Operataket

Vi har fått en grønn hovedstad etter at MDG har fått makten. Finnes ikke en bil og trikken kjører på plen. Budsjettet øker sikkert litt til gartnervirksomhet, men det spiller ingen rolle. Hva blir det neste?

Nå ja, jeg og Kjersti fikk nå parkert innen rimelig nærhet til operahuset, så vi kunne ta en liten runde på taket før vi fant et sted å spise i pinsen. Det var faktisk behagelig fult av folk i hovedstasen. Tror ikke jeg har vært der ei helg som det har vært så lite folk i gatene tidligere.

Det steika godt på marmoren, og det var ganske skarp for øyene. Kjente jeg gikk og myset for å klare å holde øynene åpne, men til toppen skulle vi. Det slutter vel aldri å overraske meg, men når en er i Oslo så ligger det folk over alt for å sole seg om det er fint vær. Til og med på taket lå det et par stykker helt strøkne og steiket seg.

Det er litt stusslig når Kielferga ligger ankret opp ved feil kai. Tror jammen jeg skal ta en tur med den når den starter opp igjen. Da har en to sjanser for å ta bilde av sol opp og nedganger i havet, kanskje en måne også.

Havnelageret på Langkaia, det er et staselig bygg. Rart det ikke er omgjort til leiligheter. De kunne blitt svindyre.

Hele operataket er en eneste stor trapp med utallige kanter og høyder.

Til og med Christian Radich lå til kai uten seil.

153 kunstnere fra 23 land ville utforme kunstverket i sjøen utenfor operaen. Av de seks som gikk videre, var det den italienske kunstneren Monica Bonvicini som stakk av med seieren. 

Verket heter «She lies» («Hun ligger») og er en tredimensjonal versjon av Caspar David Friedrichs (1774-1840) maleri «Das Eismeer» («Ishavet») «Isfjellet» er plassert på en 13 x 13 meter stor pongtong og er 16 meter høyt. 

 Skulpturen er fortøyd i sjøbunnen og bevege seg i takt med tidevann og bølger. Den dreier seg rundt sin egen akse. Is må den også tåle. Den robuste stålkonstruksjonen er produsert ved det mekaniske verkstedet Sias i Horten. Stålstrukturen er delvis kledt med speilende, gjennomskinnelige flater. Delene av skulpturen som ikke er dekket av speilmaterialet, vil synliggjøre selve konstruksjonen, samtidig som en ser tvers igjennom. På den måten vil vær og lysforhold endre skulpturen og samtidig bli en del av den. I mørket blir verket belyst fra land,

Nesten som Titanic og isfjellet.

Lambda

Vår verdenskjente kunstner Edvard Munch testamenterte alt av malerier, skisser, fotografier og skulpturer som han selv eide til Oslo kommune. Det har lenge vært klart at de rundt 28 000 kunstverkenes nåværende hjem, Munchmuseet på Tøyen, er utilstrekkelig både når det gjelder å vise fram og ta vare på denne kunstskatten. I 2008 bestemte byrådet i Oslo at det skulle bygges et nytt museum for Munchs kunst og Stenersen-samlingen i Bjørvika. De utlyste en arkitekturkonkurranse, og i 2009 ble Juan Herreros' forslag Lambda utpekt som vinner.

Lambda er et tolv-etasjers, relativt smalt bygg om står på en tre-etasjers base. Basen vil huse ulike offentlige tjenester, mens den vertikale strukturen vil ha rom for utstillinger, verksteder, magasiner og kontorer. Bygget vil fungere som en motsats til byggene rundt, spesielt det vertikalt orienterte Operahuset. Lambda er designet med en fasade med mye glass, slik at fjordlandskapet bringes inn i bygget. 

Lambda er et omdiskutert prosjekt. Både riksantikvaren, arkitekter og andre har kritisert bygningens høye og dominerende form. Mange ønsker ikke at det nye Munchmuseet skal bygges i Bjørvika i det hele tatt, men at det skal forbli på Tøyen i en ny eller oppgradert versjon. Lambda var til og med skrinlagt en periode, før en overraskende politisk vending gjorde prosjektet aktuelt igjen i 2013.

Det er litt utsikt fra toppen av taket og det er helt utrolig at det ikke er ødelagt med sikringer og pleksiglass for å hindre at noen hopper ned i "avgrunnen"

Noen som tigger er det alle steder.

Ingen steder er det rett, men større og mindre snublekanter er det alle steder.

Har du ikke vært på taket så anbefaler jeg det neste gang du er i storbyen.

Du har utsikt til alle kanter.

Utsikt mot sentralbanestasjonen og Østbanehallen

Vi endte opp med lunsj på Østbanehallen, egentlig skulle vi bare på do før vi skulle finne et sted å spise. Men mat ble det her.

En snartur på andre siden av bygget for å sjekke tigeren, før vi gikk til bilen og dro hjem igjen. Har du ikke sett tigeren i full størrelse på Jernbanetorget?

Tiger på Jernbanetorget er laget av kunstneren Elena Engelsen.