søndag 29. mars 2020

Avlikevel


Akkurat nå

Har jeg senket skuldrene og på en måte avfunnet meg med situasjonen. Ting løser seg på sikt, men det tar jo så utrolig mye lenger tid enn nødvendig. Men jeg har trua på en ny verden etter påske. Verden har ikke råd til å stenge seg ned over et veldig langt tidsrom. Flere og flere kommer til å bli lei av å holde seg i ro og bli proppet fulle med de samme nyhetene dag ut og dag inn. Etterhvert vil kriminaliteten stige og så er vi inne i en ny runddans som de hysteriske slipper unna. De har jo barrikadert seg i sine hjem. Men vi andre dødelige vi vil merke det.


Husket du å stille klokka til sommertid i natt? En hel time fram, så vi må stå opp en time tidligere mandag morgen.



Ukens tanke

Jeg er forelsket, ikke akkurat nyforelsket, men har funnet ut at det ikke er særlig enkelt å finne noen ny å hvile øynene på når du egentlig allerede har funnet noen. En stund så skrinla jeg hele prosjektet da jeg ga et lite hint og fikk svar at det ikke var særlig aktuelt akkurat nå. Etter noen uker uten å ha sett han, så trodde jeg vel egentlig at det hadde "gått litt over". Men forrige fredag så støtte jeg på han igjen og jeg slapp liksom ikke unna uten at det ble for dumt. Så sto jeg der da med hjertebank og flakkende blikk. Det hadde slett ikke gått over nei. Så da er det vel bare å konstatere at når verden blir normal igjen så kanskje ting løser seg. Ting løser seg alltid for snille jenter. Jeg har lang erfaring i å vente på den rette, men det er ikke sikkert tålmodigheten er like enig. Har nemlig ikke funnet ut hvor jeg får kjøpt tålmodighet ennå.


Ukens favoritt dag
Trolig tirsdag, da tok jeg mest sannsynlig årets siste skitur på jordet. Godt føre i kjempevåt snø ispedt godt med halmstubb og til tider bare flekker. Men har man lyst til å gå på ski, så går man på ski. Fredag fikk jeg skattemeldingen og jeg fikk igjen penger! Nok til både sommerdekk og klær! Lørdag ble Kenneth med å gå tur med hundene, etterpå kom han innom på boller til middag. Så valget om ukas beste dag står mellom penger, egeninteresse eller at sønnen forbarmer seg over litt sosialomgang med sin mor...

Ukens mest leste innlegg
"På kjøttmarkedet del 3" virker som de er populære de innleggene der. Folk lurer vel på om det blir noe handel i kjøttdisken snart. 



Ukens irritasjon
De som oppfører seg som besservissere i disse tider, de som sier at de som ikke tar dette viruset så alvorlig kommer til å angre seg når de ser hvor ille det blir. Det kan ikke tenkes at vi som ikke er hysteriske har en mer jordnær tilpassing til livet. At naturens gang ikke er å isolere alle og hytte med pekefingren til alle som ikke mener det samme som oss andre. Kan ikke de livredde sitte livredde i sin egen stue og ta over verden når vi andre er gått nedenom og hjem. Ja for det er det de sier, de er smartere enn oss så de overlever.

Ikke skjønner jeg hvorfor avisene skal lage en ny artikkel for en liten ny nyanse som har dukket opp, kan de ikke bare oppdatere en tidligere artikkel med ny informasjon, da får jo alle de hysteriske all informasjon på ett sted og de slipper å bruke hele sin våkne tid på å leite rundt på nettet etter nye artikler.



Ukens opptur
Sende små tips til kolleger som har hjemmekontor sammen med sine barn. Ganske mange oppfinnsomme greier som ligger ute på Facebook. Godt illustrert med små barn som sluker alt rått. Fredag kom en positiv skattemelding. Jeg snakket med Mannen, fikk til og med et smil... 



Ukens nedtur
Mailen ble sjekket javnt og trutt gjennom hele uka. Skatteetaten skulle jo sende ut en melding når skatten min er klar. Jeg forventer å få igjen penger, egentlig trenger jeg mange skattepenger. Jeg har lyst på klær, jeg må ha nye sommerdekk til bilen og jeg har lyst på ferietur. Men den ene dagen etter den andre gikk uten at det kom noen melding om penger inn på konto. Klart 18. mars og innen 31. mars, så da er det vel bare å være tålmodig her også da... For å være helt ærlig så tror jeg ikke det går ann å lære seg å være mer tålmodig, kanskje bitte litt, men ikke i noen vesentlig lengde. 



Ukens dikt
Jeg kjente deg ikke, men allikevel var det noe.
Vi blei ikke særlig kjent, men allikevel skjedde det noe.
Det var ingen andre som visste, bare oss.
Da natta gikk over til dag, rant tiden ut for oss.
Vi skulle vært til vårt, tiden var ikke moden for noe mer. 
Men allikevel tenker jeg på deg, hver kveld.
Drømmer, tror og håper.


4 kommentarer:

  1. Nu är det tålamod som gäller för oss alla och för strikta regler blir nog svårt att få folk att efterleva lång tid. Det är skönt att vi kan komma ut och inte har husarrest och jag lider med alla som inte ens får gå ut om de inte har särskilda skäl.
    Jag håller alla tummar för att det löser sig för dig på kärleksfronten :D

    SvarSlett
  2. Ja vi må ha trua på både det ene og det andre nå som det går mot lysere og varmere tider. Sommeren må vi få nyte om vi er en eller to :)

    SvarSlett
  3. Det där med att vara förälskad är nåt som både kan vara upp eller ner, så man får vara glad att den tiden är förbi - det räcker så bra med att man numera bara är älskad!
    KRAM/Susie

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er sant, man trenger bare å ha en som betyr mye som alltid er der.

      Slett

Legg igjen en liten hilsen, det hadde vært hyggelig...