Kongelig ferd

Fra Kleivstua er det en kongelig utsikt. Før du er helt framme er det Prinsensutsikt, det er der rampa for å gå ut med hangglider. 

Når du nærmer deg Kleivstua og den gamle tønneheisen kommer du til Dronningens utsikt.

De siste årene har det vokst til med busker og utsikten er ikke som den engang var noen steder.

Fra Sundvollen opp krokkleiva gikk det en stolheis. Denne ble åpnet i mars 1948, etter iherdige forberedelser og arbeid av Kleivstuas eier Leif Falch. Stolheisen kunne frakte 150 mennesker i timen fra Sundvollen til Kleivstua, og i løpet av fem påskedager ble det fraktet 5.000 personer tur-retur, sto det å lese i lokalavisa halvannen uke etter åpningen. 

Konsesjonen på stolheisen utløp i 1957, men den var da nedslitt, og i 1958 ble en tønneheis åpnet i samme trase, og den er det sikkert mange som husker.

En liten pust i bakken før vi satte kursen mot Kongens utsikt. Og med slik utsikt så kan en sitte en stund å nyte.

Faktastoff om Kongens utsikt og Kleivstua kan du lese om i mine tidligere innlegg etter at jeg har vært her før. Bare å klikke på linken og bla deg nedover. Kongens Utsikt skulle absolutt hatt en cache, men det hadde ikke vært enkelt å få logget den, da det stort sett er plenty folk der. Jeg har vært der mange ganger, men aldri vært der aleine.

Overnattingsmulighetene er mange på Kelivstua.

Jeg gikk den steinete stien inn og den steinfrie tilbake til Kleivstua, Den steinfrie var forholdsvis våt affære.

Det er godt det ikke er mer enn 1,5 kilometer innover, for stein og fjell er ikke mitt favorittunderlag på tur.

Der det er for vått er det laget en bru.

Nå er det mye trær som skygger for denne utsikten.

I dag må du helt ned på verandaen for å få samme utsikten som tidligere.

Steinsfjorden med alle sine øyer.

 Gjesvalåsen

Røyse

Storøya

Mange humler i år.

Jeg hadde nye hvite joggesko når turen startet, helt til jeg plumpet. Jeg plumper alltid på tur!

Når man er på boksejakt i skauen så kan man finne mye rart. Noen bokser er i overkant fulle av "altmulig".

Etter at jeg hadde vært på Kongens Utsikt gikk jeg til Olavsbrønnen på Retthella. Det kommer i eget innlegg, da det er mye historie bak cachene.

Da jeg kom til Retthella så valgte jeg å bushe til en cache som jeg egentlig trodde var litt nærmere enn det viste seg at den befant seg. Retthella er en riktig gammel seter. Navnet kommer kanskje av det finske ordet "Retiala" som betyr "pent område". Og det er i sannhet en riktig beskrivelse av stedet. Dette var seter for flere gårder på Røyse: Hundstad, Mo, Libakke, Svarstad, Fjelstad, Hafnor og Ullern. Noen av dise gårdene var oppdelt i flere bruk, slik at i alt 10 bruk hadde seter på Retthella. I 1936 ble et felles størhus for alle 10 gårdsbruka tatt i bruk. Retthella skal være den setra på Krokskogen som var lengst i bruk. Det var seterdrift her helt frem til 1972. I 1997 undertegnet Hole Historielag en avtale med 10 setereiere om bruksretten til den gamle setra i 15 år. På Retthella står et størhus (seterhus) og et fjøs. Historielaget låner ut setra til aktiviteter i regi av lag og foreninger, av skoler og barnehager, Rundt om på setervollen har laget satt opp informative plakater om hvordan seterdriften foregikk her i gamle dager.

Sauer hadde slått seg ned på setervolden, de gjorde ingen antydning at vi gikk forbi for å lete videre.

Men det er litt bittert å snu når GPS'n viser 119 meter rett fram, men problemer er at rett fram så går det også rett ned. Med Havertingen friskt i minne så ble det en kjapp skrinlegging av denne cachen og ny kurs ble bilen. 

Jeg kom inn på en sti på vei tilbake til bilen. På kartet på GPS'n var det sti i alle fall. Tror kanskje ikke Ronja var helt enig i at dette var noen sti, men hun gikk da rett fram i det minste.

Når vi kom til Retthelltjernet så ble det drikke stopp og bade stopp på Ronja. Jeg klarte meg uten begge deler.

Mye blomster og humler der også.

Men blåbærstopp ble det på oss begge.