Grotli

 

Ja hva gjør man en ettermiddag i slike omgivelser?

Man sitter ikke inne til tross for flott hotellrom med egen veranda. Nei man låser døra og legger ivei oppover i fjellet. Må jo holde statistikken oppe med rundt 20 000 skritt hver dag. 

Jeg og Bella fant en grusvei bak hotellet som satte retningen mot skitrekket. Det er passelig langt tenkte jeg, da rakk jeg en dusj etterpå før vi skulle spise middag.

Noen steder ser det ut til å være rundt sankthanstider.

Myrulla sto tett i tett, dog litt pjuskete etter noe regnvær så det ut til.

Når vi nærmet oss toppen av skitrekket gikk vi litt til venstre slik at vi kunne få til en runde ned igjen til hotellet nesten nede ved vannet.

Blåklokkene i fjellet er ekstra mørke blå.

I etterkant har jeg jo sett at det var dumt med to netter på Jølster. Det var vel den plassen som det var minst å ta seg til på hele turen, samt det dårligste hotellet. Sjekk for neste gang jeg skal på tur om en ti års tid eller så.

Noen har vært ute med ostehøvelen sin.

Planen var en tur til innover fjellet dagen etter, men da var det både tåke og regn i lufta. Så det ble med tanken.

Jeg håper jeg har gitt deg litt inspirasjon til fjellferie neste sommer, eller kanskje allerede i høst? Jeg er ikke ferdig med fjellet i år, så det blir noen turer i nærområdet utover høsten. Ja om været holder seg. Fjelltur i regn gidder jeg ikke.

Triveligste turselskapet en kan tenke seg. Bella er enig i alt hun.

Da vi hadde gått et stykke bortover fra skitrekket dumpet vi inn på en sti. Jeg regnet med at den gikk rett tilbake til hotellet, så jeg valgte å følge den til en forandring. 

Den norske fjellheimen leverer dag etter dag.

Jeg måtte le når torvtaket ikke gadd å være på taket, men regnet seg utover veggen isteden.

På vei til matsalen ble det litt fotografering med mobilen. Grotli Høyfjellshotel er virkelig et sted å overnatte.

Det er et hotell med stil og sjel og må være en fornøyelse å drifte.

Du ble henvist plass og middagen ble servert ved bordet.

Ingen av de som serverte hadde mer enn to bord, så det var veldig avgrenset med hva som var kontaktpersoner mellom gjestene.

Salat med lokal skinke til forrett

Gris som var så mør at den regelrett falt fra hverandre når en skulle skjære i den. Stekte grønnsaker er mye bedre enn kokte.

Med hjemmelaget karamellpudding til dessert, så var det ikke så mye annet enn hotellrommet som fristet resten av kvelden.

Solas siste stråler og det var på tide å trekke inn på rommet og lukke verandadøra. Mange timer i fjelluft gjør at en blir litt sigen om kvelden. Jeg har stort sett kommet meg i seng til midnatt hver kveld i ferien.

Navnet kommer av gammelnorsk. «grjót», stein. Her ligger Grotli Høyfjellshotell som er et godt utgangspunkt sommer og vinter med gode turmuligheter. Skridulaupbreen ligger i sør, Breidalseggi i vest og Vassendeggen i sørvest. Ved hotellet er det et alpinsenter og flere skiheiser. Det er godt ørretfiske i flere vann ved Grotli og fiskekort fås kjøpt på hotellet. Fra Grotli går det DNT-rute til Danskehytta, turen dit tar fire timer. Det er også tursti til Kjerringkjønn.

Morgengry

Ada forsøker å komme til hektene igjen etter en ulykke hun klandrer seg selv for. Hun bestemmer seg for å bryte opp fra det vante livet og alle minnene, og leier en husbåt på Lake Union i Seattle. Ikke lenge etter at Ada har flyttet inn, oppdager hun en gammel kiste som har tilhørt en kvinne som har bodd på båten før. Det viser seg at Penny Wentworth forsvant sporløst i 1959, men ingen av naboene er villige til å si noe om den gamle forsvinningssaken. Ada begynner å grave i saken, og etter hvert som hun finner ut mer om bakgrunnen hennes, viser det seg at det er en forbindelse mellom Pennys mystiske fortid og Adas egen uvisse framtid.

Ei bok som foregikk like mye i fortiden som i nåtiden. Hopping mellom to personer. Helt grei handling, men slutten var ikke helt overraskende egentlig.

Uka som gikk #35

Høsten kommer raskt på kvelden, tror nok jeg har hatt en av mine siste kvelder på verandaen i år. Man kan vel ikke klage når det er høst etter kalenderen. Solnedgangen kommer tidligere for hver kveld og nå er det helt mørkt når det var solnedgang i sommer. 

Ukens tanke

Politikk og media er ikke noe som skulle vært i samme setning. Egentlig skulle media tatt seg en skikkelig lang sommerferie. De hauser opp ting i den retningen de mener, men egentlig skulle de vært en nøytral tredjepart mellom sak og "folket". En nøytral arena som kun kom med fakta som var dokumentert. Og dermed hører ikke politikk og media sammen i samme setning. Jeg skal være glad når valget er over, når pandemien som de kaller det, er over. Når det ikke er noe som fortjener sju hundre sider skriverier uten at det egentlig kommer fram en eneste ny faktadel. 

 Ukas turer med turselskap

Bilen ble levert på verksted for å få ny olje på motoren og noen nye filtre på mandag. På ettermiddagen ble det tur med Wenche Lill og Virre. Svetten rant og vi bommet litt på stien på vei ned igjen. Lagmannskollen er et utkikspunkt, men jammen var det blitt mye skau både tett og høg på veien.

Torsdag var det på tide med ny tur med Virre og Wenche Lill. Vi gikk opp på Hølkollen for å planlegge litt mer på en ide vi har drodlet ved siden vi var på tur en dag i vinter. Hva det er får komme som en overraskelse som innlegg. Turen går av stabelen neste helg, da jeg har tatt meg noen feriedager. 

Ukas utskeielse 

Årets bursdagsfeiringer ble på Latter med show og middag etterpå. Lettere praktisk anlagt og slår sammen feiringene til en samlet som er litt mer enn bare gratulerer med dagen.

Ukas tuntre

Tuntreet har blitt ganske glissen med blader. Jeg er litt spent på hvor mye som kommer spirende til våren. Tuntreet til naboen har sagt helt takk for seg i sommer, så jeg håper det ikke er noen smittsom sykdom.

Ukas stemningsbilde

Ukens generelle tips 

Uten grenser

 

Norges morsomste lege - Jonas Kinge Bergland - er klar med nytt standupshow. «Dr. Bergland uten grenser» er hans tredje soloforestilling og skal følge opp debuten «Dr. Bergland og den alternative medisin» og gigantsuksessen «Dr. Bergland bryter taushetsplikten». Med et utgangspunkt i bistand er det ingen grenser for hva han kan snakke om, men vi er sikre på at han fortsetter å levere smart og treffsikker humor som både engasjerer og får deg til å le.

Så det er bare å glede seg. For når Dr. Bergland går på scenen er det heller ingen grenser for hvor bra det kan bli. Jeg har sett begge de to forrige showene så forventingene var skyhøye. Showet var rimelig bra, ikke det beste showet hans, men i god stil. Han harselerer fortsatt med alternativ medisin og fremmer leger. Det er vel kanskje en setning som poengterer det veldig godt. Og det verste er at det er sant også. "Alle har hørt om leger uten grender... men det er ikke noen som har hørt om akupunktører uten grenser..."  

Etter showet ble det mat i andre etasje på Latter. Menyen besto av to retter forrett, middag og dessert. Vi måtte vente litt før vi fikk bordet da de som skulle på show etter oss ikke var ferdige med å spise ennå. Så da ble det bilde av unga med følge. Svigerdatter, sønn, datter, svigersønn og datter.

Siden vi var så mange kunne vi ha gruppemeny, da kunne vi få litt av hver rett slik at alle kunne smake på alt. Eller vi kunne velge det vi ville spise. To ganger spurte kelneren om vi hadde skjønt prinsippet med disse to valgene. SÅ enten trodde hun vi var dumme eller så var hun vant til dumme folk. 

Marius var ikke helt overbevist om at vi hadde valgt rett ved matinntak, så det ble en forrett som alle smakte på også. Noen var ikke imponert, mens andre syntes den var knallgod.

Når vi ble servert veltet kelneren den ene brusen, og det var liten reaksjon på å få den opp igjen. Jeg og Merethe var vel de som slang på noen servietter uten absorberingene, så de virket bedre som en nal. Vi forventet egentlig at kelneren skulle komme med en klut og ta sluttørken, men det gjorde hun ikke gitt. 

Den ene forretten

Den andre forretten som alle smakte på.

Den ene hovedretten

Den andre hovedretten

Den ene desserten

Den andre desserten

Vi hadde en knallmorsom kveld hvor lattermusklene ble brukt både under showet og under middagen. På mandag kommer det flere ferie innlegg, for jeg hadde ennå mange flotte feriedager i fjellet. Siste ferieinnlegget kommer 11. september, så det er mye å glede seg til ennå.

Gamle strynefjellsvegen

 Etter Briksbreen skulle vi ikke så veldig mye mer enn å kjøre til hotellet på Grotli. Men for en vei vi skulle kjøre. Gamle strynefjellsvei er en smal og svingete vei i et helt utrolig flott terreng over mange mil. I og med at det var bilbrann i en tunnel på nyveien, så ble alle som kom fram over det dirigert dit.

Jeg var litt usikker på hvor denne veien egentlig startet, så det ble litt dobbeltsjekking av kartet for å være sikker på at jeg ikke hadde bommet på veien. Men da jeg hadde klatret meg litt oppover sto denne veivesenmannen og sperret bilen og sa jeg måtte kjøre gamleveien da tunnelen var steng på grunn av bilbrann. Jeg skjønte det måtte ha skjedd noe, for en brannbil hadde kjørt forbi meg lenger ned i dalen.

Nasjonal turistveg Gamle Strynefjellsvegen går mellom Grotli og Videsæter og er 27 km lang (veg 258). Den litle staden Hjelle har og ein viktig rolle for turistvegen då gamlevegen starta ved brygga i Hjelle.

Strekninga er tidvis smal og svingete og har restriksjonar. Køyretøy over 8 meter og med akseltrykk over 8 tonn får ikkje lov til å køyre Gamle Strynefjellsvegen på strekninga Grotli - Sogn og Fjordane grense. I menyen under finn du nokre lenker som vi håper kan vera til hjelp. For ytterligare turistinformasjon ber vi om at spørsmål blir retta til lokale og regionale reiselivsaktørar.

Vintervarsel: Vegen er åpen - 15. juli 2021. Nasjonal turistveg Gamle Strynefjellsvegen er stengt i vinterhalvåret.

Nokre gonger er sjølve vegen målet. Slik er det med Gamle Strynefjellsvegen. Turistvegen frå Vestlandet til Austlandet er både målbindande vakker og freda. Vegen er i seg sjølv ein attraksjon og vitnemål om eit mesterstykkje innan ingeniørkunst frå ei svunnen tid. Det er eit historisk sus over vegen som vart bygd med handmakt på slutten av 1800-talet. Deler av vegen kjører du på gamal grusveg som gir ei kjensle av å reise tilbake i tid. Den gamle vegen byr på store landskapskontrastar; i aust er det runde former prega av istida, mens det i vest er stupbratte fjellsider. Tar du med deg ein kajakk på turen, kan du få padle i turkise fjellvatn. Det er ikkje utan grunn at den gamle turistvegen har imponert reisande i over 100 år.

Da turismen tok til å bli ei viktig næring for fjordbygdene dei siste tiåra av 1800-talet, dukka dei første tankane om ein kjøreveg over Strynefjellet opp. I 1881 vart det derfor vedteke å byggje ein veg, og rallarar frå Sverige og lokale krefter gjekk i gang med det tunge anleggsarbeidet. Vegen stod klar i 1894, og den framstår fremleis ganske urørt. Her finn du gamle handlaga murar, og stabbesteinar som står i lange rekkjer langs vegen. Dette er autovern frå ei tid då hest og kjerre var vanlegare enn bil. Spor av gamle kløvstiar som vart brukt til ferdsel mellom aust og vest, går rett ved sida av vegen. På Gamle Strynefjellsvegen finn du også gamle steinheller som vegfarande brukte til overnatting.

Når fjellet skifter til haustdrakt er Gamle Strynefjellsvegen verkeleg praktfull. Naturen er alltid like vakker, men haustfargane gir ein heilt egen glød og oppleving. Alle som likar nærleik til friske fossefall må leggje inn tid til å stoppe på utsiktspunkta ved Øvstefossen og Videfossen. Tar du turen på sykkel får du verkeleg igjen for innsatsen på Norges eldste turistveg.

Gamle Strynefjellsvegen er ei relativt kort strekning med oppleving av gammal veghistorie. Det er lettast å starte på Grotli. Den første delen syklar du på grusveg og etter kvart forsvinn bjørkeskogen og fjellandskapet opnar seg. Etter passering av sommarskisenteret får du ei god «utforkøyring» med vidstrakt utsikt mot dalen og fjella rundt og fleire flotte fosseopplevingar. Vel nede ved Strynsvatnet bør du legge inn ein stopp på Hjelle.

Langs Gamle Strynefjellsvegen har du fleire mogelegheiter for varierte fotturar. Gå langs dei mange fjellvatna nær Grotli, vandre på gamle ferdselsvegar nedover dalen eller ta ein fottur til ein av fjellgardane i området. Hjelle er eit godt utgangspunkt for fleire fotturar. Lengst ute på ein fjellknaus, med utsikt over Oppstrynsvatnet, ligg den fråflytta garden Segestad. Her kan du komme inn i husa som er innreidd på enkelt vis og kjenne på korleis fjellbønder levde for berre nokre få generasjonar sidan. Flofjellsvegen er ein gammal ferdselsveg som går mellom bygdene Vollset i Sunnylven og Flo i Stryn. Dette er ein tur som egner seg for heile familien anten til fots eller med sykkel.

Vest for Hjelle ligg fjelltoppen Skåla med sti opp frå Loen. Turen byr på 1843 høgdemeter, men stien er godt tilrettelagt, så ikkje la deg skremme. Vel oppe kan du overnatte i den sjølvbetente hytta Skålabu, oppleve solnedgangen og nyte fjordutsikta.

Jeg tok derimot turen andre veien og ikke syklet jeg heller. Nå som jeg har kjørt der og sett både veistandard på strekket mot Grotli som det er grus og mange huller i veien, så frister det nok ikke med hverken sykkel eller motorsykkel. Snøtt halve strekket er det asfalt på og veien er brei iforhold til resten av strekket.

Jeg som trodde det her var smalt, men verre skulle det bli. Det var et par som var litt svette som jeg møtte, de hadde stor bil og svær campingvogn. Så var det et par Teslaer som trodde de hadde eget felt fortsatt. Men det verste er egentlig gamle damer i bitte små biler som tror de kjører trailer.

Med slike svinger så må man planlegge litt på hvor man kan møte andre trafikanter. Det var det endel som ikke klarte. 

I og med at det var mange fine steder å ta bilde, men når det var så mange biler fikk jeg ikke stoppet så mye jeg hadde tenkt, for stopp plassene trengtes for å passere motgående trafikk. Så gåturen fikk vente til jeg kom til Grotli på ettermiddagen og sjekket inn på hotellet.

Så det ble til stopp der det var plass til litt mer enn en bil, men mange av disse plassene hadde bobilene slått seg til for dagen. 

Det var flest av disse plassene når det var asfalt. Når det ble grus ble det dårligere med store plasser å stoppe opp.

Litt kipt var det å tilbringe en så flott dag i fjellet inne i en bil også. Men trøstet meg litt med knallturen inn til Briksdalsbreen tidligere på dagen.

Jeg kunne tenkt meg å gått opp hit for eksempel, men det ville tatt en times tid eller så en vei. 

"Elver som kommer fra breer bringer vanligvis med seg utallige ørsmå stein- eller leirepartikler. Når disse slår seg til ro i en innsjø og sola skinner ser vannet ofte grønt ut på grunn av lysbrytningen i alle de små partiklene. Når breelver fyller et vann kan det derfor fremstå grønt, irrgrønt eller til og med nesten turkist i det rette lyset. Det mest turkisfarvede vannet vi noensinne har opplevd i Langvatnet. Det ligger langs turistveien, på grensen mellom Skjåk og Stryn. Vannet var selvfølgelig iskaldt, men du verden hvor flott det var å padle der knappe 1100 meter over havet i nydelig sommervær. Bare det å være utpå et turkist vann omgitt av stupbratte nakne fjellsider ispedd en og annen breklatt og stort sett uten et grønt strå i sikte var en stor opplevelse."

"Selv en sommerdag var det imidlertid ikke vanskelig å forstå at det å bygge denne veien i så karrige omgivelser, på slutten av 1800-tallet, må ha vært litt av en utfordring. Byggingen startet i 1881 og veien ble åpnet i 1884. Anleggsarbeidet skjedde under ledelse av den legendariske veidirektøren Hans Hagerup Kragh, som gjorde en særlig stor innsats for å bygge fjelloverganger. Anleggsarbeiderne som gjorde selve jobben kom dels fra Sverige og dels fra dalene rundt. De må også ha kunnet sine ting. Veien er ett mesterverk, bygd for hest og kjerre og er fortsatt delvis grusvei, men fullt brukbar i bilalderen også. Hvor mye av det vi lager i dag vil være anvendelig om 130 år?

 Gedigne tørrsteinsmurer med stein av anselig størrelse og lange rekker av stabbesteiner preger strekningen over fjellet. Ikke minst på vestlandssiden av fjellet er det gjort et imponerende arbeid. Her er veien lagt i 19 slynger med minsteradius åtte meter for å komme ned fjellsiden. Langs turistveien kan du fremdeles se minner etter anleggstiden i form av rester etter smier og grunnmurer. Enkle opplysningsstolper langs veien markerer hvor de lå. De viser også til kulturminner langs veien som har blitt brukt av jegere og fiskere og andre forbi-passerende i lang tid."

Brått startet grusveien og noe av kosen forsvant. Humpete hullete vei er ikke kos spør du meg.

Men grønne vann og så si skyfri himmel fortsatte hele veien til Grotli

Så langt øyet kan se...

Det var helt greit å sjekke inn på Grotli Høyfjellshotell med egen veranda på bakkeplan. Da koset både jeg og Bella oss i skyggen... helt til vi fant ut at det var jo et par timer til middag. Og hva bruker man et par timer til i den norske fjellheimen når sola skinner? Jupp da tar man en tur i terrenget.