forsiktig når man krysser bekker. Når vannet renner er ikke isen like solid som ellers.

Jeg valgte å krysse over isteden for å følge rundt vannet som jeg først hadde tenkt. Jeg liker bedre å gå i sola, enn i skyggen fra den haugen der.

Jeg hadde jo sjekket inn den fjelltoppen som var i nærheten, så det var bare å gå for å gå egentlig.

Jeg gleder meg til vinteren, til snøen, men trenger ikke en drøss med kuldegrader. 6-8 kuldegrader er mer enn nok for skiføre og en grei temperatur å oppholde seg ute i.

Litt åpent vann og hundene fikk slukket tørsten igjen, Da måtte jeg finne et annet sted å krysse myra enn her. Selv om jeg hadde tursko, så er det greit å ikke lage dem fulle av myrjord når det er høsten,

Skyene samlet seg stadig tettere og de ble mørkere. Da fant jeg ut at jeg skulle sette kursen mot bilen igjen. Jeg hadde en drøy time å gå før jeg kunne se den.

Sola holdt seg så jeg nøt fremdeles fjellturen. Nede mellom haugene så blås det ikke særlig heller.

Jeg nærmet meg Harehopp, så da kunne jeg følge Vassfarstien et stykke. Den holder seg lunt nede ved vannkanten.

Varga prøvde seg stadig ut mot isen, men skjønte at hun ikke fikk lov etter hvert, Nok av fjell å løpe på, så da trenger man virkelig ikke å kanskje gå gjennom isen,

Nederste delen var åpen, så da er det ikke så godt å vite hvor tykk isen er på resten av vannet heller.

Varga fikk været av ei rype, så hun fikk en trimtur og rypa fikk testet vingene.

Planen var egentlig ei overnatting her i sommer, men det ble med tanken gitt. Men til neste år håper jeg på mer enn to netter utendørs, som det ble i år.

Akkurat når jeg fikk øye på gavlen på Harehopp, så kom jeg på at der er det en forholdsvis brei bekk som etter all sannsynlighet var bare isen nå.

Jeg rundet hyttehjørnet og så hvor breit isbelte det var der,

Varga prøvde seg både oppover og bortover på is svullene, men jeg valgte å følge bekken et stykke oppover, for å finne et smalere sted å gå over,

Et blikk bakover og skyene hadde kommet betraktelig nærmere og skyene var blitt mye mørkere også,

Når sola forsvant ble det merkbart kaldere.

Spektakulært vær er ikke det du setterpris på når du er på fjellet og et godt stykke fra bilen.

Sola skinner glimtvis, men ikke på meg,

Men vi nådde kanten av fjellet før haglskura innhentet oss. Det stakk i fjeset,

Kontrastene blir raskt store og endrer seg kontinuerlig på rundt 1000 meters høyde,

Herfra går det rett nedover til bilen.

Vinteren er rett rundt hjørnet

Litt nede i veien ble det et kort stopp med bilen for å ta et siste bilde. Det ble en liten filmsnutt også, helt til kamera takket for seg og ville ha mer strøm på batteriet sitt.

* *

Da ble kamera tomt for strøm og jeg kan takke for nok en flott tur i fjellet med mine to firbeinte. Man trenger ikke mer selskap på tur innimellom. Håpe du likte turen også.

Fjelltoppjakten på Sørbølfjellet

 Tenk at sjansen bød seg for ennå ei snøfri helg i fjellet. Lørdag var det overskyet og huset så ikke akkurat bra ut. Med mye fint vær så blir husarbeide nedprioritert til nærmest ikkeeksisterende. Nok av dårlig turvær man kan benytte til det. Etter en sein fredag kveld, ble det en sein morgen. 

Egentlig hadde jeg tenkt en tur på Norefjell, men Hr yr mente det kom til å blåse fryktelig der. Så jeg tenkte at Sørbølfjellet måtte være ypperlig, der er det alltids forholdsvis lunt om man unngår toppene.

Det var ikke en sjel på fjellet som jeg så, så da ble det fritt fram for Bella og Varga. Hailey var igjen hjemme. Var litt uvisst hvor lang turen kom til å bli, så da fikk hun være inne hjemme. 5 kuldegrader da vi dro hjemmefra så det kunne være iskaldt i fjellet.

Men det var det ikke. Når vi parkerte ved Tusenmeteren viste gradestokken i bilen 0 grader. Jeg vurderte vindjakke fram og tilbake litt, og det endte opp meg at jeg tok den med meg. Det var jeg glad for når jeg nærmet med Skardavarden og vindværet kom også. Det blås ikke så mye, men den vinden som var viste seg å være iskald.

Men før vi kom så langt var det bare å kle av seg. Jeg gikk i bare ullgenseren og var mer enn varm nok. Stien oppover var full av is til tider. Set gikk greit å hoppe fra stein til stein, for de var tørre og ikke glatte.

Fjellene i det fjerne var dekket av snø, så det er nok ikke lenge før den kommer hit heller.

På veien oppover var det mye isdekte steiner i stien, så til tider valgte jeg å gå utenfor stien. Til tross for gode sko, så sitter de ikke på rein is.

Jeg gikk til høyre ved den store steinen, som jeg pleier. Men jeg gikk ikke der jeg pleier, så dagens runde var ganske ny helt til vi kom til Harehopp.

Sola varmet og vi koset oss veldig langs vannet som hadde tjukk is på seg. 

Sola var nesten for skarp og se imot, så jeg skulle virkelig hatt solbriller. Men det er vel en ting jeg aldri bruker. 

Første del av turen var nydelig, sola varmet og himmelen var blå på alle kanter.

Jeg svingte av fra stien som går langs vannene innover, for å skrå oppover mot toppen. Som regel går jeg lenger innover, men da må man klatre brattere for å kommet til toppen.

Men runden ble på 8 kilometer i lettkupert terreng.

Helt på toppen der skal vi, så vi fikk da høydemeterne våre i går også.

Ser nesten ut som jentene nyter utsikten de også.

Når man er på fjellet, så er det alltid en topp bak toppen

Noen fordeler har man når man er på tur der man har vært mange ganger tidligere. Man slipper å sjekke kartet, selv om man tar en retning man ikke har tatt tidligere.

Jeg hadde kun framme telefonen for å sjekke fjelltopp appen. Viktig å ikke glemme selve innsjekkingen når en førts var på tur på de kanter. 

Siden jeg hadde skrådd opp tidligere enn jeg pleier å gjøre, så var det en topp for tidlig når jeg tok fram telefonen. Det var ennå 575 meter i luftlinje til innsjekkingen. Så da var det å gå ned litt for å klatre opp på riktig topp.

Det var spådd litt skyer mot ettermiddagen, og ved ett tiden begynte vi å se litt til dem.

Det ble veldig mange bilder iløpet av turen.

Så var vi oppe på Skardsvarden 1284 moh og jeg kunne sjekke inn på fjelltopp nummer 87 siden jeg startet med dette her. Disse toppene er fordelt på 8 fylker, så jeg er godt fornøyd med innsatsen.

* *

Det blås litt på toppen der, men for en utsikt 360 grader rundt deg. Og ikke minst det var en skikkelig Hallingvarde som Bjørn sier. Jeg skal være enig i det, det er få som kan bygge varder som Hallingene.

Jeg fortsatte innover fjellet for å lage en runde før jeg kom ned ved Harehopp, var planen. Håpet ikke skyene skulle bli for mange, for etter klokka hadde jeg god tid på denne runden.

Jeg storkoser meg i slikt terreng hvor man kan gå hvor man vil uten å måtte følge stier og merkinger.