Hallingspranget i Nesfjellet

Helga hadde ikke bare lørdagen, og det var bestemt for en god stund siden at vi skulle på tur på søndag også. Denne gangen med Inger Synøve og gutta. Jeg må si jeg var litt spent når jeg sto opp på søndagsmorgen om Hailey i det heletatt var gangbar etter 25kilometer, i litt lurvete terreng dagen før. Men hun var i 100 og klar for tur.

Om helga ikke var over, så var heller ikke knoting  og feilskjær over. Selv med ny kartleser gikk det ikke glatt. Vi bestemte veldig raskt at vi skulle ta den late varianten. Nemlig å ha en bil i hver ende og gå nedover.

Etter å ha vært hyttefeltet på kryss og tvers noen ganger, studert Norgeskart.no og prøvd å få den prikken på kartet til å ende opp ved stistart... ja så oppdaget vi ved en tilfeldighet at veien egentlig var helt glimrende merket med stor H i hvert veikryss. Veibeskrivelse og stier var med andre ord ikke min styrke denne helga. Vi lot klokelig syklistene legge ivei før oss. Det var ikke veldig mange av dem gjennom dagen.

Vi merket et par ting veldig kjapt. Syklister trenger uhorvelig mange svinger for å komme seg nedover, samt at det ble skrekkelig varmt i solsteiken.

Det var bare å kaste klærne og håpe at det var rikelig med vann til hundene de 17 kilometerne nedover til Nesbyen sentrum. Det var det, hundene drakk ikke alle steder de hadde mulighet, så da var det ikke synd på dem.

De øverste partiene var i overkant snøfylte ennå.

Hallingspranget Ideen kom som et resultat av prosjektet ”Nesfjella til sentrum” og fremstår som et sterkt symbol på samarbeid mellom næringslivet og kommunen ”Nesfjella til sentrum” i praksis. Det var Trailhead Nesbyen AS ved Knut Lønnqvist og Ove Ove Grøndahl som kom med ideen til stien, som den del av prosjektet ”Nesfjella til sentrum”, den 2. februar 2017.

Prosjektet hadde i forkant gått ut til hyttevelforeninger i Nesfjella, næringslivet i kommunen, og folk flest, og invitert de til å komme med innspill på hva de ønsket seg i Nesbyen sentrum og i samarbeidet mellom fjella og sentrum. Dette ble gjort før arkitektene startet sitt arbeid, slik at de skulle ha disse ønsker med seg.

Hallingdølen har alltid skrevet positivt om HallingSpranget, selv om de lenge mente at det ikke var mulig å realisere prosjektet. De kaller den enda sykkelsti, selv om vi hver gang de skriver, minner de på at dette er en STI for gående og syklende. I disse tider med debatt på Østsiden hvem stiene er til for, er det greit å minne om dette.

Det er ikke så lenge siden jeg og Inger Synøve valset fjellsiden opp og ned ved Trytetjern med sykkelstier og andre turgåere. Sykelistene var utrolig flinke til å ta hensyn til gående. Utviklingen av turstien fra fjellet til sentrum ivaretar både tur/komfort og familiesegmentet og vil ivareta de bredeste segmentene som har størst økonomisk potensial for å gi gode ringvirkningseffekter for både kommunen spesielt og regionen generelt.

Det er også mulig å kjøre selv til starten av stien, men det er svært begrensede parkeringsmuligheter på toppen. Den øverste kilometerne av stien ligger på snaufjellet og byr på spektakulær utsikt i alle himmelretninger. Stien slynger seg deretter gjennom et spektakulært landskap, forbi myrer og luftige utsiktspunkter, gjennom mørk og mystisk gammelskog og åpen furuskog før den ender i Nesbyen sentrum. Stiftelsen HallingSpranget står bak stien og Trailhead Nesbyen har stått for byggingen. Sesongen åpner 17. juni.

HallingSpranget er en av Nord-Europas lengste familievennlige stier for syklende og gående. Turen på 17 km byr på en spektakulær reise hele veien fra Nesfjellet og ned til Nesbyen sentrum. Turen har blå gradering (middels krevende) og krever utholdenhet og grunnleggende sykkelferdigheter. Anbefalt nedre aldersgrense er 7 år. Familier med barn bruker normalt mellom 2 og 4 timer fra topp til bunn. Denne turen byr på en spektakulær reise hele veien fra Nesfjellet og ned til dalbunnen. Den blågraderte, familievennlige stien har en rekke pausesteder med sittegrupper underveis.

Stien består av lett doserte svinger på kompakt underlag av grus. Turen har et par partier med stigning som krever tråkking eller trilling av sykkelen, deriblant 70 høydemeter helt i starten. Ikke mist motet her! I all hovedsak går stien nedover (totalt 1000 høydemeter) og du kan for det meste av tiden kun konsentrere deg om å avpasse farten og nyte svingene.

Tølle fant en engel som hadde kastet alle fjæra sine.

Det betyr ikke at andre grupper ikke er ønsket, men aktiviteten tilrettelegges for å både tilfredsstille barn og voksne på familiens ønsker og premisser. Det skal ikke tilrettelegges for voksne som f.eks ønsker å benytte stien for trening, da dette er uheldig å kombinere i forhold til familier og andre på tur/komfort. Det har med utformingen av stien å gjøre.

5 steder var det store benker til å sitte på nedover langs løypa. Ved disse  bordene var det utplassert bårer også. 

Hva planen var med hullet som var laget i alle benkene var litt uvisst. Kanskje det var til griller?

Man måtte nyte utsikten når man hadde den, for vi visste at stien forsvant ned i granskauen etter hvert.

Det ble mye idyll gjennom dagen.

Vi måtte forholdsvis langt ned før stien ble uten snøflekker

Gutta satte stor pris på litt avkjøling i løpet av dagen.

Det som overrasket meg var alle de døde trærne langs stien. Lenger ned var det endel vindfall, det er det jo alle steder. Men døde trær som står er ikke så ofte å se som her.

Det var ikke alle steder som var like enkle å komme ut til vannet. Det var litt myrint noen steder.

Men nyte synet kan man om det er gangbart eller ei.

Kvaliteten på stien kunne man ikke klage på.

Ny krakk og ny hvil. Litt poseringer må også til.

Dagens første nistespising. Skal ikke komme her og si at vi ikke koser oss når vi er på tur.

Stien var overraskende slakk nedover. Jeg hadde regnet med en mye brattere sti.

Der det var bekker som krysset stien var det laget store steiner så vannet kunne renne gjennom. Var det mer vann så hadde de laget bruer.

De buskene som hadde blåst eller knekt over stien i vinter var kappet opp i passelige vedkubberog stablet opp mellom trærne.

Når vi kom litt lenger ned så fulgte stien kanten av fjellryggen et stykke. Da fikk vi utsikt oppover hele Hallingdalen, helt opp til Storefjell.

Og ned i Nesbyen sentrum.

Vi kunne klatret rundt på andre siden av dalen for å få med oss de siste 4 stolpene der. Men de kan tas når vi går bygderunden igjen.

Det var flere innslag av kunstnerikse evner nedover.

Ennå en fugl hadde måt bøte med livet.

Det var godt å komme seg inn i skyggen på slutten av dagen. Det svaler godt i skauen.

Jeg likte at de hadde prøvd å gjøre litt  ut av ting. Ikke bare kappe ting rett av bare og la det ligge.

Stien svingte ut mot fjellkanten igjen og det ble liten furuskog før det åpnet seg med utsikt igjen.

Inger Synøve nyter utsikten og gutta speider etter noe spennende.

Man skal ikke kimse av litt utsikt når man er på tur. Jeg setter pris på det jeg også.

Man trekker litt på smilebåndet når man passerer slike.

Bella venter tålmodig på at vi skal spise opp siste rest av nista, så vi kan komme oss tilbake til bilen.

Det var siste krakken som var merket av på kartet og ennå endel kilometer før vi var nede igjen, så vi tok en skikkelig rast. Hundene snorket og fikk hvilt skikkelig før siste etappe.

Tusen takk for turen, snart er nye mål i sikte.