Vårslepp på Felleskjøpet

Hvert år har Felleskjøpet i Hønefoss et såkalt vårslepp som er åpenthus med både demonstrasjoner og salgsboder. I følge Ringerikesblad så hadde det vært rekord med 4000 besøkende, ikke kan jeg skjønne hvordan de vet det. Det er ingen inngang og ikke ett sted hvor en blir telt. Jeg for min del syntes det var ganske glissent i forhold til tidligere år.

Det ble en skikkelig opplevelsesrik dag for Hailey. Hun fikk hilse på mange forskjellige dyr på forholdsvis kort hold. Hønene var litt spennende.

Også var det noen høner som ikke spiser noe særlig, ikke legger de egg heller...

Utallige boder og utsalg.

Utallige dyr å hilse på også. Når ungene var små så kjørte vi hest, men det er noen år siden jeg var der sist. Men sosialiseringspotensialet er absolutt stort for halvgamle valper.

Grisungene lå og koset seg i høyet nesten hele dagen.

Småtasser må ha litt ekstra, ikke så enkelt å drikke av bøtte når en helst vil ha smokk.

Nydelig køla svart kalv.

Det var flere som hadde med seg ku og kalv.

En skikkelig smed demonstrerte hvordan en hestesko ble laget fra en flat jernbit til en hestesko som passet akkurat til hoven.

Sjekk om den sitter som den skal.

Det var noen små justeringer som måtte til, og skoen ble rødglødene igjen.

Greit å bruke tang når denne skal flyttes på ned i bøtta for avkjøling.

Da var det klart for nagler og festing av sko.

En av alle hundene som Hailey fikk hilse på iløpet av dagen.

I strandkanten

Litt rart det der. Der det er godt tilrettelagt for turer florerer det av krakker også.

På onsdag var jeg en tur på Vik for å få litt nytt turterritorium. Man blir litt lei de samme stiene og Hailey har godt av noen nye impulser til tider. Jeg håpet at Steinsfjorden hadde hatt litt mindre is, men der lå den jammen så si over det hele ennå.

Jeg hadde med meg kamera, i håp om at det kunne bli noen bra fuglebilder. Det var endel fugler der, men ikke så mange som lenger ut på sommeren.

Sothøna var på plass, litt sky ennå så det ble litt langt hold for å ta bilde. 

Stokkendene var på full leiting etter mat, eller kanskje det var redebygging de dreiv med. Snart har de fult opp med egg og etterhvert en skokk med andunger.

Jeg parkerte ved Rema på Vik og gikk gjennom undergangen for å komme ned til strandkanten. Der går det gangvei, men er også et parkområde som en kan gå helt ned til fjorden.

Toppdykker. Med knall sol og så mye is, ble det litt i overkant med motlys. Men det fikk bli som det ble med fuglebilder.

Hailey var veldig oppmerksom på fuglene. I og med at det var endel måker der også, så var de ikke akkurat stille.

I dag har vi hatt nok en aktiv dag for Hailey. Felleskjøpet har sitt årlige vårslepp, vi var en tur nede i byen etterpå. Der ble det skikkelig oppvisning av mange svaner. Det var skikkelig gøy og jeg håper det ble mange flotte bilder. Med vilje har jeg ikke sett på dem, de er fortsatt på kamera. Det er spådd regn i morgen ettermiddag, så jeg gjemmer de til da. 

Når en har med hundene et sted de ikke har vært tidligere eller et sted som det er lenge siden de har vært, så er det mye mer oppmerksomme og nysgjerrige enn når vi går den vanlige runden på tur. De er nok som oss, det er greit med litt forandringer innimellom. 

I kveld har jeg sett på den svenske kunnskapkanalen på tv "Hvordan lure døden" Det handlet om stamceller og genmanipulering av stamceller. Hvordan en kan lage en type celle om til å bli noe helt annet, slik at en kan dyrke organer i laboratorier. Etiske diskusjoner må til mellom forskere og den vanlige befolkningen. Ingen vil vel egentlig ha evig liv, det handler mer om å ha et bra liv uten sykdom og skavanker, den tiden vi lever.

I kveld sjekket jeg terminlista og meldte Hailey på på Øvrevoll i juni. Må prøve å ha litt flyt i utstillingene utover om jeg skal dra henne med på Dogs4all med både internasjonal og nordisk utstilling i november.

Man trenger ikke store hullet i isen før man kan ta en dukkert.

Tenk om vi skulle hatt så lange armer i forhold til vår kropp?

Godt det ikke var tett gjerde så hun fikk fulgt med hele tiden.

Spørs om jeg får ta meg en tur på onsdag igjen, kanskje jeg kan ta en runde i Åsa tilbake for å se om det har kommet noen blåveiser der.

På veien hjem kjørte jeg om Røyse, der var Eldstøen i full gang med å plante salat. Den er tydeligvis ikke avhengig av at jorda er varm for at den skal gro videre. Elstøen Gartneri AS dyrker spesialsalater på friland, produksjonen foregår på Røyse som er en halvøy som stikker ut i Tyrifjorden i Hole kommune. Arealenes beliggenhet er meget gunstige for salatproduksjon. Foruten selve salatproduksjonen er det på gården også såfrøavdeling, drivhus, salatpakkeri og lastebiler som sørger for transport og leveringssikkerhet av ferdige pakkede varer. Salat har blitt et helårsprodukt og hos Elstøen Gartneri AS er salatvirksomheten en helårsnæring.

Jorda damper i solskinnet og vanningen er satt igang.

Jovial er jeg vel ikke

Jovial betyr glad og munter, godslig og gemyttlig. Ifølge astrologene i middelalderen ga planeten Jupiter (stella jovialis) menneskene et lyst og fornøyd sinn. De som ble født når denne planeten stod høyest på himmelen, ble derfor lystige, joviale.

Men det er denne her kanskje?

Om det er samme blåmeisen som okkuperer alle fuglekassene mine er ikke godt å si, men jeg har kanskje en misstanke om at han ikke helt har bestemt seg hvor han skal flytte inn i år. Jeg har jo hatt blåmeiser i fuglekassa med kamera i to år, så nå er det vel på tide med litt småblåmeiser som lager seg egne reder vel.

I går flyttet jeg fuglematen fra garasjeveggen til ei bjørk ved hundegården. Det ble så mye solsikkefrø på gårdsplassen etter vinteren, så det blir bedre å få det litt unna veggene når en skal mate dem til vinteren.

Forhåpentligvis blir en av kassene godkjent og redebyggingen kan starte.

Jeg har ikke så god utsikt fra verandaen på maten nå, men jeg har ganske godt skjul fra noen busker ved hundegården så jeg kan nok få bra bilder til sommeren forhåpentligvis.

Når jeg vasket på verandaen i går og satte ut hagemøblene så fløy det et tranepar forbi. Jeg har stort sett kamera innen rekkevidde, men jammen flyr fugler raskt forbi. Hadde vært gøy å tatt en tur til Sverige til Hornborgasjön. Der er det nemlig tusenvis av traner på våren.

Det er noen jorder på Sokna de pleier å ha tilhold på våren, så jeg får ta meg en kjøretur i morgen for å sjekke litt.

Når vi var på besøk hos Merethe fikk jeg nydelig kort og ikke minst en flott hundeduk som hun hadde brodert selv. Jeg er bitte litt heldig da!

Klage, syte, jamre

Ja om jeg vil så kan jeg finne mange ting å klage over, syte om og jamre for. Jeg kan fortelle i det vide og det brede om hvor trasig livet er, hvor hardt det er å være meg, hvor lite glede det finnes i livet mitt. Jeg kan jamre over alle de andre menneskene, folkene, vesnene på to bein og alt det tragiske som skjer. Men hjelper det noe?

Eller jeg kan skryte vilt og uhemmet av alt og alle. Alt som er utrolig helt hinnsides knallbra. Alle de vidunderlige folkene som finnes og alt det ubeskrivelig flotte de gjør, sier og mener. Men hjelper det noe om jeg ikke mener det?

Jeg kan se framover, eller jeg kan dvele ved fortiden.
Jeg kan oppsøke ting, eller jeg kan forholde meg passiv.
Jeg kan gjøre mye både for meg selv og andre.
Jeg kan kreve av andre både det jeg fortjener og det jeg ikke fortjener.
Men hjelper det noe?

Jeg kan spise alt jeg har lyst på, eller jeg kan spise alt jeg egentlig burde spise.
Jeg kan sitte i sofaen eller jeg kan være aktiv fra morgen til kveld.
Jeg kan dra på jobb, eller jeg kan rett og slett velge å bli i senga hele dagen og hele natta.
Jeg kan rett og slett gjøre akkurat som jeg vil. Alt hva jeg vil. Rett og slett ikke gjøre noe jeg ikke vil.

Samme hvordan vi oppfører oss eller hva vi gjør og ikke gjør så får våre handlinger, eller mangel på handlinger konsekvenser for hvordan dagen vår blir. Det er derfor ingen dag er helt lik, for humøret er ikke likt hos meg og deg hver dag. Vi er aldri på samme stedet som vi var et døgn tidligere.

Noen ganger føles livet som det er en evig uovervinnelig oppoverbakke. Andre ganger føles det som en bratt utforbakke så en mister helt oversikten. Så er det dager som er aldeles helt likegyldige, en grå dis som flyter i ett.

Se alltid lyst på livet!, sa mor og far til meg tro alltid at det beste bare hender deg Og barnetro er viktig, ellers blir'e trist. .. Så jeg gjetter kryssord med kulepenn og er stadig optimist!

Sommern var en skandale, med sludd og nordavind. Før vi viste ordet av det, satte høsten inn. Vintern gikk som vanlig, det vakke mange fuglene som sang. Likevel tror jeg at våren vil prøve seg nok en gang! Kona har gått fra meg, verten har sagt meg opp. Venninna mi vil ikke ha meg, formen er på topp! Alt jeg har er en koffert, og to ukers flyttefrist Likevel leser jeg "Bonytt" og er stadig optimist.

Så jeg snubler gjennom livet, jeg går min egen vei. Jeg har min egen tordensky, som følger meg. Jeg trenger ikke dra til Bergen, og jeg sparer en del på det. Jeg kan bare rope gomann, så høljer regnet ned. Og med hue under armen, og armen i bind vender jeg livet det annet kind, og legger tippelappen inn hver onsdag. Legger tippelappen inn hver onsdag.

Men akkurat nå så vil jeg ikke noenting, ingenting. Akkurat nå trenger jeg ikke noe, ingenting. Akkurat nå så vil jeg bare være meg, uten noe eller noen mer eller flere. Alt er hverdager og det er ikke noen helger. Litt diset fokus ikke noe mål og mening. Bare venting uten å vite hva en venter på...