På lørdag varte liksom blåtimen hele dagen. Det ble ikke ordentlig lyst, ikke engang midt på dagen da jeg dro med meg hundene en runde om hengebrua. Jeg tenkte jeg skulle se hvordan det så ut i dagslys. Så da kan en jo likegodt knipse litt løs på turen og lage ett lite innlegg om lørdagens tur med hundene.
Jeg har vel tatt deg med denne runden her noen ganger tidligere, både sommer som vinter. Men noe nytt kan det jo være.
I følge professor i solfysikk, Viggo Hansteen, oppstår blåtimen når solen er under horisonten. Egentlig gir solen fra seg både rødt og blått lys, men når den har kommet langt nok ned er det bare det blå lyset som når frem til oss.De blå lyspartiklene oppfører seg nemlig annerledes enn de røde og kan skifte retning underveis. Om vinteren bruker solen ekstra lang tid på å gå ned. Da er vinkelen mellom solens bane og horisonten liten. Mange steder i Norge varer skumringen en hel time nå i desember.
Blåtimen er et helt spesielt tidspunkt for fotografer. Himmelen skifter til en vakker nyanse av blått, og lyset er mykt og lekkert. To ganger daglig, rett før soloppgang og like etter solnedgang, har du mulighet for å oppleve det. Den blå timen kommer av det franske uttrykket l'heure bleue.
Bella har røytet av seg all pelsen, det er bare noen dotter med underull som sitter igjen. Om hun tror det blir sommer veldig raskt, eller hva hun venter på er lettere usikkert. Men det virker ikke som hun fryser.
Naboen har store planer om å hogge enda mer.
Denne lørdagen stakk vi ikke innom julemarkedet.
Det er mange veimuligheter å velge mellom, al etter som hvor langt en har tenkt å gå, og hvor trafikkert en vil ha det.
Når vi går runden om Bjøneplassen går vi rett fram i krysset isteden for å velge høyre for å komme rundt om hengebrua. Tar en veien til venstre kan en gå runden om Bakåshølen.
Gjennom et gårdstun på Borgerud, det viste seg at vi skulle treffe på Per Henrik som bor her nede på hengebrua.
Håpe det holder se med snø og ikke utvikler seg til holke.
Vi hadde vel ikke mer enn kommet oss gjennom undergangen før det dundret et tog forbi.
Nå som den gamle brua ligger ved veien, er det et godt stykke å vabbe i snø før en kommer ut på brua.
Så hadde noen måket plutselig.
Det viste seg at Per Henrik holdt på å måke da vi gikk ut på brua. Jeg spurte om han var blitt vaktmester, men det var visst tre stykker som hadde dannet interimsstyre og da skulle de holde brua ved like. Han stoppet med måkinga når jeg kom for han var like skravlesjuk som alltid når du støter på han. Da sa jeg at da kan jo jeg måke litt, så slipper du å måke alt. Det var han glad for, og ga villig fra seg spaden. Jeg måkte til han klaget på at han ble litt kald på ryggen ab å stå å se på. Da var mye gjort. Jeg nevnte at om det sto en spade ved brua så kunne jo de som gikk forbi ta noen spadetak. For jeg gadd ikke å ta med spade hjemmefra når jeg skulle gå runden. Det syntes han var lurt.
Fordelen med denne runden er mange, den er passe lang og man treffer alltids på noen som vil skrale litt.
Det er forholdsvis lite biltrafikk og hundene kan vase litt som de vil.
På lørdag møtte vi noen biler, men jeg kjente dem ikke til tross for at de hilste alle sammen.
Det ser ikke ut som jeg bor veldig sentralt, men det er noen hus langs veien. Flest hus langs veien på andre siden av elva. Den siden jeg bor på er det noe lenger mellom husene. Der er det mest gårder.
Tessy tusler stort sett etter når i er på tur, men innimellom så er hun på linje med de andre.
Når vi nærmer oss hjemme så holder hun stort sett samme steamen som de andre.
Håper du har hatt en flott tur rundt bygda denne gangen...
* *