Kjøp el-bil, sa dem, det er lurt, sa dem, miljøvennlig, sa dem. De sa ingenting om at det var bil for en tålmodig sjel. At alt krever nøye planlegging og generelt god tid. Siden bilen min sa takk for seg i slutten av januar har jeg vært så heldig å få låne et par biler. Kenneth hadde to Toyota Hilux, så den var kjekk å ha når jeg skulle komme meg på hyttetur på Teinvassåsen. Den var riktig kjekk å ha når jeg skulle til og fra jobb også. Jeg trengte nesten ikke fylle diesel på den heller. Tror jeg har brukt kun en tank på alt jeg har kjørt med den på disse ukene. Fylte opp med spylevæske og diesel før jeg leverte den igjen.
Jeg merket fort at jeg har en tendens til å fylle opp bilene jeg bruker med kjekt å ha ting. Så det er en del å ta ut igjen når jeg ikke skal bruke dem lenger. Rart det der, jo større bilen er jo mer ligger igjen i bilen. Når en da har to biler samtidig, som kan brukes, så blir det litt sjonglering på hva som er hvor til enhver tid. Ja jeg har jo de tre eskene jeg tok ut av Astraen når den ble kondemnert, stående i kjelleren. Rettere sagt rett ved døra, egentlig. Plutselig så er det noe som trengs som ligger der, som blir med ut i bilen.
Når jeg kjørte Patran og ei venninne til Gardermoen sist fredag, så ble det Ampera på meg. Siden hun ikke trengte den før langt ut i mars, så kunne jeg like godt holde den i drift. El-biler har ikke godt av å stå for lang tid uten bruk. Om jeg er imponert over el-bil? Njei egentlig ikke. Jeg kom tilbake fra Gardermoen og satte den til lading på jobb, før jeg skulle hjem igjen. Var ikke så fryktelig mye den ble ladet i løpet av en times tid eller så. Vi har visst ingen hurtiglader på jobb, men av like vel da.
Når jeg skulle hjem fra jobb så satt ledningen fast i bilen og i veggen. Etter litt knot fikk jeg den løs fra bilen, men veggkontakten nektet å la meg få med ledningen hjem. Da var det bare å banke på vinduet for å få hjelp av el-bil entusiastene på jobb. Det er blitt overraskende mange som har gått til anskaffelse av disse sakene. Men at ledningen satt fast i veggen, nei det var en ny opplevelse for dem. De hadde bare vært ute for at ledningen satt fast i bilen ved hurtiglading langs veien. Men er det noe som er normalt når det gjelder ting jeg har fingrene i da? Dagen etter ga jeg det et forsøk igjen, og ledningen satt ennå mer fast i veggen om det var mulig. Jeg dro hjem og den satt fortsatt fast. Noen mer tålmodige sjeler enn meg fikk den ut etterpå, så den lå i gangen når jeg kom på jobb dagen etter.
Jeg har tidligere gått hardt ut og hevdet at el-bil ikke er noe for meg, og etter ei uke med el-bil så står jeg fast ved den påstanden. Amperaen har en rekkevidde på 500 kilometer på sommeren, men på runden til Oslo om Høvik og om Roa på vei hjem var det ikke fryktelig mye strøm å rutte med på denne årstiden. 110 kilometer virker sikkert mye for noen, men jeg tok meg i å holde nøye øye med denne strømmåleren. Med mye motorvei og noen oppoverbakker så synes jeg det gikk raskt nedover med disponibel mengde.
Om man skal litt mer enn på butikken så må det planlegges hvor man skal toppe. Ja skal stoppe, ikke kan stoppe for å lade. Når man lader så er ikke det gjort på tre minutter på en bensinstasjon. Konklusjonen er at jeg er veldig glad for at min nye bil er en hybrid og ikke en el-bil. Gleder meg stort til å ta den i bruk!
På mandag fylte jeg opp Hiluxen til Kenneth med diesel og spyleveæske. Jeg tok utfordringen med å ta Amperaen til Sokna på kvelden når jeg skulle gå tur med Wenche Lill og Virre. Det var en aldeles nydelig solnedgang, så det ble noen bilder på turen. Amperaen imponerte med bagasjeplass, den rommet en leonberger og en golden retriever. Om Bella og Hailey var like imponert er jeg ikke så sikker på.
Vi begynte å planlegge sommerens utflukt. Vi var enige om at vi måtte komme i gang litt før september, for de to siste utfluktene våre med bading har skjedd i september. Både bading etter å ha gått
vassfarstien fra Veneli til Fønhuskoia 2021. Vi simpelthen badet da vi oppsøkte
Trøllstugu i Hølera i 2022.
Konklusjonen er at det blir bading om man er på tur om høsten, så da er det vel greit å gå for bading litt tidligere på året...
Vi tar utgangspunktet i Vassfaret for årets tur. Lettere planlegging ble på turen på mandag, så nå er grovskissen klar. Vi går for to netter overnatting, trolig med base på Teinvassåsen. Vi skal ha med oss to biler og turen skal gå i ukjent terreng.
Vi er veldig like både med hva vi liker og hvordan vi er på tur. Vi har forholdsvis godt tempo på tur, lite pauser og er praktisk innrettet begge to. Skravla går, men vi kan også holde kjeft.
Vi får ta en kveld å sette en dato, ta fram kartet over Vassfaret og se oss ut noen punkter vi skal innom. Finne beste parkeringer for bilene, forhåpentligvis proviantere noe godsaker så vi kan nyte kveldene.
Halve morroa er jo planleggingen. Og er det noe jeg har lært de siste årene, så er det at god planlegging gjør at du får en bedre turopplevelse enn om du tar alt på sparket. Selv om du har en god planlegging så må den ikke være slavisk. Du skal ha muligheten til å forbedre turopplevelsen utenom planen.
Turer skal nytes og jeg gleder meg allerede.