tirsdag 27. juni 2023

Vestmannaøyene – Nordens pompei


Uten vulkansk aktivitet ville ikke Island ha eksistert. Vulkanutbrudd er langt fra en sjeldenhet på øya ute i Atlanterhavet. Et vulkansk belte går tvers over Island, fra halvøya i sørvest til et godt stykke ut i havet i nordøst. Nesten ingen land i vår del av verden har så mange aktive vulkansystemer. 16 av de i alt 30 systemene de islandske vulkanene er delt inn i, har vært aktive de siste 1200 årene.

Før vi dro hjemmefra hadde jeg tenkt meg it på Vestmannaøyene. Men da jeg så hvor utslettet alle merker etter utbruddet ved Reykjavik for et par år siden var. Ja da var sikkert Vestmannaøyene blitt sporløse fra asken som begravde dem for 50 år siden. Derfor dro vi ikke dit når vi var på Island. 

Øyene er kjent fra nyhetene i 1973 da kraftig vulkanutbrudd førte til at hele øyas befolkning måtte evakueres. Det samme året ble 1000 barn invitert til gratis ferie i Norge. Ei oversikt som NRK har viser at barna ble sendt til Tromsø, Gjøvik, Husebyvangen, Kragerø, Langesund, Bergen, Norefjell og Oslo. Sommerferien varte i to uker for alle, og barna reiste i grupper utover i juni, juli og august.

Natt til 23. januar 1973 eksploderer Vestmannaeyjar utenfor sørkysten av Island. Med åpningen av en 1.600 m lang sprekk på østsiden av øya, omkring 400 m øst for bygrensen. I løpet av de første timene ble lava kastet opp fra hele sprekken i en høyde av 50-150 m i høye glødende fontener. Neste dag fortsatte utbruddet fra to kratere, og fra den 6 februar kun fra ett, men derfra fortsatte aktiviteten helt til den 26 juni da det hele endte. Utbruddet var ikke over før 160 dager senere, nærmere bestemt 3. juli 1973. I løpet av dette nesten halve året ble 417 hus ødelagt av lava og tefra, og resten av byen ble dekket av millioner tonn aske. Alt i alt produserte utbruddet 230 millioner kubikkmeter lava og 20 millioner kubikkmeter aske.

Ingen forventa at Heimaey, den største av Vestmannaøyene sør for Island, skulle eksplodere denne kalde januarnatta. Advarslene var en serie med små jordskjelv, som knapt kunne merkes av befolkninga på øya. Seilasen nordover til Thorlakshofn på «fastlandet», som er det øyfolket kaller Island, tok noen timer i hard sjø. Gravide og eldre vart sendt med fly, fra den vesle flyplassen sør på Vestmannaeyjar. Igjen på øya var omkring 300 mennesker, som jobba hardt for å minske ødeleggingene fra vulkanen. Resten av Island var klare for å stille opp for de over 5000 personene som nå var flyktninger i eget land.

Det var gått over 5 000 år siden vulkanen Helgafell hadde hatt utbrudd på øya. Nå fikk vulkanfjellet plutselig et nabofjell ut av ingenting, som trua med å dekke hele fiskelandsbyen i lava og aske. Men få timer etter utbruddet, natt til 23. januar, var alle innbyggerne evakuert. Ingen mista livet den natta.

Vestmannaeyjar er en gruppe på cirka 15 små øyer og 30 havklipper og skjær omkring 11 kilometer sør for Islands sørkyst. Arealet er på 17 km2, med 4264 innbyggere (2014). Den eneste bosetningen er den lille byen Vestmannaeyjar på Heimaey.

Dagen før utbruddet i 1973 var det uvêr på havet, og byens mange fiskeskøyter bestemte seg for å bli liggende til havn i steden for å reise ut på sjøen igjen. I tillegg blås vinden i gunstig retning da jorda eksploderte på østsida av øya og evakuering vart nødvendig.

Alle tok seg ned til havna og vart plassert i fiskebåtene som de heldigvis kunne nytte seg av. Hele evakueringa så kanskje organisert ut. Men ingen trodde at noe sånt kom til å skje på øya. Norge og de andre nordiske landa hjalp Island med penger og utstyr. Ifølge Røde Kors på Island kom det inn nær 200 millioner kroner (etter dagens kurs) i nødhjelp, og mesteparten kom fra nordmennene.

Det er fergeforbindelser med Landeyjahöfn og Thorlákshöfn, og flyforbindelse med Reykjavík. Navnet Vestmannaeyjar visstnok etter vestmenn (irer) som var fanger og treller til norrøne folk, og som flyktet dit. Vestmannaeyjar er dannet av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyene er oppbygd av tuff og lava. Basaltsøyler (stuðlaberg) kan ses mange steder. Havbølger har erodert myke bergarter og dannet en rekke viker og grotter.

Øygruppen er cirka 38 kilometer lang og 29 kilometer bred. Nærmeste fastland er omkring åtte kilometer borte. Heimaey (13,4 km2) er den største øya. Et vulkanutbrudd i 1963-67 skapte øya Surtsey, og Eldfell på Heimaey hadde et utbrudd i 1973 som økte øyas areal med 2,1 km2. Vestmannaøyenes høyeste punkt er Heimaklettur, 283 meter over havet.

Vegetasjonen består hovedsakelig av gress. Det er rikest vegetasjon på skråninger og hyller på og ved fuglefjell. Omkring 150 arter av karplanter er påvist på Heimaey.I havet omkring er det flere arter av hvaler og seler. Alle islandske sjøfugler er representert, med mer enn 30 arter, blant annet i tette kolonier i fuglefjell. Lunde er den mest tallrike fuglearten, med mer enn ti millioner fugler. Omkring 80 insektarter er påvist. Det er rike fiskefelter i havet omkring med blant annet torsk, hyse (kolje), flyndre, sild og lodde.

Det var et enormt arbeide med å gjøre Vestmannaeyjar beboelig igjen. Etter to år hadde 80% av befolkninga flytta tilbake til øya. Det skulle likevel gå mange år før alt var som normalt igjen. Bakken var varm i mange år etter utbruddet, og øyfolket utnytta lavamassene til oppvarming av hus. Vulkanutbruddet gjorde at øya vart noen kvadratkilometer større. Den viktige havna vart faktisk bedre enn den var før, fordi den nye kystlinja gjorde den mindre utsatt for vær og vind.

Øygruppen har Islands høyeste gjennomsnittstemperatur med 11,7 0C i juli og 3,4 0C i januar. Golfstrømmen har en varmende effekt, særlig om vinteren. I året er det gjennomsnittlig 190 døgn med nedbør, til sammen 1588 millimeter og 28 solskinnsdager. Vestmannaøyene har mye vind.

Ingolf Arnarsson, som regnes som den første norrøne bosetter på Island, drepte alle irske slaver på Vestmannaeyjar som hevn for drapet på hans bror Hjörleifur. I 1627 kom barbareskpirater fra Algerie og tok 300 av beboerne som slaver. Disse ble fraktet til Algerie. De fleste tilbragte resten av livet i fangenskap, men noen få kom hjem etter at den danske kongen hadde betalt løsepenger.

Et undersjøisk vulkanutbrudd inntraff sørøst for Hellisey i 1896. Et nytt undersjøisk utbrudd startet i 1963, varte i nesten 4 år og dannet den nye øya Surtsey 20 kilometer sørvest for Heimaey. I januar 1973 inntraff Eldfell-utbruddet på Heimaey, som dannet et 223 meter høyt fjell på en tidligere eng. Nesten alle innbyggerne ble evakuert til fastlandet. Utbruddet varte i 155 døgn og ødela 417 hus. Lavastrømmen ble stanset med store mengder kjølende havvann.

Heimaey stavkirke er en kopi av Haltdalen stavkirke og ble reist i 2000 som en gave fra den norske stat. Larvik er norsk vennskapsby med Vestmannaeyjar.

søndag 25. juni 2023

En titt i hagen

 løytnantshjerte

Nei jeg er ikke tilbake fra Island ennå, men tenkte å gi deg et lite innsyn i hvordan ting gror i hagen dagen før vi dro. Løytnantshjerte blomstrer. Jeg kjøpte et hvitt og rødt også, men det har det nok vært litt hardt for ser det ut til. Det spretter litt nede fra rota, så det er jo lov å håpe på at det kommer seg i sommer.

iris

Litt synd å dra fra Irisen. Nå står alle tuene mine i full blomst. Synd de ikke blomstrer over mange uker. Men jeg får nyte de mer til neste år.

iris

Jeg kjøpte noen løker i vår, men de har ikke spiret en eneste en av dem. Kanskje de ikke har tenkt å spire før til neste år? Det ser ikke ut til at jeg har veldig grønne fingre i år egentlig.

iris

Har du lagt merke til hvor utrolig mange detaljer og fargenyanser blomster i hagen eller ellers i naturen har? Ingenting er overlatt til tilfeldighetene liksom.

jordbær

På tirsdag spiste jeg mitt første hjemmedyrkede jordbær i år. Søtt og godt. Forsvant ned i magen min før jeg hadde dokumentert det engang. Det er gartneren sin det tenker jeg. Merethe får nok mange bær å nyte mens vi er borte.

jordbærblomst engulveedderkopp

Jeg bør kanskje ikke fortelle at det bor en engulveedderkopp der?

pus katt kattepus pusekatt

Hjelpegartneren er opptatt av eget vedlikehold og reinslighet

ringblomst

Ringblomstfrøene har spirt over all forventning i alle krokker og kasser som jeg har sådd. Bare de blomstrer nå, så får jeg laget ringblomstsalve til høsten.

hellikopter

Før vi dro var det både tørt og tordenvær. Da var det stadig passering av helikopter for å sjekke om det var blitt utløst en skaubrann etter lynnedslag. Det var ikke så langt unna det brant godt iløpet av den siste uka. Brannvesenet var glade da det kom noen dager med litt regn.

himmel

Slikt skiftende vær gir spektakulære kveldstimer på verandaen.

katt pus kattepus pusekatt

Oliver tar sommerkvelden med stor ro. Tipper han er glad for at Merethe er hjemme så de får både mat og kos hver dag.

mygg fluer

Det skal ikke stå på matmengden til fugleungene heller. En kveld var det uhorvelige mengder med insekter i bjørka. 

insekter

Det var en god del å se i grana på plenen også.

verandaliv

Gleder meg litt til å nyte verandakvelder når vi er tilbake på tirsdag kveld.

heklet drage

Merethe har heklet drage til meg, den får sitte på kanten av sofaen til Sofie kommer på besøk. Og ja, den er så stor som den ser ut på bildet. Du får følge med utover i uka, da kommer det et par bilder fra Island regner jeg med. 


fredag 23. juni 2023

Island here we come


Her skal vi bo de kommende dagene. Lighthouseinn.

I går tidlig satte jeg og Patran kursen til Europas vestligste øy. Jeg har ordnet Merethe til dyrepasser og drivhusvanner disse dagene vi er borte. Jeg gleder meg enormt til å tilbringe sankthans på denne øya. Om det svarer til forventningene gjenstår å se. Planene er mange og løse, noe vi ikke skal gjøre mye, er soving. Bil, hotell og fly er booket siden september 2022, så nå er det bare å sette alt ut i praksis. Man har vel ikke vært på ferie om man ikke er sliten når man kommer hjem?

Sommeren er den eneste årstiden du kan komme opp til Islands mektige høyland, som kan beskrives som et stykke Hobsyssel omgitt av et stykke Mordor, for alle som kan sin Ringenes herre. Tenk karrige vidder, vulkangrus, fjelltopper, innsjøer og innslag av grønt, med få spor av sivilisasjon. Island er en øy på 103.000km2, med en gjennomsnitthøyde på 500m over havets overflate. Hvannadalshnúkur er det høyeste punkt og ligger i 2.119moh. Over 11 prosent av Island er dekket av isbreer, bla. Vatnajökull, den største i Europa. Sommersolverv, da solen står høyest på himmelen og gir oss den lengste dagen i året, er i år den 20. juni. På denne datoen står solen opp i Reykjavik kl. 02.55, mens solnedgangen finner sted 21 timer senere, klokken 00:03. I løpet av tre timers skumring ligger solen rett under horisonten og gir et dvelende, naturlig lys. Akureyri kan skilte med 23,5 timer med lys den 21. juni, Ísafjörður har 24-timers lys, og Grímsey (den eneste delen av Island innenfor polarsirkelen) har også evigvarende lys.


I 1262–1264 ble Island lagt under Norge som følge av indre splittelse, fredsbehov og økonomisk avhengighet av Norge. Alle administrative funksjoner ble overtatt av kongelige embetsmenn. I 1402–1404 døde halvparten av befolkningen av pest og mange gårder ble lagt øde. Etter hvert som den norske staten ble stadig mer svekket i senmiddelalderen, gikk den politiske kontrollen over Island over på danske hender. I 1536 ble Island formelt en del av Danmark. Hungersnød, pest, jordskjelv og vulkanutbrudd tok mange liv. I perioden 1783–1785 døde en femtedel av befolkningen.

Ved Kielfreden i 1814 forble Island en del av Danmark, og etter hvert begynte en gjenreisningsperiode. I 1843 ble Alltinget gjenopprettet og i 1874 fikk Island en fri forfatning. I 1918 ble det vedtatt en grunnlov som gjorde Island til en uavhengig stat i personalunion med Danmark. 1940 ble landet besatt av britiske tropper, som etter hvert ble avløst av amerikanske. Året etter sa Alltinget opp unionen med Danmark med tre års varsel. Etter en folkeavstemning i 1944 ble Island erklært som republikk 17. juni 1944, og Sveinn Björnsson ble landets første president.


Island er en øyrepublikk i Nord-Europa, i det nordlige Atlanterhavet sør for Polarsirkelen. Landet ligger på den midtatlantiske rygg, 970 kilometer vest for Norge og er Europas vestligste nasjon og nest største øy. Landet, som er mindre enn en tredjedel av Norge, er et geologisk ungt land med vulkansk aktivitet. Island ble befolket fra Norge og De britiske øyer på 800- og 900-tallet. Hovedstad er Reykjavík. Islands helsevesen er blant verdens best utbygde. Forventet gjennomsnittlig levealder er 83,6 år for kvinner og 80,6 år for menn.

Island er en parlamentarisk-demokratisk republikk. Statsoverhodet er presidenten, som velges for fire år. Nasjonalforsamlingen Alltinget, som er verdens eldste fungerende parlament, har 63 medlemmer som velges i allmenne valg for fire år. Island er inndelt i 7 regioner, 23 fylker og 79 kommuner. Island har ikke militære styrker, men har en halvmilitær kystvakt med fire væpnede patruljeskip, ett hjelpefartøy, ett fly og tre helikoptre.

Island ligger der de nordamerikanske og eurasiske kontinentalplatene glir fra hverandre. Mye av Island er et nakent platå 300–700 meter over havet med lavaørkener og fjell. Landet har mange varme kilder og omkring 150 vulkaner. Høyeste fjell er Hvannadalshnúkur, 2109,6 meter over havet. Om lag 11 900 kvadratkilometer av Island er dekket av isbreer, der den største er Vatnajökull, som er Europas nest største isbre. Platåene er oppdelt av fjorder og daler. Kysten er sterkt innskåret unntatt i sørvest. Mange elver har stor vannføring og praktfulle fosser, for eksempel Dettifoss, Goðafoss og Gullfoss. Det største lavlandsområdet ligger i sørvest.


Utenfor sørvestkysten ligger øygruppen Vestmannaeyjar. Det er ellers få øyer. Island har få innsjøer, der de største er Thorisvatn, Thingvallavatn og Mývatn. I 1963 ble den nye øya Surtsey dannet ved et vulkanutbrudd. Ringveien rundt Island er 1332 kilometer lang. Island har havklima balansert mellom kalde polarhavstrømmer og den varme Golfstrømmen. Det er kjølige somrer og milde vintrer. Gjennomsnittstemperaturen i Reykjavík er +0,4 °C i januar og 12,5 °C i juli. Gjennomsnitt for året er 5,5 °C. Kysten i nord og mesteparten av innlandet har tundraklima.

Høyereliggende deler av landet har sparsom eller ingen vegetasjon på stein- og sandflyer. Lavlandet har frodigst plantedekke der gress og starr danner gode beiter for sau, hest og storfe. Det er kratt i store områder med tidligere skog, som ble ødelagt av hogst, erosjon og vulkanutbrudd. Enkelte steder finnes bjørkeskog og Hallormstaðaskogurinn i Fljótsdalshérað er øyas største skog med et areal på 7,4 kvadratkilometer. Trolig var 30-40 prosent av Island dekket av skog før innbyggerne slo seg ned på 800-tallet, og etter hvert førte behov for brensel, skip og hus til avskoging. I dag er omkring én posent av landet skogdekket, men en skogplan legger til grunn at arealet skal tidobles innen 2100.


Fjellrev er det eneste opprinnelige landpattedyr. Rein ble innført fra Norge, og mink har unnsluppet fra pelsfarmer. Islandshesten er en populær ponnirase som eksporteres til store deler av verden. Island har rundt 80 000 hester og 460 000 sauer. Isbjørn kommer av og til inn med drivisen. I havet finnes det flere sel- og hvalarter. Av omlag 250 fuglearter hekker 75. Nasjonalfuglen islandsjaktfalk hekker i fjell. Island har omlag fire millioner lundefugler. Flere stederpå øya finnes fuglefjell, Látrabjarg er Europas største. Det finnes omlag 350 000 hvaler i havet rundt øya. Viktige fiskeslag er torsk, sild, lodde og hyse. I elvene er det laks og ørret. Insektfaunaen er artsfattig. Fjærmygg kan være plagsom, men den stikker ikke.


onsdag 21. juni 2023

Introduksjon til Generativ Kunstig Intelligens


Vi fikk en mail på jobben om et foredrag om kunstig intelligens i arbeidslivet. Jeg kan ikke mye om dette, så jeg spurte sjefen om jeg kunne melde meg på. Rettere sagt jeg informerte sjefen om at jeg hadde meldt meg på. Noen er veldig skeptiske, mens andre har en veldig løs holdning til dette. Så da må man jo skaffe seg litt informasjon da når man har mulighet i nærmiljøet.


ChatGPT illustrerer hva kunstig generell intelligens vil bli være i stand til. Fremtiden for arbeidstakere vil bli drastisk forskjellig fra den hverdagen vi har kjent de siste ti årene. I dette to-timers seminaret vil Kai Rune Larsen fra University of Colorado, Boulder, forklare hvordan teknologi som ChatGPT vil transformere firmaer og læring. Fokus blir på praktiske eksempler og diskusjon blant publikum. Professor Larsen har jobbet med språkmodeller og kunstig intelligens de siste 20 årene.

campus

Kunstig intelligens er foreløpig hverken selvbevisst eller såkalt generell – den kan ikke lære seg nye egenskaper for egen maskin og «motivasjon». Men den kan etterligne noen av tingene vi mennesker gjør ved hjelp av noe som kalles nevrale nett og maskinlæring, der vi mater den med menneskeskapte eksempler på det vi vil at den skal få til.


Det kan på sett og vis sammenlignes med et ekstremt komplekst speil, der vi får nye kombinasjoner og mønstre basert på det vi trente den opp med tilbake. I utgangspunktet er ikke ChatGPT noe mer enn et mye mer sofistikert søkeverktøy enn f.eks. Google. Så langt er det lite som tyder på at den klarer å sette sammen noen argumentasjon ut fra det som genereres og trekke konklusjoner fra det på egen hånd.


Allerede under den såkalte minglinga før ting startet merket jeg at jeg var vel den som hadde aller minst greie på dette temaet. Det var overraskende mange med høye stillinger og "alle" hadde brukt dette i jobben sin allerede. Kan hende jeg misset et poeng eller to, men alle de andre var både begeistret og imponert over mulighetene til dette fenomenet. Foreleseren poengterte at den ikke fungerte optimalt uten et menneske til å korrigere. Ingen hadde ennå greid å få maskinen til å skjønne forskjell på nyanser i språket ved samme ordet. Få bank og gå til en bank. Den trakk bare den mest sannsynlige konklusjonen ut fra den informasjonen som var matet inn i maskinen.


Vi har vel alle ergret oss over disse robotene som svarer isteden for folk på kundeservice. De er jo ikke brukanes i det hele tatt. Alt går på sannsynlighet og mennesker må gi de tillatelse til de slutningene de kan trekke ut fra informasjonen de allerede har. Jeg er ikke redd for at maskiner skal ta over verden, men mer redd for at dette verktøyet skal falle i gale hender og brukes mot sin hensikt.


tirsdag 20. juni 2023

Lillomarka rundt etter stolper

 lilloseter lillomarka nittedalen

Skiltet med Lillomarka har jeg kjørt forbi mange ganger når jeg har vært nedover Nittedalen. Når det ble lansert stolpejakt der i år, Ja da spurte jeg Marius om han ville skulle noe denne helga. Han ville være med på tur siden Merethe jobbet. Lita jobbet derimot ikke, så hun ble med på tur hun også.

lilloseter lillomarka nittedal

Turen startet fra Skytta og når Marius er med på tur, ja da legges ruta systematisk opp etter kjente og mindre kjente stier for å få til en rundtur som inkluderer alle kartes stolper. God temperatur og overskyet så det var helt greit for hundene å være med på tur.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Jeg raste oppover lista i stolpejakten etter runden vår i dag.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Jeg har ingen planer om å nå toppen, den på toppen nærmer seg 7000 stolper allerede. Men jeg har tenkt å holde på en stund i år, så kan jeg la være til neste år. 

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Stiene gikk mellom et utall av tjern som mange sto og fisket ved. Det ble mange stemningsbilder iløpet av dagen. Utover ettermiddagen holdt ikke oppholdsværet seg, men Marius var ganske standhaftig på at vi måtte fullføre runden når vi først hadde startet.

iris

Nydelige gule blomster som vokste i vannkanten. Helt ute i vannet. Jeg synes de ligner på iris, men trodde ikke de vokste i vann.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Vi fortsatte stien langs vannkanten for å gå i retning Lilloseter, der har de nemlig servering.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Bella og Patran oppdaget en enslig andunge, men den pilte raskt i retning av mamma'n og de andre ungene. Når den hadde svømt vekk kunne Bella få avkjøle seg og drikke litt.

stokkand andunger

Lillomarka er kanskje det mest tilgjengelige turområde i Oslo og strekker seg fra Groruddalen i sør og Maridalen i vest til Nittedal i Nord. På 1700-tallet ble det drevet Kobbergruver rundt Alnsjøen Lillmarka, som det fortsett er rester av, men navnet Lillomarka ble ikke brukt før i 1931. I denne delen av Oslomarka finner du mange flotte stier, skiløyper, utsiktspunkter, innsjøer og vakker skog.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt andunger stokkand

Der var mutter'n

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Det ble mye bading på turen, jeg kjente ikke på vannet. Med overskyet vær hadde vi ikke behov for noe avkjøling. Utover dagen ble det naturlig avkjøling via regnet som dusket ned.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Det var veldig varierende terreng i Lillomarka. Noen steder var det forholdsvis bratt.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Før stien snodde seg mellom grantrærne på flat skogbunn dekket av blåbærlyng.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Turens første delmål var nådd. Lilloseter med kafe, dog litt stive priser, men godt smakte det.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Vi satte oss på en krakk ute for å spise rømmevaffel med jordbærsyltetøy.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Den gamle handelsveien fra Oslo til Hadeland passerte Lilloseter. Gamle Hadelandsveien var fotsti og ridevei mellom Oslo og det østlige Hadeland, kanskje fra før tiden for fast bosetting i Hakadal fant sted. Den er også merket som en historisk ferdselsvei av DNT. Dragonveien er en annen vei som gikk fra gamle Bjørvika (Akershus Festning) og over til Hakadal Verk. ‘Bygata’ er den tredje veien til Hadeland som særlig ble brukt vinterstid for frakt av varer til Oslo for salg. Den gikk fra Oslo til Olimb på Jevnaker/Hadeland. Den kan ha vært brukt som handelsvei mellom Oslo og Hadeland til langt ut på 1800-tallet. Om du er ute etter litt mer fakta, så kan du klikke HER

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Vi valgte stien over et gammelt nedlagt gårdsbruk for å snirkle oss tilbake til bilen.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Deler av stien var blåmerket med mange klopper, så det pleier tydeligvis å være forholdsvis bløtt der.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Multeblomstene var avblomstret, men det var ikke stort med kart å se.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Oppe i skråningen var det en gapahuk, med skikkelig fin leirplass. 

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Nytt vann og nytt bad

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Marius trener seg til telttur på fjellet. Jeg har også planer om å være med, men går minst mulig med sekk om jeg ikke må. Da får det heller bli litt tungt opp på fjellet til jeg får slått opp teltet mitt. Krysser fingrene for fint vær første helga i juli. Eller så får det bli seinere i år,

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Det var ikke alle tjerna som var like store, men idyllen var der.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Så kom regnet og det holdt seg resten av runden.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Nesten så en venter at Nøkken skal titte opp mellom vannliljene

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt vannlilje

Spørs om jeg skal ta meg en tur ned i elva og se om de blomstrer der nå. 

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Etter endel høydemeter opp på Røverkollen var det helt greit med litt utsikt, før vi skulle nedover lia og i enden av vannet for neste stolpe. Stien ble borte som den ofte gjør når vi er på tur. Så da ble det bushing fram til stien som var avmerket på kartet.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Når vi nærmet oss vannet igjen, så gikk vi rett på en andefamilie inne i skauen.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt stokkand andunger

Imponerende hvor godt de små holdt følge med mora når hun vagget mellom blåbærlyng og vindfall.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Turens siste vann og kun en stolpe igjen for å få fullført kartet med 44 stolper.

nittedal lillomarka lilloseter stolpejakt

Marius mente både jeg og Patran burde by på litt intimitet, så fikk vi se hvem av oss som fikk en prins. Jeg trodde det gjaldt kun frosker og ikke padder... 

kalvesteik

Dagen ble avsluttet med kalvesteik med fløtegratinerte poteter.