Vårfølelse i fjøset

Jeg har fått noen snapper siste uka av nykomlingene hos Anne og Lars, så etter jobben på fredag stakk jeg innom for å ta noen bilder av dem. De var litt skeptiske til å begynne med i og med at de ikke har sett meg tidligere. Men med litt tålmodighet så er det utrolig hva man får til av litt kontakt. Kvigekalven sto og koset seg i sola som skinte inn gjennom porten.

Han leet ikke på et øre engang, bare koset seg i halmen sammen med mamman sin. Stor forskjell på dem ennå det ikke er mer enn en dag eller to mellom dem. Hanner er jo klart mer maskuline enn slike feminine småjenter.

Men det er jo noen kilo unna mamman sin ennå da. Den ene kviga som skal ha kalv hadde en skikkelig kickbokser i magen. Der var det stor aktivitet som syntes godt utenpå. 

Det synes jo godt da hun flatet ut i halmen og magen strutter til værs.

Med litt småprating og litt tålmodighet så fikk jeg jammen klappet den ene av dem. Hun lå helt rolig og drøvtygde. Til å begynne med så snudde hun hodet så jeg ikke nådde fram til henne når jeg prøvde, men etterhvert så strakk hun mulen mot meg, så da strakk jeg fram hånda igjen.

Denne hadde lyst, men var litt skeptisk og holdt akkurat avstand så jeg ikke rakk bort til henne. Kanskje neste gang jeg kommer at det er mulighet for litt kos.

De som hadde skaffet seg en plass i sola reiste seg ikke opp. 

De som ikke lå å drøvtygde holdt fremdeles på å fylle opp første magen.

Man må bare ikke glemme når man tar bilder, at de har en skikkelig lang tunge. Og kusikkel er ikke det enkleste å få av linsa etterpå. Nesten umulig uten såpe og vann.

Etter hvert kom det en til også for å fylle opp litt til i den ene magen. Siden sauene sto og tittet lengselsfult etter meg, så ble det en runde bort til dem også. De er mer kjælene og maser etter kos. Særlig den ene svarte fulgte etter for å dytte vekk de andre.