Når plendyret våkner

Det er kanskje ikke Jack London som har skrevet den boka, men i dag ble det på tide med en runde med plendyret. Etterhelgas regnvær og litt varme nå så har det virkelig blitt liv i plenen. Jeg har en forholdsvis ujavn plen. Etter en god del år med hund så minner den kanskje til tider mer om et beite enn en plen.

Tidligere år har det ikke vært mye løvetann, men i år skal jeg si deg det har kommet i hopetall. Fra hvor er lettere usikkert, for jeg har bare jorder rundt plenen og der er det ikke løvetann. Åkern blir sprøytet mot ugras hvert år, så de frøene der må ha kommet med alt vindværet som har vært de siste årene.

Etter halvannen times kamp med plendyret tok jeg på meg joggesko og fotoapparatet opp i havna. Det er greit med en liten tusletur der med løse hunder da det er gjerde mot utmark.  Litt overtid ble det i dag også, men jeg håper det ikke blir så veldig mye er utover i uka heller. I morgen stenges regnskapet for mai, så da er det litt roligere igjen.

Brått ble det høsten, det er liksom høsten som er sopptid. Så når soppen stikker seg fram allerede så kan sommeren bli kort.

Sånne sopper derimot popper jo fram så si hele året.

Om det blir nok insekter i år så ser det ut til at det blir tyttebær til høsten også.

Om denne gjør jobben, er jeg lettere usikker på.