Blåklokkevikua 2016

Prøysenfestivalen og Blåklokkevikua 2016 i tre hele uker - vælas lengste viku! Alle dager kan publikum glede seg over et rikholdig dagsprogram og fra 13. juli kveldsprogram med teater, konserter og visekroer. Det hele avluttes på Alf Prøysens bursdag 23.juli med festkonsert og jordbær til alle.

Malin & Mounty

Prøysenfestivalen har vokst ut av en markering av Prøysens fødselsdag 23. juli. Etter hvert har det blitt en ukelang fest med musikk, teater, allsang, barnetimer og gode opplevelser. Rammene rundt Prøysenfestivalen kan ikke bli bedre, sommer og ferie, rundt oss er det blomster i alle regnbuens farger. I Alf Prøysens forfatterskap er Blåklokkevikua den lange, varme sommertida mellom de travle slåttonnene, med lek, ungeskrål, sverming i lyse netter, dans på sletta, dirrende forventinger, høyt spill og store fall. Inn i denne rammen presenterer vi et mangfold av kunstneriske uttrykk for alle aldersgrupper.

To dager igjen av ferien, været har vært opp og ned som hummøret. Ny time på sykehuset på mandag, så får en se hva de sier da. Ultralydundersøkelse i september og ny konsultasjon er satt opp i desember. 

Innimellom regnskurene rakk jeg både tur med hunder og en liten fotoshoot i veiskråningen. Mounty var litt ukonsentrert, men gjorde så godt han kunne. Tessy er så si ferdig med løpetiden, Ronja er høyløpsk og Malin har akkurat startet. Da kan et stakkars mannebein bli bitte litt frustrert når han blir bedt om å konsentrere seg bitte litt.

Leif skal ikke tilbake til Danmark før om en uke, men blir nok litt jobbing på han. Jeg skal iallefall jobbe tre uker, for nå er det ny månedsavslutning og lønnskjøring, før jeg skal ha en uke til. Greit å dele opp ferien litt når en ikke skal noe spesielt, da får man liksom lang ferie.

Jeg gleder meg mest til ferieuka i oktober, da blir det fjellturer uten mygg og forhåpentligvis ikke fult så varmt.

Lady en gammel dame som er skikkelig grå i barten.

Prestekrage, Leucanthemum vulgare, er en flerårig plante med en 20 - 70 cm høy, som regel ugreina blomsterstengel med en kurv. Blomsten er 4 - 5 cm bred, med gule midtkroner og hvite kantkroner. Den blomstrer fra siste halvdel av juni til august.

Prestekragen har god honningduft, og besøkes av mange småinsekter og blomsterbukker. Små humler og villbier er de mest effektive bestøverne. Prestekrage formerer og sprer seg vesentlig med frø. Frøene blir klebrige i fuktig vær, og fester seg til dyr og mennesker som kommer nær den når frøene er modne. Hver plante produserer i gjennomsnitt 2000 frø.

Navnet prestekrage sikter til en hvit pipe- eller bladkrage som ble brukt på 1700-tallet, og som hører til embetsdrakten til en protestantisk prest. Bortsett fra varianter av prestekrage finnes noen få andre dialektnavn på denne planten; prestgull, prestgras, kragablom, kappelan, herr'mannstopp, hatteblom og slåtteblom. Prestekrage er kommuneblomst for Sarpsborg kommune i Østfold.

Den blir brukt til buketter og kranser, men framfor alt til en spådomslek ved at en plukker av randkronene, en for en, og samtidig sier fram en ordramse slik at det er avgjørende hvilket ord som faller på det siste kronbladet. Kjent i mange land er 'I år, neste år, en gang, aldri', 'Gift, ugift', 'Skal, skal ikke' og 'Elser, elsker ikke'. I folketradisjonen er den vanligste av alle reglene av typen 'Prest, prost, enkemann, ungkar, fattigmann, stakkar', eller 'Skipper, styrmann, los, matros'. Den skulle vise hva slags person en jente kom til å bli gift med, sjeldnere hva en gutt skulle bli i verden.

Lady snuser rundt, det kan jo være noe spiselig der... man kan aldri være sikker.

Ennå er det to måneder til med sommer. Når man ikke jobber full uke, så blir det nesten som en ferie dag innimellom. 

Blåklokke er en spinkel, flerårig urt som ofte vokser i åpne tuer med oppstigende blomsterstengler som blir 10-25 cm høye. Stenglene er normalt snaue, men kan være noe håret nederst. Ved basis sitter en bladrosett med avrundete, ca. 1 cm brede blad på skaft. Disse runde bladene visner gjerne tidlig og er ikke bestandig like enkle å få øye på, men de er bakgrunnen for det vitenskapelige artsnavnet rotundifolia (= runde blad). Stengelbladene er smalt lansettformede. På stenglene sitter det 3-15 (hos fjellblåklokke bare 1-3) grunt flikete, klokkeformede blomster som er 15-25 mm lange og med trådsmale, 5-15 mm lange begerfliker. Blåklokkeblomstene har normalt en himmelblå farge, men planter med hvite blomster finnes relativt ofte. I bunnen av kronen er det et lite honningrom dannet av de brede basaldelene på pollentrådene. Støvknappene er 1-2 mm lange. Blomsten er mer eller mindre hengende under blomstringen, og dermed beskyttes pollenblad og fruktemnet mot regn. Blomstringen skjer fra juni til august. Etter blomstringen dannes en 5-7 mm lang, snau, hengende, tre-rommet frøkapsel som åpnes med et lite hull inn til hvert av fruktrommene, slik at frøene ristes ut når planten svaier i vinden. Til tross for sin enkelhet i oppbygningen, regnes blåklokke med blant våre vakreste engplanter.

Vanlig blåklokke har en sirkumpolar utbredelse som omfatter de tempererte delene av den nordlige halvkule. Arten er vanlig over hele Norden og i Norge kan man finne blåklokke helt nord til Nordkapp. Planter kan finnes høyt over tregrensen, i Jotunheimen er det funnet blåklokke opp til 2100 moh.

Blåklokke er en variabel art som ofte deles opp i flere underarter. Fra Norge er det angitt tre slike underarter. Det er vanlig blåklokke (Campanula rotundifolia ssp. rotundifolia) som er vanlig i lavlandet nordover til Nord-Troms, fjellblåklokke (Campanula rotundifolia ssp. groenlandica) som finnes i fjellet nordover til Nord-Troms, og polarblåklokke (Campanula rotundifolia ssp.gieseckiana) som finnes i Nord-Troms, Finnmark og på Svalbard.

Nyt sommernatta!