Hengende i løse lufta i Eggemoens dype skoger!
Når en kjenner en som skal delta og jobber sammen med en som skal arrangere sykkelløp på Eggemoen, så må man møte opp og være en god heiagjeng. Jeg hadde spurt Rune på jobben om hvor det kunne være fint å ta bilder av dem. Så med noen kryss på kartet så stilte jeg og Merethe opp en stund før passeringen til andre etappen.
Så blei det som det ofte blir når jeg er på tur med fotoapparatet... Det blir noen bilder for å si det sånn. Vi labbet ivei oppover lia for å prøve å finne krysset som sto på kartet. Først var vi ikke helt sikre og gikk litt for langt før vi fant ut at vi måtte gå litt nedover i løypa igjen før vi slo oss ned i skaukanten.
Takket være godt med merkebånd så var det ikke noe problem å finne fram for noen som ikke har syklet i området tidligere.
Merethe og Tessy som var med som enehund i dag, benket seg ned et stykke unna stien for å være sikre på at de skulle få med seg når Marius kom nedover lia. Tessy fulgte godt med og klarte å ti stille når de syklet forbi i full fart.
Mens vi venter...
Mens vi venter...
En ivrig heiagjeng passerte oss, om de to gutta har stemmer igjen i kveld så blir jeg litt forundret for å si det sånn. Entusiasmen lyste lang vei og alle som syklet forbi fikk beskjed om at "Dette vinner du, kom igjen!"
Det var veldig kjekt med disse gutta, for vi hørte dem hver gang en stykkelist nærmet seg. Da var det bare å stå klar med kamera.
Jeg har tatt bilder av nesten alle som syklet andre etappen, men de første jentene som satte utfor ble litt testpersoner både på plassering og på innstillinger av kamera. Det var litt smågrått i skauen, men noen bilder ble da ganske bra.
Om du ikke liker at bildet av deg ligger her, så sender du meg bare et lite hint så skal jeg fjerne det. Om du vil bruke bildet av deg kan du godt gjøre det. Da henviser du bare til @sognafaret
Siden jeg kun kjenner Marius og vi ventet på at han skulle komme susende, så er det vel ikke så veldig mye å skrive om hvert bilde.
Iløpet av dagen ble det rundt 600 bilder, så det skulle litt til at det ikke ble noen i det minste som ble brukbare.
Jeg tror ikke det var så mange som fikk med seg at vi sto der, for de virket ganske konsentrerte når de passerte. Noen så lettere anspent og redde ut, mens noen få satte utfor det sykkelen gikk skulle en tro. Det var stor forskjell på farten mellom løperne.
Vi konkluderte raskt med at dette nok ikke var noen sport for oss, så det fikk bli med å titte på.
Det er litt bratt der vi sto med en sving lenger ned i stien.
Det var både raske og trege damer og det var det jammen meg blant mennene også.
Det er ikke så godt å få med seg nummeret på sykkelen når de suser forbi, så for å finne Marius så måtte vi sjekke både hjelm og klær. Han hadde litt utvalg med seg når han kom i går og siden både jeg og Merethe sov når han dro i dag tidlig så var vi litt usikre på hvordan han egentlig så ut.
Noen så veldig konsentrerte ut, fult fokus langt fram i løypa
Så kom endelig Marius!
Gratulerer med vel gjennomført løp Marius!
Ja da Marius fikk mer enn ett bilde...
En så ganske raskt de som bare satte utfor og showet i forhold til de som tenkte litt sikkerhet og tok ting litt mer med ro.
På slutten kom de rimelig tett, så det var nok best å holde innersvingen om det skulle gå galt.
Så var det over og vi kunne gå nedover stien for å finne bilen.
