Samos rundt på en uke!

Kalimera!

*  *

Endelig hjemme etter en uke på en av de greske øyene.

Kun 800 meter fra Tyrkia ligger Samos, som er den grønneste av øyene. Kystvakten patrulerer kysten kontinuerlig. Forøvrig er Samos ferieparadiset til Kleopatra og Antonius. Andre kjente som kommer fra Samos er Pythagoras, han ble født på øya, men utvandret til Sør-Italia.

Jeg må si jeg synes det er godt og endelig spise ved et bord som står på et rett golv og kunne gå på do et sted der en får igjen døren og som i tillegg går ann å låses! Melk til maten og ikke minst kaldt vann å pusse tenner i. For det var en mangelvare, men med temperaturer rundt 30 grader og mer, så koset vi oss stort hele uka. Et rolig liv og fryktelig mye god mat, så har buksene blitt litt trangere denne uka. Så det skal bli litt godt å komme i gjenge igjen med aktivitet. Hudene visste ikke hvordan de skulle få gjort seg mest mulig til for oss, hadde jeg ikke visst bedre så hadde jeg trodd at dem ikke hadde sett en levende sjel hele uka. I allefall ikke fått noe tur eller kos.

Klokka ringte kvart på to om natta og drosjen hentet oss halv tre om natta. Herlig med tanke på ferie, men ikke veldig gunstig å måtte opp når det er mørkt. Endelig ankom vi Gardermoen for å kunne sjekke inn, prøvehandle litt i Taxfree'en, litt frokost for endelig å kunne sette seg ned i flysetet, spende seg fast og nyte en uke i fred og ro. Telefonen lå igjen hjemme og dagene skulle nytes i det fulle og hele.

Etter 4 timer kom første møte med gresk jord, og hjulene ble satt ned på Samos flyplass. Når dørene ble åpnet slo herlig varme mot oss og havlukten kunne kjennes.

Jentene venter spent på bagasjen sin...

På flyplassen ble vi plukket opp og kjørt til hotellet med buss. Her er det oppstilling av drosjer utenfor terminalen. Alle drosjer på Samos er grå, men av forskjellige merker.

Det var så varmt at jeg var glad vi kun skulle kjøre 5 kilometer før vi skulle gå av bussen. Proteas Blue Resort åpenbarere seg i havgapet. Stille og fredelig sted utenfor Pythagorio by.

En flott mottagelse forran hotellet.

Da vi gikk av bussen ble vi møtt av et stort blomstervelde utenfor hotellet. Siden det var et luksuriøst hotell ble vi møtt av pickoloer, akkurat som på film, som tok bagasjen vår opp på rommet.

Når olabuksa og genseren var kastet så gikk vi en rundtur for å gjøre oss litt kjent på hotellet og hvor det forskjellige var.

Her serveres det frokost hver morgen fra kl 0700-1030. Med et utrolig utvalg av mat. Frokosten var inkludert i prisen.

Et slikt liv kunne jeg ganske lett vendt meg til tror jeg...

Spurven sklir rundt på stive bein inne i matsalen for å plukke smuler. De har et helt annet forhold til mat og hygiene enn vi har i Norge. Men det var reint og pent alle steder vi var.

Stranda nedenfor hotellet besto av små glatte steiner i alle mulige farger. Ingen av oss motsto fristelsen til å vasse ut i bølgene og kjenne saltvannslukta kile i nesa. Egerhavet er noe annet enn havet i Norge i alle fall. Ikke ett skjell eller manet å se i det hele tatt. Ingen tang og tare, bare turkis vann så langt øyet kunne se.

Strandrestuauranten hadde godt utvalg på menyen og mange steder å slappe av i skyggen om man ønsket det.

Solsenger og skyggesenger. Det ble noen dubber under gardinene gitt. Isvann og sparkling wather gikk det noen liter av iløpet av uka vi var der.

Om ettermiddagen sjekket vi ut muligheten for å kunne leie bil noen dager iløpet av uka. Siden vi var seks stykker som dro sammen, så hadde det vært greit med en litt større bil også. Men ikke for stor heller, for brede veier var en mangelvare på hele øya. På det nærmeste utleie firmatet var vi heldige og fant en splitter ny 7 seter. Den skulle bli klargjort på mandagen, så vi kunne hente den kl 9 om morgnen.

Samos er en tørr øy, som det regner stort sett bare i mars, men da regner det til gjengjeld hver eneste dag fortalte dem oss. Vintrene var forholdsvis varme, de lå på mellom 15 og 20 grader. Da lå øya mer eller mindre forholdsvis øde og det meste var stengt utenom de store byene.

Lunsjen inntok vi på hotellet, men det var en forholdsvis dyr fornøyelse så vi fant ut at vi skulle ta taxi inn til byen om kvelden for å se ann tilbudet der. Med 7 Euro ene veien og 5 Euro hjemigjen så var det en overkommelig pris. Det ble billigere med drosje til byen og spise der enn å spise på hotellet. Pythagorio var en fredelig havneby med mange restauranter både på kaia og i bakgatene. Så utvalget og prisvariasjonene var stort.

I hovedgata ned til kaia var drosjeholdeplassen. Denne hunden i andre etasje fulgte ivrig med hver kveld, over hva som skjedde på gata. Det var ikke mange hunder å se rundt om, og de som var var langt fra noen rasehunder. Katter derimot var det desto flere av. Dem overlevde trolig på det som turistene foret dem med fra tallerken når dem var ferdig med middagen sin.

Her jakter ikke kattene på mus når dem er sultne, her er det nok av andre krek å bli mett av.

Jeg holdt meg stort sett til biff i forskjellige varianter hver kveld, men de andre varierte på menyen. Patran spiste spagetti, men det var ikke alle rettene som var like gode. Siden vi spiste forskjellig så gikk maten litt på rundgang for å smake på litt forskjellig. Kenneth endte stort sett opp med å spise opp det som lå igjen etter oss andre. Så han ble stapp mett hver eneste kveld.

På søndag leide Kenneth og Leif seg 4-hjuling for å sjekke ut nærmiljøet litt. Fristelsen ble nok for stor når dem gikk forbi...

Finanskrisen i Hellas har satt litt preg på øysamfunnet også, det var engodel stengte hus og forlatte bygninger.

Søndagen dro vi litt tidligere inn til Pythagorio for å kose oss litt på brygga og handle litt før vi skulle spise middag.

Det er godt å stå opp om morgnen uten å brkymre seg over været. Det er SOL og SOL og godt og varmt hver eneste dag. Vi var heldige, vi hadde verken morgen sol eller kveldssol inn på rommet, så det var godt og svalt for det meste av tiden. Med aircondisjon som virket når vi puttet nøkkelen i holderen fikk vi en levelig temperatur hele natten. Det er godt å være et sted der det meste er inkludert, så en slippe å ha med noen småpenger både til solsenger og handklær ved hotellet eller på stranda. Godt og kaldt på rommet og ikke minst at en bare kan stå opp og spise frokost med et bredt utvalg av alt mulig. Til og med iskuler kunne vi spise så mye vi ville av, meloner og annen frukt.

Nede på kaia i byen ventet kattene på at ungene skulle få fisk på kroken.

Selv midt i byen bugnet det av blomstrende planter i alle variasjoner.

Patrasns nye solbriller satte seg stadig fast i håret, for hun satte dem opp på hodet som oss andre når vi skulle spise eller inn i butikker for å kikke. Alle mulig merker av solbriller fantes for en billig penge. 5 Euro så kunne du velge og vrake i både Chanel, Ferrari, D&G for å nevne noen... bekreftet HELT ekte briller vel og merke...

Endel av biffen deres så mer ut som koteletter, men det var godt i allefall.

Deilig dessert ble vel så å si alle måltider avsluttet med, så det er vel kanskje ikke så rart at midjemålet har høynet seg bittelitt disse dagene. Jeg er ikke vant til å spise tykk god vaniljeis med mye krem og sauser som tilbehør to til tre ganger om dagen.

Mandag morgen leverte Leif 4-hjulingen og kom hjem med 7 seter bil. Rett etter frokost dro vi alle sammen ut på oppdagelsesferd på øya. Siden vi lå i sørøst delen så fant vi ut at vi skulle ta en kjøretur til Samos som er hovedstaden, finne oss en strand og bade før ferden gikk nordover til byen Karlovasi, nedigjen forbi Honningbyen og hjem på ettermiddagen. Vannet på nordsiden var betraktlig kaldere enn det vi var vant til. Da vi snakket med lokalbefolkningen fant vi ut at havet var mye dypere på den siden av øya.

Over alt er det små kirker og kapeller.

Her er det en liten øy med et kapell på toppen. Denne her lå på veien til Ag Paraskevi.

På veien stoppet vi ved en liten taverna og badet før vi spiste lunsj.

Leif og Kenneth ladet opp til lunsj med en snorkletur. Det var visst litt av en opplevelse når det var så klart vann og forholdsvis dypt. Ikke like enkelt å komme seg ned på bunnen for å plukke opp fine steiner.

Patran fordrev tiden med SPA behandling. Kenneth og Thea hadde tatt masasje på hotellet så nå skulle hun prøve varme steiner på magen også. Jeg tenkte jeg skulle tatt boble bad, men i den varmen fristet det ikke så mye. Dessuten var det 16 års grense i SPA avdelingen, da da ble det ikke noe av.

På veien dumpet vi bort i en veskebutikk, jentene kunne gå amokk og Thea endte opp med to nye merkevesker til en forholdsvis rimelig penge.

Katter var det alle steder og i veskebutikken var det ikke noe unntak. Der holdt vi på å få med oss en blindpasasjer på vei tilbake.

Sitroner og annen frukt vokste vilt på hele øya.

Det var bare å plukke for å spise, de smakte utrolig deilig.

På stranda i Karlovasi fant Patran en egen båt som var passe stor for henne.

Synd den ikke var så enkel å få med hjem til Norge. Hadde nok ikke vært stor nok til å seile hjem med den, og litt for stor til å ta med på flyet.

Et avsidensliggende kapell stoppet vi for å strekke på beina og ta noen bilder. Totalt på turen hadde jeg tatt 1699 bilder, så dette er bare et bitte lite utvalg av alle bildene. Mange av de andre bildene er bilder av oss, så de får forbli ferieminner.

Nydelig havutsikt da dette lå helt på kanten av et stup.

Merkelig utforming, og inne var det bare ett stort rom hvor man kunne kjøpe stearinlys og sette opp for å be. Utenfor var det et lekkert mosaik bilde av en delfin på bakken.

Gata ble bare smalere og smalere etterhvert, og til slutt så subbet nesten speilene på hver side av bilen. Veien klorer seg fast i fjellsiden nedover i dalen. Spredt bebyggelse over hele øya.

Vel tilbake på hotellrommet så hadde vaskedama reid opp sengene våre og vi hadde fått blomster til pynt. Det hendte ikke hver dag, men innimellom så fikk vi brettede figurer også. Båter og trapper.

Litt koselig å legge seg da, når noen har gjort seg bryet med å gjøre det fint til vi kommer hjem.

Fortsatt strålende sol tirsdag morgen, jammen hadde vi ikke fått oss kjeledyr også. Denne satt på veggen like ved døren og ville inn, men det får bli en annen gang.

Siden vi hadde bil i dag også, dro vi bort på stranden like ved flyplassen. Der var det vannaktiviteter for dem som måtte ønske det. På stranda var det både grus og steiner, men siden det var helt flatt der så kom det mye grus med vinden. Til tider kunne vi føle oss litt "sandblåst", en tur i vannet for skylling så var vi klare til lakkering.

Minnesmerker var det flere steder langs veiene over hele øya. Kanskje ikke så rart i og med at ingen brukte hjelm, men ble du tatt var boten 360 Euro. Det virket ikke som om politiet tok den delen så seriøst.

Da det nærmet seg lunsj tid tok vi turen opp i fjellet forbi Honningbyen og ned mot kysten igjen. På veien over fjellet kom vi forbi øyas betongfabrikk.

Vi havnet på et lite sted på sørkysten som het Balos. På denne koslige tavernaen satte vi oss for å innta en bedre lunsj. Nydelig mat og flott service. Når vi var ferdige med å spise ruslet vi langs med stranda for å finne et sted å bade. På hele turen hadde vi sval bris så varmen var aldri trykkende.

Kunne fort blitt vant til slik utsikt når jeg spiste jeg. Det var skikkelig nydelig der og veldig fredlig. Ikke mange andre enn oss hadde funnet veien dit denne dagen i allefall.

Det var noen få solsenger i strandkanten.

Det florerte av flotte motiver, så det ble tatt mengder med flotte bilder. Her kunne jeg tenkt meg å flytte når jeg blir gammel, virkelig gammel! Kritt hvit strand, akkurat som i katalogene som frister oss til å dra sørover. Det var et lite "hvilehjem" på stranda, så litt ferie har er ingen umulighet. Det var mange huler innover i fjellet.

Her badet og koset oss lenge før vi satte kursen mot hotellet igjen.

Mange av steinene var helt glatte! Ikke sikkert det norske kraftselskap hadde vært likr imponert over denne skjøtingen av ledninger... På veien hjem kom vi forbi en gocart bane. Da klarte ikke Leif og Kenneth å kjøre forbi. Det endte med at alle unntatt jeg kjørte. Leif og Kenneth hadde ordenlig problemer med å kjøre fra Patran, hun har kjempe konkurranseinstingt til å være så liten.

Patran sin var justert så den ikke skulle gå i mer enn 35 km i timen, men det syntes ikke for å si det slik.Siden onsdag var siste dagen vi hadde egen bil dro vi over til Samosby igjen for å kikke litt i butikker. Byen har en stor havn med utfart til flere steder, bl.a Tyrkia.

Midt på kaia står en statue av en løve.

Her var det også en del forlatte bygninger, så det er nok ikke bare fastlandet som har problemer i Hellas.

Fotobutikken hadde etatt siesta for resten av dagen så det ble ikke noe undervanskamera på oss. Kenneth, Leif, Thea, Patran og Merethe.

Ikke så sikker på at jeg ville vært passaasjer på denne mopeden her...

Lunsjen ble intatt i en bakgate i en gjenomført stilig restaurant.

I det ene hjørnet på restauranten vokste det ett druetre, det dekket helt taket og hadde mange drueklaser.

På veien tilbake til brygga gikk vi forbi en skobutikk med salg. Det var en undelig skobutikk, for han hadde mange forskjellige sko, men bare en eneste størrelse av hver! Leif var oppe i utstillingsvinduet for å finne noen som passet Merethe.  Riktig stilige sko endte hun opp med synes jeg.

Alt med bilkjøring er rellativt i Hellas. Her kan du velge om du vil stoppe eller ha vikeplikt... For med slik skilting er det greit å være sikker på hva hver enkelt pedal er til...

Med stor handleglede i utlandet, så måtte vi invistere i en koffert til for å få plass til alt på flyet hjem. Sjuseteren hadde ikke noe bagasjeplass å snakke om, så det eneste stedet kofferten fikk skikkelig plass var i forsetet. Godt vi ikke var sju personer i bilen... Siden Gocartbanen lå på veien hjem ble det en runde på dem i dag også.

Mens vi ventet på middagen om kvelden krabbet denne krabaten forbi...

Merethe tester ut alkoholfrie drinker, ikke alle er like gode...

Men det er ikke noe som slår denne vil jeg påstå.

Hver kveld stoppet vi ved denne Albanieren for å kjøpe litt kveldsmat før vi skulle ta taxi tilbake til hotellet. Knallgodt med nygrillet maiskolber med salt og smør. Denne krabaten satt på verandaen når vi kom hjem om kvelden. Utrolig mange ekle kryp på denne øya. Sikkert bare det at jeg legger merke til dem i og med at jeg ikke kan fordra slike kryp.

Torsdag morgen sto vi tidlig opp og ble med på en båttur fra Pythagorio. Den var med grilling og bading på sandstrand. På veien tilbake skulle den ha en badestopp hvor vi kunne hoppe fra båten.

Mye fin natur oppover kysten mot øya Samiopoula som vi skulle ha mat og badestopp.

Da vi kom fram måtte vi gå rett over øya. Da kom vi til en nydelig badestrand, med store bølger å hoppe i. Patran storkoset seg med å leike i bølgene, noen var så store at hun ikke klarte å hoppe så høyt. Jeg måtte være med ut i bølgene for hun var for liten til å klare seg på egenhånd. Mye sug i havet i forhold til vekten hennes.

Jeg tok noen bilder før jeg ble med henne ut i bølgene. Det som var synd var at vi ikke var alene på denne stranden. Skipperen på båten hadde med geitekillingen sin på 18 dager. Han hadde visst geit på båten hver sommer, som han leverte med de andre geitene hver oktober. Geita gikk løs mellom beina våre og snoket etter ting som falt ned når vi hadde grillserveringen ombord på båten. Geita prøvde å klatre opp i fanget til Kenneth når kapteinen prøvde å få den med seg ut av båten for å gjøre fra seg.

Bølger fra båten når vi dro tilbake igjen. Båten var alt for stor til å ros med, men muligheten var der.Ikke det at jeg så noen årer, men dem hadde dem kanskje under dekk? Siden det blås forholdsvis mye i dag stoppet båten i en lun vik så de som ville kunne hoppe fra taket på båten og ned i ramsalte Egerhavet.

Leif var førstemann over ripa tett etterfulgt av Kenneth. Dem rakk å hoppe to ganger før vi dro videre. Langs hele kysten krydde det av grotter både over og under vann. Mye flott natur, som var spessiell. Kunne vært der hele dagen for å ta bilder av detaljer. Tenk å kunne gått i land her for å kikke nærmere på hula. Når vi kom iland igjen fikk kattene på brygga sin del av fangsten.

Fredag kom og ferien nærmer seg ubønhørlig slutten. Siste lunsj i byen ble på en strandkafe med godt utvalg. Merethe og Thea spiste gresk fårikål med ost på.

Jeg endte opp med Snitzel, ja lunsjen smaker som middag som så å si hver dag i Hellas... Gutta legger ut på sin siste ferd mot Tyrkia. Men Merethe foretrekker skyggen. Blomstrende verandaer er det over alt på Samos. Mange stilige detaljer alle steder.

Før det ble middagstid dro vi tilbake til hotellet for å ta bilder på stranda. Siden dette var siste dagen før avreise ble det en fotoshoot på stranda. Først av go'ungene mine, etterpå ble det mange bilder av Kenneth og Thea.

Håpet var å få til ett i det minste som ble bra så jeg kanskje kunne forstørre det og henge det opp over sofaen. Jeg får bla gjennom dem noen ganger før jeg bestemmer meg for hvem som er finest.

Badene i morgensolen lørdag er det bare å si farvel til hotellet, spise frokost og bli med bussen til flyplassen.

Gardermoen neste med 17 varme grader isteden for 35...

Kalinichta!