I dag har Vakant, Den Hvite Fare, Snuppe lupp, eller hva det nå blir blitt lettere marmorert. Det er ikke til å komme fra at det som er hvitt sjelden holder seg hvitt. Til tross for lettere kamuflasje, så glir hun ikke så lett inn i omgivelsene lenger.
I dag var det på tide å møte resten av flokken. Lady og Tessy får vente til de er litt mer på hell med løpetiden. Men Mounty og Ronja fikk en tur oppe i havna i dag. Da bar jeg med meg den hvite fare til vi kom til skaukanten. Sånne små korte bein trenger ikke gå så veldig langt til å begynne med.
Ronja hørte pappa og traktoren ganske raskt, så hun la i vei for å få hilse. Stikkrenner må renskes opp før det blir vinter så det ikke tetter seg for vårsmeltingen.
Mounty gikk i bånd for å få seg en tur, ellers hadde det vært strake veien ned til hundegården der løpetispene står. Han er lettere desperat om dagen og må håndmates med "godsaker" for å få i seg litt mat.
Ronja synes vi går fryktelig trekt i dag, men med småtasser må man ha god tid. De skal jo ha tid til å snuse litt og ikke bare stresse på. Skal de bli glade i skauturer må de trives der.
Gruppebilder må vi trene litt mer på, men slett ikke så vanskelig tror jeg. Hun er utrolig lærenem, så det er det bare å utnytte. I går kveld meldte jeg oss på valpekurs med retrieverklubben. Litt uviss oppstart ennå, men jeg skulle bli kontaktet. Meldt interesse for kvalifiseringskurs til jaktprøver til våren. Blir nok litt introduksjon til blodspor i høst, for det synes jeg er gøy å drive med. Men man må ha en hund som liker å jobbe for å få det til. Ingen av de siste hundene jeg har prøvd har hatt stor interesse av det. De har ikke hatt arbeidsroen som kreves for å være spornøye, det virker det som minstemann har.
Når man er på skautur med hvit hund så har den en tendens til å bli lettere marmorert. Det har i og for seg svarte hunder også, men det synes ikke på langtnær så godt.
Blåbærene begynner å bli modne, men fremdeles ganske sure eksemplarer. Den hvite fare likte dem ikke, jeg puttet noen i munnen hennes og hun spyttet verre, får nok vente til de er mer modne.
Ronja derimot tar for seg med den største appetitt.
Tar nok ikke lange tiden før denne frøkna holder godt følge med Ronja. Et par måneder nå så har hun vokst fra henne. Alle som har hatt baby vet hvor raskt de vokser, og har du hatt valp så vet du at de vokser ennå raskere. Så det har blitt mange kosestunder allerede. Sitte på fanget gjør til og med Mounty, så størrelse er ingen hindring for sofa kos hos oss. Det finnes vel ikke noe bedre enn å sitte å se på tv om kvelden og ha en pelsdott eller to på fanget som fingrene kan kose med.
Mounty fikk et avkjølende bad før han endte opp i hundegården. Om han står der så står han rolig, står han utenfor så løper han bare rundt og rundt for å prøve å komme seg inn til jentene som står i den andre hundegården. Siden han er så vanskelig å få i mat når de har løpetid så får han spare på de kreftene han har.
Ronja og den marmorerte saken ble med opp på plenen for jeg hadde tenkt å sette meg litt på verandaen før jeg aktiviserte Lady og Tessy. De blir det bare ballkasting i bassenget på om dagen. Annonsere for hele bygda at jeg har løpetisper er ikke nødvendig. Jeg er ikke plaget av at det dukker opp hannhunder her så da trenger jeg ikke å legge ut noen invitasjoner heller.
Spørs om jeg må høre med Merethe før hun drar hjem igjen, om hjelp for å ta noen oppstilllingsbilder av henne. Med en slik linselus så er det på grensen til umulig på egenhånd. Om hun ikke får øye på noe så hun står rolig mer enn to sekunder og ikke går mot kamera. Hun er veldig fasinert av svalene, men de flyr jo så høyt at da blir det ikke veldig pene ståbilder.
Vi tar det litt rolig med bånd når vi ikke må, det blir tids nok mye trening på det når hun skal være med meg på jobb neste uke.
Gledesspreder
Innkalling er ikke noe problem.
Kan jo ikke bli i annet enn godt humør av en slik pelssjarmør.
Vi går en liten runde som regel når det er mattid, så hun får gått litt på do. For når hun har spist legger hun seg som regel til å sove. Det er jo så dumt om hun våkner fordi hun må på do tvert om jeg ikke ser at hun våkner og hjelper henne ut. Da er det bedre å ha litt å gå på for en liten frøken.
Ut over dagen i dag har Ronja tødd litt opp når den marmorerte hvite fare har invitert til leik. Så om noen dager så er det nok godt i gang det også. Ronja er jo ikke den som sier nei takk til litt aktivitet. Etter en sånn runde på plenen så er det godt å sitte på fanget og kose... leeeeeenge....