Min andre ferieuke

Lørdag morgen og teknisk sett ikke noen feriedag, men jeg har ferie da... tenkte jeg skulle være ekstra effektiv før de 30 varmegradene kom. Men det tok liksom dagen da for at jeg skulle få kommet meg gjennom det jeg hadde tenkt i dag.

Så jeg var oppe før klokka ni, tok av senga og puttet både mitt og Patran sitt sengetøy til vask. Jeg fant ut at jeg skulle flytte senga tilbake der den sto tidligere, for jeg er litt lei av å våkne klokka fem med sola rett i øynene. Nytter ikke snu seg heller for den skinner i speilen i skyvedørsgarderoben slik at jeg får den i øyene uansett.

Vaskelysta var ikke så iherdig at det gjorde noe, så det ble tur i elva med hunder, litt soling på solsenga på verandaen og litt annet småtteri. Fant ut at jeg like godt kunne vaske trekket til overmadrassen på senga også når jeg først var i gang med vasking.

Mens jeg var i elva med Ronja og Hailey så hadde Bella sin første hundegårdtrening i egen hundegård ved siden av Mounty og Tessy. Hun hadde pipi litt så lenge hun så oss nedover bakken, men når vi var borte tidde hun stille og gikk for å legge seg. Tror det kommer til å gå kjempefint jeg når jeg er ferdig med ferien igjen, Man må ta kort stund om gangen så er det ikke noe problem. Hun finner seg i alt hun,

Ei som var kjempeglad da vi var tilbake igjen. Hadde tenkt å ta med henne og de andre to ned i elva etterpå, men da så jeg Oliver jogget nedover veien. Da ble de planene skrinlagt, kan ikke risikere at han blir med ned mot riksveien. Men det kommer en ny dag i morgen.

Sånn gikk nå søndagen omtrent. Sola skein og jeg pendlet litt mellom skyggen på verandaen, solsenga på plenen og elva med hundene. Skikkelig feriedag med andre ord. Håpet er å bli litt brun da, ja siden jeg har sånn ferie.

Bella var en liten stund i hundegården i dag også. Da var det matservering mens jeg hadde med meg Ronja og Hailey i elva. Tidligere på dagen hadde hun vært med Mounty og Tessy ned i elva for å svømme. Så da passet det bra med mat og avslapping i hundegården. Vannet i elva var så fristende at det ble årets første elvebad på meg. Det er godt å sitte i fossen og få massasje på ryggen.

Når flaskene tyter ut av døra i kjelleren så må man ta et lite grep selv om man har ferie. Bella fikk hundegårdstrening mens jeg var på butikken. Hun er riktig så flink og hopper inn i bingen selv, det gjør hun i valpegården inne også når hun skal ha mat. I natt så sov hun til nærmere klokka ni på morgenen, så nå begynner det å bli levelig igjen. Klart vi hadde en litt i overkant sein kveld i går, så timene ble vel ikke noen flere enn tidligere.

Jeg reiste til kiwi på Sokna i dag for å pante dem, siden jeg ikke hadde noen planer om å handle så stort. Har fortsatt middagsmater i kjøleskapet siden vi var i Sverige og handlet. Jeg skulle plukke opp Patran så hun skal være noen dager igjen.

Litt må man unne seg når man har ferie og litt godteri og late dager skal man ha en gang i året. Lite effektiv stort sett når jeg har sommerferie, så da har jeg ikke dårlig samvittighet i det hele tatt. Har et par stykker på facebook og instagram som plutselig har fått sånn livsstilendring på hjernen og det virker ikke som de unner seg noen ting annet enn det de skal. Greit det å ikke frotse bestandig, men litt må man da kunne dytte i seg uten å få dårlig samvittighet. Hverdagen kommer tidsnok igjen i fult monn. Og jeg vet hvordan høsten blir, da blir det lange turer og mindre av snop og usunne saker. Så jeg velger å kose meg om sommeren.

Jupp i dag ble det kose seg i hele dag. Har jo tross alt pantet flasker og hentet Patran... jeg har jo ferie jo! Og når en har ferie da skal man gjøre ting man vanligvis ikke gjør, så da må jeg ikke gjøre noen ting. Det er mandagen sin det tenker jeg!

Litt småkald vind på morgenen tirsdag, men jeg fant fram solsenga og la meg på plenen i en lun krok. Må jo få litt farge på kroppen når en har ferie. Skal jo tross alt sitte inne noen uker før det er neste ferieuke i august. Man ser ikke fargen så godt til vanlig, men når jeg kler av meg og ser skillet der sola ikke har kommet til så er jeg rimelig fornøyd. Har vel ikke følt meg så uthvilt på lenge, for når en ligger og soler seg så sovner jeg stort sett. SÅ nok søvn blir det i ferien tiltross for seine kvelder og forholdsvis tidlige morgner, i alle fall til ferie å være. Ingen hundegårdstrening på Bella i dag.

Før middag ble det en kjapp tur på Nedre Kollsjø'n. Alle unntatt Ronja fikk være med. Der var det lite vann, så det ble vassing i gjørme til anklene som ikke var fult så godt. Middag på verandaen og noen timer til i sola før det ble badekaret. Solnedgang på verandaen og så var tirsdagen gått også.

Bella er 11 uker torsdag, men onsdag passet det med hjelp fra Patran med å ta bilder av henne. Fine jenta det. Ellers ble dagen tilbragt på verandaen og i elva en tur. Litt mer overskyet vær, men det ble litt soling på formiddagen.

Vi startet på verandaen med godbiter, men det var litt vanskelig å ikke få med for mye i bakgrunnen, så det ble en liten shoot til på muren hos mamma og pappa.

Passe høyt for fotografen og ikke så bredt for Bella å valse rundt.

Godt fornøyd med denne her, så nå gleder jeg meg virkelig til å få vist henne fram for andre også. Håper det ikke bare er henne som møter opp på utstilling, hadde vært gøy med litt konkurranse da. Men det blir jo stor forskjell fra retrieverringen som jeg er vant til å konkurrere i.

Trene litt mer på stå fremover så hun ikke følger etter når jeg tar et steg tilbake.

Pent hode har hun, med mørke fine øyne.

Så blir det en liten godbit når hun har vært så flink. Fine Bella det!

Torsdag var det EFIT dag, så den kan du lese om HER, men slutten av dagen ble ikke med der. Da dro nemlig jeg og Bella til Hønefoss for å handle litt.

Når vi først skulle nedover så tok jeg like godt en liten runde på Gladtvedt brygge opp i trappa fra parkeringa og opp til helsestudioet. Siden det er sprinkeltrapp bar jeg henne, hun kan få gå selv når hun blir større. Alle mine går der selv, og på toppen blir det høyt å se ned for dem da den er åpen.

Det var ikke så mange vi møtte på runden vår, men det var flere som kom bort for å hilse. Noen turister stoppet og fortalte at de hadde en som var like gammel hjemme. Tok fram telefonen og viste meg bilder av den og greier. Til slutt måtte de ta bilde av Bella også. De fortalte at de bodde bare to mil fra Leonberger by.

Bella sov godt i bilen da jeg handlet, så ble det hjemmelagde rekebaugtaueter på verandaen som middag. Alle fine folk spiser seint veit du.

Når jeg våknet fredag morgen så bøttet det ned med regn. Klart det var jo meldt regn av Hr Yr, men jeg hadde ikke lyst på det. Det kan regne på natta, på dagen vil jeg ha sol. Utover formiddagen regnet det fortsatt og det ble 19 millimeter etterhvert før sola gløttet gjennom. Denne ferien her har det blitt skikkelig livsstilsendring. Ble vel en slik livsstilsendring i fjor sommer også, men det var fordi det var knallvarmt i over en måned. Så det spørs om det er sånn sommeren skal være nå. Stille og rolig og egentlig fryktelig lat sådan. I juli kan jeg skylde på Bella, men hun sniker seg gjennom grinda hos mamma og pappa så hun kunne godt vært der et par timer så jeg fikk vært på tur.  Lurer på hvor lenge hun klarer det?

Siden været er dårlig så ble det mye nettsurfing på meg, jeg fikk noen nye blogger på favorittlista mi. Så får vi se hvor lenge de blir der. Det er alltids litt utskifting der, for om det går måneder mellom hver oppdatering så blir de skiftet ut. Om de ikke viser seg å være så interessante heller så blir de borte. Jeg har jo noen blogger jeg er innom i dann og vann som ikke er på lista, det er sånne som er litt interessante innimellom. Eller som jeg går inn på når det er lenge siden jeg har vært der.

«That´s one small step for man, one giant leap for mankind» Tipper 99% tenker det samme når de hører disse ordene av de som har passert 40 år. Av de under 40 år ligger kanskje tallet på 45%. Og for de som er unge i dag... ja de kommer til å se ut som noe spørsmålstegn før de hiver seg på telefonen sin og googler setningen. Lørdag er det nemlig 50 år siden månelandingen. Og for de som tviler... jeg tror nå de har vært der jeg da. 

Ellers i dag så ble det en luftetur på Bella ved 4 tiden, mest for at jeg måtte på do selv. Men hun tisset nå. Ja når tisser ikke valper liksom? Frokost på verandaen og etterpå ble det hundegårdstrening på Bella igjen. 

Hun og Ronja var i hver sin binge i dag, mens jeg tok med meg de andre tre på runden rundt hengebrua. 

Jammen lenge siden jeg har vært på skikkelig tur ja! Siden jeg og Hilde har avtalt tur i august så må jeg komme litt i form igjen. Ellers blir jeg sliten, Hilde har jo tross alt gått til utallige fjelltopper iløpet av sin ferie.

Halvveis på runden må vi ned til Væla og duppe kroppen samt slukke tørsten. Så holder det til vi er hjemme igjen.

Forholdsvis overskyet i dag, men det var varmt nok å gå tur. Jeg gikk i sjårts og singlett, men hadde tatt meg meg jakke. Man veit jo aldri, plutselig så kommer det en regnskur.

Nyte sommeren mens den er her, snart kommer høsten snikende. Resten av dagen ble det verandaliv. Trives godt på den verandaen min altså, alt innen rekkevidde og ikke mye styr. Trenger ikke en skokk med folk rundt meg akkurat nå kjenner jeg. På kvelden kom regnet igjen og det ble litt i kaldeste laget å sitte på verandaen. Så det endte opp med at jeg så ferdig en krim/grøsser sak jeg startet på kvelden før. Slengman eller etter eller annet sånt. Litt merkelig film som typisk var laget for skvetteøyeblikk isteden for handling. Etterpå ble det to kjærlighet/drama filmer. The acward moment og Lucky one. Så var det på tide å finne senga. I morgen skal det regne igjen, så da blir det vel bare filmer tenker jeg.

Liste "29

Dagens gode nyhet, eller noe morsomt jeg har hørt hver dag denne uka.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Dyreparken i Kristiansand

Hvert eneste år besøker mange millioner mennesker fengsler for dyr verden over. De som driver dyrehager, mener at det er viktig for barn å lære om dyr og besøke dem. En dyrepark kan aldri være i nærheten av like bra som den ekte naturen uansett hvordan man legger til rette for det. For i naturen kan de bevege seg fritt. Men i dyreparker får de medisinsk tilsyn og mat når de trenger det.

En dyrehage, dyrepark eller zoologisk hage, ofte forkortet zoo, er en park eller område hvor ville eller tamme dyr holdes inngjerdet slik at (som regel betalende) gjester kan se og studere dem. Noen dyreparker viser ville dyr fra hele verden, andre visse dyregrupper eller dyr fra bestemte naturområder. En dyrepark kan derfor også omfatte for eksempel akvarier, terrarier, sommerfuglhager og fuglehus. Mange anlegg stiller også ut husdyr.

Mens gamle parker har holdt dyr i fangenskap under leveforhold på grensen til dyremishandling, har moderne parker lagt større vekt på dyrevern og gitt dyrene større plass og naturlige omgivelser, for eksempel i store viltreservater. Enkelte parker deltar også i vitenskapelig forskning og internasjonale nettverk for bevaring av truede arter. Nye ungekull har ofte vært ansett som tegn på trivsel.

Det å stille ut dyr som folkeforlystelse er et forholdsvis nytt fenomen i Norge. Det er derfor få dyrehager i landet. Parkene er til gjengjeld til en viss grad innrettet på dyrenes premisser. Det er også avl av dyr for eksport til utenlandske dyrehager. Norges største dyrepark er Dyreparken i Kristiansand. Den åpnet i 1966. Ellers er det enkelte dyreparker i distriktene.

I tidligere tider ble dyrehager opprettet som en form for fengsler for dyr – hvor dyrene var «krigsfanger» etter toktene storviltjegerne førte i naturen. Slik menneskelige krigsfanger ble spottet, ble også dyrene utsatt for trakassering i de trange burene hvor de måtte leve resten av sitt liv.

Hvis vi vil ha dyrehager, må vi finne oss i nedslakting av ungene. Alt husdyrhold kan virke brutalt, men vi må jo kunne se forskjell på dyr og mennesker. Hvis vi ikke hadde bjørnunger, er jeg redd parken ville måtte stenge. Ingen dyrepark kan overleve uten ungene. Skal man drive kommersiell form for business, må man forholde seg til det. Når man driver en kommersiell virksomhet, er man jo avhengig av besøk for å få det til å rulle rundt. Å avlive dyr er en dyd av nødvendighet, vi kan jo ikke ta vare på alle. Polar Zoo har også tatt liver av flere kull bjørner, det samme har Namsskogan Familiepark, Bjørneparken på Flå... Alle parkene opplyser at det ikke er marked for å få solgt bjørner til andre dyreparker i Europa.

Av ca. 30 ulver i norske dyrehager er over 25 drept i løpet av de siste årene. Masseslakten av livsdyktige ulver ble forsvart med at de var genetisk ”svake” – parkene ville ha ”nytt blod”. 14 ulver i Polar Zoo ble drept da lederulven døde. Nedslaktingen viser ikke bare ringeakt for dyrenes liv, men også total mangel på hensyn for ulvenes sterke sosiale bånd; en hannulv ble igjen som start på en ny flokk og ifølge parkledelsen ”ulte han noe forferdelig og lette etter de andre hele tida”.

"Å slutte med kenguruer har vært en del av våre langtidsplaner. Vi forsøkte ganske lenge å få noen andre parker til å overta dem. Men det lyktes ikke, sier faglig ansvarlig for dyrene i parken, Rolf Arne Ølberg til Fvn.no. Overfor VG forklarer Ølberg at i tillegg til å ha en godkjent park å sende kenguruene til, måtte de vite at den nye parken holder god nok kvalitet, og at man i tillegg må ha godkjennelse fra Miljødirektoratet. Da vi ikke fikk til dette, var avlivning riktig. Dette er noe vi har vurdert lenge, og det var ikke hyggelig og ikke noe enkelt valg, sier han til VG. Han sier at de ønsker å utvikle området for gepardene, som Dyreparken skal få 2014. Vi ønsker å ha fokus på arter som er truet og som er i bevaringsprogrammer, slik som geparden. Kenguruen er ikke noen truet dyreart, og da det ikke var noen parker som tilfredsstilte kriteriene som ønsket å overta dem, ble avliving den siste løsningen, sier Ølberg til VG."

Ja jeg besøker dyreparker... liker jeg hele konseptet? Nei egentlig ikke, men jeg kjøper argumentet at en kan studere de på nært hold og en kan ta mange flotte bilder. Men noen naturlig adferd, det får en ikke sett. Dyrene får mat til faste klokkeslett og dyrlegen er på stedet. Jeg skjønner at de må drive litt kommersielt for å få ting til å gå rundt, men folk får ingen forståelse for dyrenes adferd ved å besøke en dyrepark. Jeg tror nok at besøkstallet ikke hadde gått så fryktelig ned om de ikke hadde unger hvert eneste år.  

Brev venner

Husker du i "gamledager" da vi hadde brevvenner? At vi hadde blader med side opp og side ned med små annonser fra folk som ville ha "venner" de kunne skrive brev til? Enten skrive til noen som hadde samme interesser som deg, var like gammel som deg, eller rett og slett bare for at du også skulle få noe i postkassa? Nei jeg tenker ikke på de side opp og side ned med kontaktannonser med "bm ensom" og lignende for "eldre" folk. Nei nå er jeg i barndommen...

Det var min jobb å ta med posten hjem når jeg kom fra skolen. Jeg måtte stoppe i postkassa og plukke med meg dagens bunke. Litt greit egentlig, for om det kom tannlegelapp, så kastet jeg den. Jeg ville ikke til tannlegen, og så lenge mamma ikke fikk min innkallelse til tannlegetime, nei så slapp jeg det! Nåja slapp og slapp, jeg fikk vel heller bare en utsettelse og kjeft for at jeg ikke hadde levert lappen som hadde kommet i posten. Jeg blånektet, hadde aldri sett noe tannlegelapp. Klart det var jo litt merkelig at lappen min alltid ble borte i posten...

Det var aldri noe post til meg, så for at jeg også skulle få noe å åpne så svarte jeg på noen annonser fra "Penny" Pennyklubben er en bokklubb for hestegale jenter i alderen ca. 8 til 15 år. I slutten 2012 ble navnet endret til Pennygirl. Medlemmene mottar en ny klubbpakke hver måned, med bøker, siste utgave av medlemsbladet, samt andre ting. Med litt googling så tror jeg de heter Penny&Friends nå. Da fikk jeg noen brevvenner, men siden de hadde egen hest og jeg bare ønsket meg hest, så var vel ikke jeg så veldig interessant å brevveksle med. Ikke var jeg vel blant de som skrev de lengste brevene heller så vidt jeg husker. 

Jeg skrev også med ei jeg møtte hos min oldemor, hun var på ferie hos sin søster som var naboen der. Tenk hun var helt fra Tydalen i trøndelag og snakket sånn "vanskelig". Men hun skreiv norsk, for å si det sånn. Vi treftes hver sommer i flere år. Men brevene ble sjeldnere og sjeldnere ettersom vi ble eldre. Tror vel egentlig ikke at jeg skreiv de lengste brevene da heller. Jeg hadde liksom ikke så mye å skrive om.

Den brevvennen jeg hadde lengst var ei som jeg møtte på Haraldvigen leierskole i 5. klasse. Jeg gikk på en liten skole, så vi var på leierskole annen hvert år. 5. og 6. klasse samtidig. Vi var to jenter, en fra hver klasse som dro det året og havnet på hytte med en gjeng livlige jenter fra naboskolen omtrent. Jeg fikk veldig god kontakt med Britt, og vi brevvekslet nesten opp i voksen alder. Vi holdt vel på til vi fikk oss kjærester og ble veldig opptatt på hvert vårt hold. 

Til tross for at vi bare bodde en mil unna hverandre så møttes vi aldri, men brev gikk forholdsvis flittig så vidt jeg husker. Britt hadde mye å fortelle, for hun bodde jo tross alt i byen! I ettertid så ser jeg at jeg var jo ikke den som var mest frampå, men i overkant sjenert isteden. Så slike impulser fra sentrale strøk, de var kjærkomne. Som voksne så møtte vi på hverandre på butikken og ellers i byen, men vi vanket aldri i de samme kretsene. Pappa var kjent i byen og viste meg huset hun bodde i, men jeg turte ikke gå på trappa og ringe på. Nei tenk om det ikke var Britt som åpnet. Jeg husker ennå adressen. Jeg husker til og med at hun har bursdag i dag! Gratulerer med dagen Britt 😊!

Det som er litt morsomt er at nå jobber jeg sammen med hennes samboer. Britt hadde tatt vare på brevvekslingen vår, og han hadde plukket opp mitt navn og koblet det. Klart jeg har jo ikke et navn som tusenvis heter heller, ikke som Jan Johansen. Jeg har ikke brevene fra Britt lenger. Om de er blitt kastet i en flytteprosess eller ved generell rydding husker jeg ikke. Men de ble arkivert i ringperm husker jeg. Enkelt å lese de flere ganger i riktig rekkefølge da.  Har nok alltid vært litt strukturert av meg. Det eneste som manglet var vel kopi av min korrespondanse for å få helheten. 

Dagens nettsamfunn er ikke på samme måten. Klart det er enklere å komme i kontakt med andre som har samme hobby, interesse osv. Men jammen er det enklere å hoppe fra den ene til den andre også. Det skal liksom så lite til før en person droppes og nye impulser overtar isteden. Post i postkassa får en ikke lenger heller. Regninger kommer rett i nettbanken og feriehilsner snappes eller legges på instagram og facebook. Øyeblikksminner blir de, borte like raskt som de kom. Julekort har også blitt en digital affære for de som fortsatt praktiserer den skikken. Jeg sendte bare kort når ungene var små, klart de måtte jo foreviges og distribueres til venner og familie. I år fikk jeg ett julekort, det satte jeg stor pris på. Tror nesten det henger oppe ennå...

Det er nok endel som savner postkortene som dumpet ned i kassa når noen hadde vært på ferie. De kom jo stort sett etter at en var hjemme fra ferie igjen, men de dukket da opp. Flotte lange sandstrender med mange parasoller i syden, eller spektakulære høye fjell fra vestlandet. I Sverige er det endel som driver med Postcrossing har jeg sett. Vurderte et øyeblikk å falle for litt nostalgi, men fant vel ut at det ikke kom til å bli noe "evigvarende". Det er liksom ikke det samme å få et postkort med en liten hilsen fra totalt ukjente for å sende et kort videre med en kode og en liten hilsen. Tror kanskje det hadde vært hyggeligere om den kunne fått til litt kommunikasjon. Men poenget er postkort og ikke kontakten mellom de som sender dem.

Er det bare nostalgi, eller var ting mye bedre før?