søndag 22. mars 2020

Onsdagsklubben


ISBN 978-82-3200-404-1 på 448 sider.

Mary Alice Monroe er kjent for sine gripende portretter av kvinner som står foran store forandringer i livet. I denne romanen møter du fem bemerkelsesverdige kvinneskjebner hvis liv knyttes sammen av vennskapets sterke bånd.

For utenforstående er det en bokklubb der fem kvinner møtes en gang i måneden. Men for onsdagsklubbens medlemmer er det noe langt mer verdifullt – de får anledning til å dele hverandres håp, uro og triumfer.

Eve – ektemannens plutselige død snur opp ned på hele hennes tilværelse og tar fra henne den tryggheten hun trodde hun levde i.

Annie – en dyktig advokat som i en alder av førtitre bestemmer seg for å få barn, men ingen vilje i verden kan endre på virkelighetens kalde fakta.

Doris – tvinges til å akseptere at ekteskapet hennes er over. Til tross for mannens svik, finner hun en styrke som gjør henne fri og lykkelig.

Gabriella – den perfekte konen, moren og vennen, som tilbyr sin hjelp til alle, men som ikke selv våger å be om noe.

Midge – en kunstner som alltid går sine egne veier. Plutselig føler hun seg som en fremmed sammen med de menneskene hun ser på som sine nærmeste.


Uansett hva som skjer, så har de bokklubben sin – og sitt urokkelige vennskap. Men etterhvert som en leser så er ikke vennskapet så dypt mellom alle venninnene. Noen er ikke venninner engang, men fasaden er god og ha. En følger hver av dem i sine daglige gjøremål, hverdagslivets funderinger. Gjennom opp og nedturer som for noen blir skikkelig nedtur. De finner ut av livene sine på en måte og når boka nærmer seg slutten så har alle funnet ut av sin egen identitet og gjengen er mer sammensveiset enn noen gang. 

lørdag 21. mars 2020

78-83 av 365+1 fotoutfordring


285. Solgul


302. Stenlagd


312. Svampställe


213. Någons hem


19. Bildredigering


347. Vintersemester



"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

fredag 20. mars 2020

Fem en fredag #12


Vad väntade du senast på?
Jeg venter alltid på noe eller noen. Jeg er presis og i tillegg en utålmodig sjel, så venting er det alt for mye av. Akkurat nå venter jeg på at alle som er lettere hysteriske med dette viruset skal ro seg ned litt. Første uka med stenging av hele samfunnet er over, så nå er det en uke til før saken skal vurderes på nytt. Jeg håper virkelig at dagliglivet kan starte igjen når påsken er over. 


Är du den som får vänta eller blir väntad på?
Jeg er stort sett den som venter, for jeg er presis eller tidlig ute. Noen sier at venting ikke gjelds om du er tidlig ute. Det heter ikke venting før tidspunktet er passert... Hmm vet ikke helt om jeg er enig i det gitt.


Vad gör du vid ett tomt övergångsställe när det är rött?
Da går jeg. 


Låter du folk gå före dig i en kö?
I matbutikken når jeg har full korg og den bak har tre varer. Men er de av den stressede masede typen som forventer å gå foran meg må de vente. 


Hur är ditt tålamod gällande telefonköer?
Jeg eier ikke tålmodighet i det hele tatt uansett område, så jeg er heller dårlig på å vente uansett hvor jeg må vente.


Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og ukens tema er "Väntan", så da får vi utdype ventingen i livet. Ta en titt inn for å se hvilke andre som også er med på dette her i dag. I disse tider så har det poppet opp den ene utfordringen etter den andre både på instagram og Facebook, men jeg holder meg til de faste. Det blir alt for mye av slikt og jeg har mye annet å finne på enn dette egentlig.


torsdag 19. mars 2020

Tankefull


Da er det beste man kan gjøre å ta seg en tur i skauen for å renske hodet. Det er så mange veldig bekymrede personer som ytrer sine synspunkter i sosiale medier. Jeg kjenner jeg er ikke der i det hele tatt. Kommer sikkert av at jeg ikke har noen følelse av å dø om jeg hadde blitt syk av dette viruset. En liten prinsippsak at jeg ikke skal følge stimen til alle andre heller.


I morgen er det fem en fredag igjen og jeg er ikke så sikker på temaet denne gangen, kanskje det er viruset som kommer opp med et annet tema enn hamstring som det var sist. Men det kan også være et vårtema. Jeg tenkte i alle fall å ta med meg telefonen når jeg og Siv er på lunsjrunden vår og ta bilder av noen hestehover som jeg så på dagens runde. Da hadde jeg ikke med meg telefonen til å ta noen bilder i det hele tatt. 


Det er begynt å bli skikkelig vått alle steder i skauen nå, så med all råtten snø så er det ikke enkelt å ta seg fram der det er litt langt mellom buskene. I dag var jeg flink når jeg kom hjem fra jobb. Da ble det løvsteik og pomesfrites med brekkbønner til middag. Etterpå vasket jeg golvene, for hundene hadde dratt inn mye grus og litt jordblanding etter tur i skauen. Nå er det så lite snø igjen så det er ikke så enkelt å "gå det av seg" før de skal inn igjen. I dag måtte de ligge nede å tørke for å få av seg det meste før de fikk komme opp når jeg kom igjen etter å ha kjørt Patran hjem. 


En time i badekaret med ei bok, 71 grader nord rakk jeg også, så da ble det litt seint før det ble noe her. Har vel ikke helt den store inspirasjon i kveld heller, da det er endel annet å tenke på også. Handlet inn til helga etter jobben i dag, så da kan jeg bare dra rett hjem før Merethe og Marius dukker opp i morgen kveld. 

onsdag 18. mars 2020

Oliver hakk i hæl


Nydelig vær og det er bare deilig å ut på en runde i skauen når en har kommet hjem fra jobb og spist middag. I dag fant Oliver ut at han skulle bli med på en runde oppe i havna sammen med hundene. Det er en stund siden han har vært med nå, så det var på tide å trimme han litt.


Bella oppdaget at Oliver var med, så det ble en liten treningstur opp i nærmeste gran. Han var ikke helt sikker på om det var trygt å komme ned når jeg ventet på han, så jeg gikk tilslutt. Da gikk det to minutter så var han i hælene på oss.


Det er tydelig at våren nærmer seg, for det er nesten ikke snø noen steder i skauen. Jeg tråkket bare noen få ganger gjennom så jeg fikk litt snø i støvlene på turen jeg hadde i går og den runden i dag. Snart er det joggesko på tur i skauen også.


Tror det er litt i tidligste laget for tur oppover Holleia ennå, for snøen er så rotten og det er endel mer der enn her. Så vi får holde oss i havna og langs veien litt til. Gleder meg til snøen forsvinner fra fjellet igjen, for ski det har jeg liten sans for i bratte bakker.


Balansekunsten testes opptil flere ganger iløpet av turen. Hunder balanserer sjelden av fri vilje, de går over eller under eller rundt. Mens katter balanserer alltid uansett hva de skal forsere.


Vi rakk hele runden før sola gikk ned bak åsen, så nå har det blitt virkelig vår og en herlig tid framover. Jeg er så glad jeg bor landlig til så jeg slipper å kjøre et sted før jeg kan ta med hundene i skauen. Ulempen er nok at jeg må parkere de nye skiene mine uten å ha brukt dem i år. Men det kan komme mye snø ennå.


tirsdag 17. mars 2020

71-77 av 365+1 fotoutfordring


137. Imponerande


236. På stranden


225. Parkeringsproblem


112. Hänger kvar


203. Naturens kraft


24. Blå blomma


101. Gå på vatten


"Utmaningen går ut på att du ska ta 365 bilder under året på lika många givna teman, alltså i snitt en bild per dag. 365 foton är en utmaning för dig själv, inte en tävling" Man kan gå for halvparten, men skal man være med så får man gå for full verson. I alle fall i starten av året. HER finner du andre som også er med i denne utfordringen.

mandag 16. mars 2020

Solskinn i livet


Dagen startet i utrolig flott solskinn og bitte litt sur vind, men når det var bestemt tur så var det bare å finne fram fotoapparatet for å forevige minnene. Jeg må holde meg ajour med fotoutfordringen med 365+1 bilde i 2020 også, så jeg hadde den litt i bakhodet når vi la i vei nedover mot fjorden.


Det ble en skikkelig vårfølelse når jeg møtte Kersti og Gant på Botilrud på lørdag. Det var knallvær, men litt sur vind til tider. Men har en hund som ikke er så gammel er alle nye steder kjærkommen avveksling. Det er en stund siden jeg har vært på Rytterager nå, men jeg var der forholdsvis ofte en stund for noen år siden. 


Om du trodde det var Norske Kvinners Sanitetsforening som laget fastelavnsris så må du tro om igjen! Det er fastelavnstre på Rytterager! Neste års ris har begynt å vokse ut, farge på fjærene forventes nærmere sankthans.


Godt fornøyd med dagens turfølge. Det tror jeg Bella var også, hun tar jo helt av når Kjersti kommer ut av bilen sin så hun hører stemmen hennes. Hun trenger ikke si navnet hennes engang.


Gant er en staselig herremann på snart 4 år og i dag fikk han tur aleine. Alle hunder i flokk storkoser seg når de får være med på tur aleine med matmor.


Bare så synd han ikke kan brukes i avl, han er jo så utrolig flott med et herlig gemytt. 


Det lå noen vindfall over stien, men det var ikke verre enn at det gikk ann å komme fram.


Det var mange som var ute for å lufte seg og hunden, men vi fikk da stranda for oss selv en stund. 


Siden det bølger der veldig ofte, så har det poppet opp mange gjettegryter.


Gant er like fin fotomodell som Kjersti, men henne fikk jeg ikke lov å legge ut noen bilder av. Enda så fine de ble. Tror hun ble litt fornøyd med noen av dem. 


Når hun hadde sitti der litt så ble hun litt mer komfortabel og ga seg med å gjespe i det minste.


Gant ble bitte liten i forhold til Bella når de skulle posere sammen. Ikke så enkelt å få plass til rumpa der steinen var sånn nogenlunde flat. 


Viktig å følge med på Kjersti for hun har sånne godbiter i lomma si.


Nå skjønner jeg hvorfor det alltid er vått rundt vannskåla til hundene, Bella har problemer med å svelge når hun drikker.


Hun husket tydeligvis at hun hadde det kjempegøy i bølgene i Tyrifjorden i sommer. Tenk så mye enklere alt er når en har hatt de med på ting fra de er små.  Gjør jobben din med valpen så får du en anvendelig hund når den blir voksen.

 
Jeg var litt spent på hvordan det gikk å forsere gjerdet på vei tilbake, for når vi skulle ned dit så ble både Bella og Gant tatt med makt over. Med hjelp til å stokke beina på begge sider av gjerdet og rå muskelkraft gikk det rimelig greit. Når vi skulle tilbake gikk det overraskende mye bedre, så egentlig skulle vi forsert gjerdet hver dag den kommende uka. Da hadde det gått helt smud.


Se så flink hun er til å stokke beina på vei tilbake til bilen.