Rekrasjonsgjengen

Jeg er så glad jeg har en liten skauflekk med gjerde rundt så hundene kan løpe til tross for at det er båndtvang. Det er ikke så store biten, men en tusletur rundt der tar omtrent 20 minutter. Noen bekker og stubber som aktiviserer hundene litt. Ulempen er at de slett ikke er så reine når vi er nede igjen på plenen.

Det skjer ikke mye utenom jobb og hunder denne uka, men når en er ajour på jobben blir det litt roligere tider og bedre tid til både ta bilder og skrive litt om hverdagen. Jeg har ennå ikke fått noe av det jeg har bestilt på nettet, så da er det bare å smøre seg med tålmodighet.

Jeg har aldri vært noen samfunnsdebatant, eller tenkt at jeg skal bruke bloggen til det. Men noen ganger så blir jeg skikkelig provosert av ting som kommer opp i media. Men jeg skal ikke si mye om hjernedøde folk som stimler sammen i tusentall for å protestere litt om hvordan vi behandler hverandre her i verden. Det er da et vel av andre måter å demonstrere på akkurat nå. Jeg synes alle som møtte opp skulle gå i to ukers karantene, uten lønn fra arbeidsgiver om de har noen jobb. 

Det er et par andre saker også, men de skal jeg la ligge. Siden det ikke har blitt noen glad mandag innlegg, eller glad tirsdag eller onsdag for den del. Men det er noe i det at en lar seg provosere, man lar seg erte og tirre. Man lar seg påvirke av andre rundt seg. La meg utfordre deg til å ikke la deg påvirke av andre mennesker fra i morgen og over helga. La andre mene det de vil, gjøre det de vil, si det de vil også holder du deg til det du tror og mener og blåser rett og slett i andre. 

Jeg er allerede ganske flink på det området. Det eneste jeg sliter litt med å komme i mål med, er at jeg lar andre irritere meg. Ellers er jeg rimelig flink til å ikke la meg påvirke av andre folks holdninger og fremtreden. Men akkurat dumme folk, de forjener dume svar... Det kan da ikke være så vanskelig å tenke selv uten å la seg påvirke av hva andre mener tilenhver tid. 

Nyt resten av ettermiddagen...

Når plendyret våkner

Det er kanskje ikke Jack London som har skrevet den boka, men i dag ble det på tide med en runde med plendyret. Etterhelgas regnvær og litt varme nå så har det virkelig blitt liv i plenen. Jeg har en forholdsvis ujavn plen. Etter en god del år med hund så minner den kanskje til tider mer om et beite enn en plen.

Tidligere år har det ikke vært mye løvetann, men i år skal jeg si deg det har kommet i hopetall. Fra hvor er lettere usikkert, for jeg har bare jorder rundt plenen og der er det ikke løvetann. Åkern blir sprøytet mot ugras hvert år, så de frøene der må ha kommet med alt vindværet som har vært de siste årene.

Etter halvannen times kamp med plendyret tok jeg på meg joggesko og fotoapparatet opp i havna. Det er greit med en liten tusletur der med løse hunder da det er gjerde mot utmark.  Litt overtid ble det i dag også, men jeg håper det ikke blir så veldig mye er utover i uka heller. I morgen stenges regnskapet for mai, så da er det litt roligere igjen.

Brått ble det høsten, det er liksom høsten som er sopptid. Så når soppen stikker seg fram allerede så kan sommeren bli kort.

Sånne sopper derimot popper jo fram så si hele året.

Om det blir nok insekter i år så ser det ut til at det blir tyttebær til høsten også.

Om denne gjør jobben, er jeg lettere usikker på.

Det fjerde offeret

ISBN 978-82-33-11605-7 på 414 sider.

Som barn ble Anna North kidnappet av en gal mann som skar av henne den ene lillefingeren. Under nytt navn flyttet hun som voksen til New Orleans, der hun livnærte seg som trillerforfatter. Endelilg følte hun seg trygg. Plutselig tar Annas rolige liv en skremmende og uventet vending. Det begynner med merkelige brev, hun blir forfulgt, og det skjer et innbrudd i leiligheten hennes.

I desperasjon vender hun seg til kriminalinspektør Quentin Malone, men han er mer bekymret for drapet på tre kvinner i Det franske kvarteret. Da tredje offeret blir funnet med avkuttet lillefinger, en kvinne som er veldig lik Anna, innser Malone at drapet på en eller annen måte har sammenheng med henne... og hun vil bli det fjerde offeret. Anna blir stil ansikt til ansikt med den forferdelige sannheten, fortiden har innhentet henne. Marerittet har begynt igjen.

En litt overraskende slutt, men en veldig gripende bok som var vanskelig å legge fra seg.

Regnværshelg

Det er slett ikke bare i Botanisk hage det blomster for tiden. Det blomstrer litt i min hage også. Selv om det er regnvær så strekker de seg fram og byr på sommerdufter. Det er ikke alle blomstene som lukter like godt, men de ser nå bra ut de fleste.

Klematrisen har aldri hatt så mange blomster og knupper som i år. Bare litt synd at de aller fleste vender inn mot hundegården og ikke ut mot gårdsplassen.

Noen få holder seg på riktige siden av nettingen. Men med årene blir den vel kanskje større i bredden også, så den får flere blomster å by på.

I år har den også strukket seg opp i vårsjasminen som står for å skaffe skygge i hundegården, så om noen år så blomstrer vel den to ganger i året. En med hvite egne blomster og en gang med blå klematrisblomster.

Den ene peonen er også godt i gang med å blomstre. Det var bare litt varme i pinsen som skulle til før den satte knopper.

Det ble ikke så mange blomsterbildene i regnværet, det fristet mer å komme seg inn igjen etter en våt tur med hundene. Jeg fant ut at jeg måtte handle litt i går, siden jeg ikke hadde reist innom butikken på fredag etter jobb. Hadde et håp om litt smågodt, men det hadde tydeligvis alle andre som hadde handlet inn til helga også. For alt jeg synes er godt var det tomt for, jeg likte jo noe av det som var igjen. Men da hadde det blitt å kjøpe godterier bare for å kjøpe smågodt og ikke for at jeg hadde lyst på dem.

Nå er det bare å lade opp til en ny uke, med forhåpentligvis lite overtid. Håper på å være ajour denne uka i det minste, ferien nærmer seg med stormskritt.

 I år bommet pinseliljene bare med en helg. Men de er fine uansett når de blomstrer de da. Planen i sommer er å kjøpe flere stauder, men de må jeg gjerde inn for gartnerhjelpen Bella slår seg litt løs til tider.

Røykteppe

ISBN 978-82-93671-29-9 på 373 sider.

Det er nyttårsaften. Blix er på vakt ig til stede da en bombe går av i menneskemengden på Rådhuskaia. I kaoset som oppstår, redder han en bevisstløs og sterk brannskadet kvinne opp fra sjøen. Blix kjenner igjen navnet hennes fra en gammel forsvinningssak. Saken om datteren hennes. 

Vesle Patricia ble kidnappet fra barnevognen hun lå i. Men ti år senere, mens hele Oslo er satt i terrorberedskap, får hennes drapsdømte far tilsendt et bile av en skolejente. Han er overbevist om at det er Patricia.

Nyhetsbloggeren Emma Ramm er sterkt personlig berørt av bombeattentatet, og hun takler det på den eneste måten hun kan. Med gravejournalistikk. Igjen føres Blix og Ramm sammen i jakten på sannheten. Blix går egne veier i etterforskningen, men Emma følger like i hælene på han.

Spenningen holdt seg gjennom hele boka uten de store høydepunktene. Boka viser også hvordan tilfeldigheter styrer hvordan livet blir. Litt merkelig slutt, det siste kapittelet kunne de spart seg.

Hvorfor

Akkurat nå

Når folk går bort fra deg, la dem gå. Din skjebne er ikke knyttet til alle som forlater deg, og det betyr ikke at de er dårlige mennesker. Det betyr bare at deres rolle i historien er over...

Ukens favorittdag

Må være mandagen, andre dag pinse med knallvær og fri fra jobben. Akkurat nå finnes det ikke noe bedre enn fri fra jobben og nydelig sommervær. Måtte det vare evig. Kenneth og Ingrid kom på middag på kvelden, så det ble riktig til kos den dagen.

Ukens tanke

Ikke la noen bli en prioritet i livet ditt, om du bare er et alternativ i deres...

Ukens irritasjon

Er helt klart at datasystemet ennå ikke er i orden på jobben. Natt til tirsdag drømte jeg at Russerne kom og tok oss til fange alle sammen. Tok både telefoner og kamera mitt. Hvorfor jeg hadde med det på jobben er lettere uvisst. Så om jeg er sanndrømt, så skal jeg ha kamera hjemme i det minste.

Ukens opptur

Plukket opp Patran på jobb på tirsdag. Da hadde jeg med Bella som fikk bade i Tyrifjorden. Rimelig godt vann, så jeg kunne badet jeg også om jeg hadde hatt med badetøy.

Ukens nedtur

Var på vekta på jobben på tirsdag og da viste det seg at jeg har koset meg noen kilo i pinsen... Overtid hver eneste dag denne uka, så jeg håper jeg slipper det neste uke.

Ukens selvskrevne dikt

Hvorfor kan ikke tankene mine forlate deg?

Hvorfor ofre deg en eneste tanke, da du aldri tenker på meg?

Eller gjør du?

Hvorfor fundere mer på deg, da jeg ikke vil ha deg tilbake?

Eller vil jeg?

Hvorfor såret du meg, løy for meg, behandlet meg som dritt?

Jeg krøp for deg, ydmyket meg, tagg og ba på mine knær.

Hvorfor lot du som ingenting?

Jeg fortjente bedre.

Hvorfor ødela du livet mitt?

Hvorfor behandlet du meg som dritt, da jeg elsket deg?

Legg merke til det... Jeg skrev elsket...

Fem en fredag #23

Patran jobber i kiosken på Røsholmstranda, så på tirsdag hentet vi henne der etter jobb. Passet bra med litt sosialisering for Bella på egenhånd sammen med masse folk. Det var tett opp mot 27 grader, så badevannet var absolutt godt nok å vasse i for meg til og med. Bella valset rundt i langline og tok et par svømmetak til og med. Men hun var mest fasinert av folkene. Hun gjør som hun har gjort siden hun var liten. Hun står rett og slett å glaner rett på det hun finner for godt. Om det er mat, folk eller dyr. Ukas fem en fredag pressenteres av Elisa Matilda, ta en titt inn hos henne for å se på andre som også er med på dette her. Med hennes valg av tema så måtte det bare bli noen badebilder av Bella.

Vilket är ditt första tecken på sommar?

Det er liksom ikke sommer før det er så varmt i vannet at en kan bade. Vasse i strandkanten og nyte bølgeskvulp og at sola varmer.

Vad har gjort dig glad idag?

Nei i dag må det nok bli at det er fredag, at det er helg bare jeg er ferdig på jobb, at jeg ikke har noen planer i det hele tatt på mange dager. 

Vilken är den ljusaste platsen i ditt hem?

Min veranda, hele sommeren, sitte å nyte kveldssolen med en god bok og bare kose seg.

När senast kom sol efter regn?

I går hadde det regnet hele natten og litt på morgenen, så tittet sola fram. Det er så trivelig når det blir fint vær etter regnvær.

Vad gör du helst en solig dag?

Minst mulig, bare nyter solens varme. Siden vi bor som vi bor med forskjellige årstider, så er det helt greit å bare nyte når det er godt og varmt. Bade og spise is, ligge rett ut på stranda og bare være på en måte.

I helga skal det regne i bøtter og spann, så en får være litt fornuftig inne, så en kan nyte tiden ute neste uke. Ha en riktig god helg!

Operataket

Vi har fått en grønn hovedstad etter at MDG har fått makten. Finnes ikke en bil og trikken kjører på plen. Budsjettet øker sikkert litt til gartnervirksomhet, men det spiller ingen rolle. Hva blir det neste?

Nå ja, jeg og Kjersti fikk nå parkert innen rimelig nærhet til operahuset, så vi kunne ta en liten runde på taket før vi fant et sted å spise i pinsen. Det var faktisk behagelig fult av folk i hovedstasen. Tror ikke jeg har vært der ei helg som det har vært så lite folk i gatene tidligere.

Det steika godt på marmoren, og det var ganske skarp for øyene. Kjente jeg gikk og myset for å klare å holde øynene åpne, men til toppen skulle vi. Det slutter vel aldri å overraske meg, men når en er i Oslo så ligger det folk over alt for å sole seg om det er fint vær. Til og med på taket lå det et par stykker helt strøkne og steiket seg.

Det er litt stusslig når Kielferga ligger ankret opp ved feil kai. Tror jammen jeg skal ta en tur med den når den starter opp igjen. Da har en to sjanser for å ta bilde av sol opp og nedganger i havet, kanskje en måne også.

Havnelageret på Langkaia, det er et staselig bygg. Rart det ikke er omgjort til leiligheter. De kunne blitt svindyre.

Hele operataket er en eneste stor trapp med utallige kanter og høyder.

Til og med Christian Radich lå til kai uten seil.

153 kunstnere fra 23 land ville utforme kunstverket i sjøen utenfor operaen. Av de seks som gikk videre, var det den italienske kunstneren Monica Bonvicini som stakk av med seieren. 

Verket heter «She lies» («Hun ligger») og er en tredimensjonal versjon av Caspar David Friedrichs (1774-1840) maleri «Das Eismeer» («Ishavet») «Isfjellet» er plassert på en 13 x 13 meter stor pongtong og er 16 meter høyt. 

 Skulpturen er fortøyd i sjøbunnen og bevege seg i takt med tidevann og bølger. Den dreier seg rundt sin egen akse. Is må den også tåle. Den robuste stålkonstruksjonen er produsert ved det mekaniske verkstedet Sias i Horten. Stålstrukturen er delvis kledt med speilende, gjennomskinnelige flater. Delene av skulpturen som ikke er dekket av speilmaterialet, vil synliggjøre selve konstruksjonen, samtidig som en ser tvers igjennom. På den måten vil vær og lysforhold endre skulpturen og samtidig bli en del av den. I mørket blir verket belyst fra land,

Nesten som Titanic og isfjellet.

Lambda

Vår verdenskjente kunstner Edvard Munch testamenterte alt av malerier, skisser, fotografier og skulpturer som han selv eide til Oslo kommune. Det har lenge vært klart at de rundt 28 000 kunstverkenes nåværende hjem, Munchmuseet på Tøyen, er utilstrekkelig både når det gjelder å vise fram og ta vare på denne kunstskatten. I 2008 bestemte byrådet i Oslo at det skulle bygges et nytt museum for Munchs kunst og Stenersen-samlingen i Bjørvika. De utlyste en arkitekturkonkurranse, og i 2009 ble Juan Herreros' forslag Lambda utpekt som vinner.

Lambda er et tolv-etasjers, relativt smalt bygg om står på en tre-etasjers base. Basen vil huse ulike offentlige tjenester, mens den vertikale strukturen vil ha rom for utstillinger, verksteder, magasiner og kontorer. Bygget vil fungere som en motsats til byggene rundt, spesielt det vertikalt orienterte Operahuset. Lambda er designet med en fasade med mye glass, slik at fjordlandskapet bringes inn i bygget. 

Lambda er et omdiskutert prosjekt. Både riksantikvaren, arkitekter og andre har kritisert bygningens høye og dominerende form. Mange ønsker ikke at det nye Munchmuseet skal bygges i Bjørvika i det hele tatt, men at det skal forbli på Tøyen i en ny eller oppgradert versjon. Lambda var til og med skrinlagt en periode, før en overraskende politisk vending gjorde prosjektet aktuelt igjen i 2013.

Det er litt utsikt fra toppen av taket og det er helt utrolig at det ikke er ødelagt med sikringer og pleksiglass for å hindre at noen hopper ned i "avgrunnen"

Noen som tigger er det alle steder.

Ingen steder er det rett, men større og mindre snublekanter er det alle steder.

Har du ikke vært på taket så anbefaler jeg det neste gang du er i storbyen.

Du har utsikt til alle kanter.

Utsikt mot sentralbanestasjonen og Østbanehallen

Vi endte opp med lunsj på Østbanehallen, egentlig skulle vi bare på do før vi skulle finne et sted å spise. Men mat ble det her.

En snartur på andre siden av bygget for å sjekke tigeren, før vi gikk til bilen og dro hjem igjen. Har du ikke sett tigeren i full størrelse på Jernbanetorget?

Tiger på Jernbanetorget er laget av kunstneren Elena Engelsen.