Solskinn i livet

Dagen startet i utrolig flott solskinn og bitte litt sur vind, men når det var bestemt tur så var det bare å finne fram fotoapparatet for å forevige minnene. Jeg må holde meg ajour med fotoutfordringen med 365+1 bilde i 2020 også, så jeg hadde den litt i bakhodet når vi la i vei nedover mot fjorden.

Det ble en skikkelig vårfølelse når jeg møtte Kersti og Gant på Botilrud på lørdag. Det var knallvær, men litt sur vind til tider. Men har en hund som ikke er så gammel er alle nye steder kjærkommen avveksling. Det er en stund siden jeg har vært på Rytterager nå, men jeg var der forholdsvis ofte en stund for noen år siden. 

Om du trodde det var Norske Kvinners Sanitetsforening som laget fastelavnsris så må du tro om igjen! Det er fastelavnstre på Rytterager! Neste års ris har begynt å vokse ut, farge på fjærene forventes nærmere sankthans.

Godt fornøyd med dagens turfølge. Det tror jeg Bella var også, hun tar jo helt av når Kjersti kommer ut av bilen sin så hun hører stemmen hennes. Hun trenger ikke si navnet hennes engang.

Gant er en staselig herremann på snart 4 år og i dag fikk han tur aleine. Alle hunder i flokk storkoser seg når de får være med på tur aleine med matmor.

Bare så synd han ikke kan brukes i avl, han er jo så utrolig flott med et herlig gemytt. 

Det lå noen vindfall over stien, men det var ikke verre enn at det gikk ann å komme fram.

Det var mange som var ute for å lufte seg og hunden, men vi fikk da stranda for oss selv en stund. 

Siden det bølger der veldig ofte, så har det poppet opp mange gjettegryter.

Gant er like fin fotomodell som Kjersti, men henne fikk jeg ikke lov å legge ut noen bilder av. Enda så fine de ble. Tror hun ble litt fornøyd med noen av dem. 

Når hun hadde sitti der litt så ble hun litt mer komfortabel og ga seg med å gjespe i det minste.

Gant ble bitte liten i forhold til Bella når de skulle posere sammen. Ikke så enkelt å få plass til rumpa der steinen var sånn nogenlunde flat. 

Viktig å følge med på Kjersti for hun har sånne godbiter i lomma si.

Nå skjønner jeg hvorfor det alltid er vått rundt vannskåla til hundene, Bella har problemer med å svelge når hun drikker.

Hun husket tydeligvis at hun hadde det kjempegøy i bølgene i Tyrifjorden i sommer. Tenk så mye enklere alt er når en har hatt de med på ting fra de er små.  Gjør jobben din med valpen så får du en anvendelig hund når den blir voksen.

 

Jeg var litt spent på hvordan det gikk å forsere gjerdet på vei tilbake, for når vi skulle ned dit så ble både Bella og Gant tatt med makt over. Med hjelp til å stokke beina på begge sider av gjerdet og rå muskelkraft gikk det rimelig greit. Når vi skulle tilbake gikk det overraskende mye bedre, så egentlig skulle vi forsert gjerdet hver dag den kommende uka. Da hadde det gått helt smud.

Se så flink hun er til å stokke beina på vei tilbake til bilen.