tirsdag 27. juni 2023

Vestmannaøyene – Nordens pompei


Uten vulkansk aktivitet ville ikke Island ha eksistert. Vulkanutbrudd er langt fra en sjeldenhet på øya ute i Atlanterhavet. Et vulkansk belte går tvers over Island, fra halvøya i sørvest til et godt stykke ut i havet i nordøst. Nesten ingen land i vår del av verden har så mange aktive vulkansystemer. 16 av de i alt 30 systemene de islandske vulkanene er delt inn i, har vært aktive de siste 1200 årene.

Før vi dro hjemmefra hadde jeg tenkt meg it på Vestmannaøyene. Men da jeg så hvor utslettet alle merker etter utbruddet ved Reykjavik for et par år siden var. Ja da var sikkert Vestmannaøyene blitt sporløse fra asken som begravde dem for 50 år siden. Derfor dro vi ikke dit når vi var på Island. 

Øyene er kjent fra nyhetene i 1973 da kraftig vulkanutbrudd førte til at hele øyas befolkning måtte evakueres. Det samme året ble 1000 barn invitert til gratis ferie i Norge. Ei oversikt som NRK har viser at barna ble sendt til Tromsø, Gjøvik, Husebyvangen, Kragerø, Langesund, Bergen, Norefjell og Oslo. Sommerferien varte i to uker for alle, og barna reiste i grupper utover i juni, juli og august.

Natt til 23. januar 1973 eksploderer Vestmannaeyjar utenfor sørkysten av Island. Med åpningen av en 1.600 m lang sprekk på østsiden av øya, omkring 400 m øst for bygrensen. I løpet av de første timene ble lava kastet opp fra hele sprekken i en høyde av 50-150 m i høye glødende fontener. Neste dag fortsatte utbruddet fra to kratere, og fra den 6 februar kun fra ett, men derfra fortsatte aktiviteten helt til den 26 juni da det hele endte. Utbruddet var ikke over før 160 dager senere, nærmere bestemt 3. juli 1973. I løpet av dette nesten halve året ble 417 hus ødelagt av lava og tefra, og resten av byen ble dekket av millioner tonn aske. Alt i alt produserte utbruddet 230 millioner kubikkmeter lava og 20 millioner kubikkmeter aske.

Ingen forventa at Heimaey, den største av Vestmannaøyene sør for Island, skulle eksplodere denne kalde januarnatta. Advarslene var en serie med små jordskjelv, som knapt kunne merkes av befolkninga på øya. Seilasen nordover til Thorlakshofn på «fastlandet», som er det øyfolket kaller Island, tok noen timer i hard sjø. Gravide og eldre vart sendt med fly, fra den vesle flyplassen sør på Vestmannaeyjar. Igjen på øya var omkring 300 mennesker, som jobba hardt for å minske ødeleggingene fra vulkanen. Resten av Island var klare for å stille opp for de over 5000 personene som nå var flyktninger i eget land.

Det var gått over 5 000 år siden vulkanen Helgafell hadde hatt utbrudd på øya. Nå fikk vulkanfjellet plutselig et nabofjell ut av ingenting, som trua med å dekke hele fiskelandsbyen i lava og aske. Men få timer etter utbruddet, natt til 23. januar, var alle innbyggerne evakuert. Ingen mista livet den natta.

Vestmannaeyjar er en gruppe på cirka 15 små øyer og 30 havklipper og skjær omkring 11 kilometer sør for Islands sørkyst. Arealet er på 17 km2, med 4264 innbyggere (2014). Den eneste bosetningen er den lille byen Vestmannaeyjar på Heimaey.

Dagen før utbruddet i 1973 var det uvêr på havet, og byens mange fiskeskøyter bestemte seg for å bli liggende til havn i steden for å reise ut på sjøen igjen. I tillegg blås vinden i gunstig retning da jorda eksploderte på østsida av øya og evakuering vart nødvendig.

Alle tok seg ned til havna og vart plassert i fiskebåtene som de heldigvis kunne nytte seg av. Hele evakueringa så kanskje organisert ut. Men ingen trodde at noe sånt kom til å skje på øya. Norge og de andre nordiske landa hjalp Island med penger og utstyr. Ifølge Røde Kors på Island kom det inn nær 200 millioner kroner (etter dagens kurs) i nødhjelp, og mesteparten kom fra nordmennene.

Det er fergeforbindelser med Landeyjahöfn og Thorlákshöfn, og flyforbindelse med Reykjavík. Navnet Vestmannaeyjar visstnok etter vestmenn (irer) som var fanger og treller til norrøne folk, og som flyktet dit. Vestmannaeyjar er dannet av undersjøiske vulkanutbrudd. Øyene er oppbygd av tuff og lava. Basaltsøyler (stuðlaberg) kan ses mange steder. Havbølger har erodert myke bergarter og dannet en rekke viker og grotter.

Øygruppen er cirka 38 kilometer lang og 29 kilometer bred. Nærmeste fastland er omkring åtte kilometer borte. Heimaey (13,4 km2) er den største øya. Et vulkanutbrudd i 1963-67 skapte øya Surtsey, og Eldfell på Heimaey hadde et utbrudd i 1973 som økte øyas areal med 2,1 km2. Vestmannaøyenes høyeste punkt er Heimaklettur, 283 meter over havet.

Vegetasjonen består hovedsakelig av gress. Det er rikest vegetasjon på skråninger og hyller på og ved fuglefjell. Omkring 150 arter av karplanter er påvist på Heimaey.I havet omkring er det flere arter av hvaler og seler. Alle islandske sjøfugler er representert, med mer enn 30 arter, blant annet i tette kolonier i fuglefjell. Lunde er den mest tallrike fuglearten, med mer enn ti millioner fugler. Omkring 80 insektarter er påvist. Det er rike fiskefelter i havet omkring med blant annet torsk, hyse (kolje), flyndre, sild og lodde.

Det var et enormt arbeide med å gjøre Vestmannaeyjar beboelig igjen. Etter to år hadde 80% av befolkninga flytta tilbake til øya. Det skulle likevel gå mange år før alt var som normalt igjen. Bakken var varm i mange år etter utbruddet, og øyfolket utnytta lavamassene til oppvarming av hus. Vulkanutbruddet gjorde at øya vart noen kvadratkilometer større. Den viktige havna vart faktisk bedre enn den var før, fordi den nye kystlinja gjorde den mindre utsatt for vær og vind.

Øygruppen har Islands høyeste gjennomsnittstemperatur med 11,7 0C i juli og 3,4 0C i januar. Golfstrømmen har en varmende effekt, særlig om vinteren. I året er det gjennomsnittlig 190 døgn med nedbør, til sammen 1588 millimeter og 28 solskinnsdager. Vestmannaøyene har mye vind.

Ingolf Arnarsson, som regnes som den første norrøne bosetter på Island, drepte alle irske slaver på Vestmannaeyjar som hevn for drapet på hans bror Hjörleifur. I 1627 kom barbareskpirater fra Algerie og tok 300 av beboerne som slaver. Disse ble fraktet til Algerie. De fleste tilbragte resten av livet i fangenskap, men noen få kom hjem etter at den danske kongen hadde betalt løsepenger.

Et undersjøisk vulkanutbrudd inntraff sørøst for Hellisey i 1896. Et nytt undersjøisk utbrudd startet i 1963, varte i nesten 4 år og dannet den nye øya Surtsey 20 kilometer sørvest for Heimaey. I januar 1973 inntraff Eldfell-utbruddet på Heimaey, som dannet et 223 meter høyt fjell på en tidligere eng. Nesten alle innbyggerne ble evakuert til fastlandet. Utbruddet varte i 155 døgn og ødela 417 hus. Lavastrømmen ble stanset med store mengder kjølende havvann.

Heimaey stavkirke er en kopi av Haltdalen stavkirke og ble reist i 2000 som en gave fra den norske stat. Larvik er norsk vennskapsby med Vestmannaeyjar.

3 kommentarer:

  1. That was so interesting, oh I would love to visit Iceland. Maybe some day.

    SvarSlett
  2. Naturens krafter kan vara starka och ödeläggande. Jag har inget minne av att ha hört talas om det här utbrottet men förmodligen har jag hört det någon gång. Vi kom inte heller dit när vi var på Island. Men det finns ju så otroligt mycket att se när man är där :D Spännande att få se vad ni gjorde i stället.

    SvarSlett
  3. Jeg husker godt utbruddet i 1973, og det synes jeg så veldig skummelt ut. Jeg var 12 år da og visste lite om vulkaner.

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...