Jeg er ikke helt ferdig med lørdagens cachetur ennå. Etter en heller dårlig hamburger på Garntangen, så hadde vi igjen halvannen time til vi skulle plukke opp Merethe på jobb. Planen ble da å ta noen solnedgangsbilder på Lemostangen, samt leite etter cachen som vi ikke fant sist vi var der.
For å komme dit så må man egentlig gå et godt stykke, men det hadde ikke vi tid til akkurat da. Ikke hadde jeg så lyst til å gå langt heller etter vel en mil på tur rundt Kleivstua tidligere på ettermiddagen. Store skilt langs hele veien om at den er privat og parkering forbudt. Men vi kjørte nå nedover og parkerte ved et hus som så ut til å være ferieforlatt. Før vi la ivei det siste stykket. Første hinder var et gjerde som det var laget en ganske finurlig trapp over, slik at folk ikke skulle tråkke ned gjerdet.
Ronja var riktig så flink til å forsere denne trappa og trengte slett ikke noe hjelp av meg.
Solnedgangsbilder kunne vi bare se langt etter, ikke var det særlig koselig der i dag heller. Det blås skikkelig surt og bølgene slo innover tangen. Ikke fant vi cachen denne gangen heller. Spørs om vi må si som Hilde sier, noen cacher er det ikke meningen å finne. De er bare sånne møkkacacher! Men å gi opp er ikke helt min stil heller da.
Slukke tørsten i bølger syntes Ronja var en risikosport.
Lemostangen er en tange som stikker ut i Tyrifjorden mellom Storøya og Sælabånn. Lemostangen naturreservat ble opprettet 15. januar 1988. Naturreservatet dekker et areal på ca. 85 dekar. Det er svabergene som går ned mot Tyrifjorden som er av geologisk interesse. I disse svabergene kan man se Ringerikes beste profil fra undersilurperioden (440 mill år siden). Lagflatene her blir brukt som referanse for hele Oslofeltets silurlagrekke. Dette området er derfor svært viktig, geologisk også i verdenssammenheng, for videre utforsking av undersilurtidens fossiler og bergarter.
Lemostangen er i tillegg kanskje Holes flotteste naturområde og blir mye brukt til bading og soling. En stor del av området består av hagemarkskog, en sjelden naturtype i Hole med rik flora og mange forskjellige storvokste trær. En gravhaug kan man også finne i området. Strandsonen og skjær nord for tangen brukes av en del vannfugl.
Det er en viss forvirring om navnet på dette flotte stedet. Lokalt bærer stedet navnet Lemostangen. Statens navnekonsulenter har imidlertid normalisert navnet til Limovnstangen med den begrunnelse at stedet nok har fått sitt navn fra teglverket (kalkovnen) som lå like ved. Men også formen Lemonstangen benyttes flittig
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...