Høstaktiviteter siste uka

Den første måneden med høst har passert, nå tar vi fatt på den midterste høstmåneden og det neste som står for tur er vinteren. Den kan komme før du aner, det er mer enn ett år som snøen har lavet ned i oktober og blitt liggende helt til året etter. Trivelig med vinter også, men jeg har en god del planer for høsten som jeg ikke har fått satt ut i live ennå, så vinteren må vente bitte litt i år. Jeg har planer om å bli med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

Bare Hr Yr setter en stopper for å antyde regnvær ved hver minste anledning, så kan jeg sette planer ut i verden. Men antydning om regn og fjelltur hører ikke med i samme setning. Antydning om regn hører egentlig bare hjemme etter at det har blitt mørkt, i alle fall etter at jeg har funnet senga mi.

På mandag gikk det litt i ett på jobb, etter jobb var jeg på Veme og tok bilder av kuene med kalver som gikk på beite. Da dukket det opp et elgkadaver på henger. Skal litt til å slå den dagen utover uka tenker jeg.

Tirsdag var det stort sett bare mas og kav hele dagen på jobb. Da hjalp det ikke særlig at det regnet når jeg kjørte hjem. Gråvær er ikke akkurat humørspreder. Etter middag ble det badekaret med ei bok og jeg håper på en bedre dag i morgen.

Onsdag var det fremdeles grisevær, så jeg endte opp på Furumo for litt desinfisering. På ettermiddagen var det nesten ikke folk der heller. Jeg dro dit mest for boble badet sin del. Det er så godt med litt massasje på både ryggen og nakken etter mye intensiv jobbing. Patran skulle til byen igjen, så da hadde jeg ikke noen som ventet hjemme heller. Hundene fikk mat og ble satt inn med fyr i ovnen, så kjørte jeg til Geithus. 

Ringeriksbadet på Helgelandsmoen har jeg vært en eneste gang og det ble med den ganen. Det er ikke svømmingen jeg drar i svømmehallen for, men å kunne slappe av i et boblebad med varmt vann og store bobler. Siste gangen så hadde jeg boblebadet helt aleine. Vel fortjent etter 2000 meter svømming. Spørs om jeg skulle gjøre det til en vane en gang i uka eller så, for når klokka nærmet seg seks så var det nesten ikke folk igjen der til tross for at det er høstferie nå. Godt å kunne dra hjem etter jobb ordne hunder og spise middag før en avslutter dagen med svømming.

Torsdag ble det overtid på jobb med handling av litt utstyr vi trengte på jobb neste uke etterpå. Når jeg kom hjem så lempet jeg tomflaskene i kjelleren inn bilen og dro for å pante dem på Sokna. Jeg endre opp med vel tusen kroner og en framkommelig kjeller. Så var det på tide med en runde med hundene mens potetene stekte i ovnen.

Fredag hadde jeg billetter på Gledeshuset til en komiker jeg ikke kjente til. Nå har jeg lært at jeg skal google litt før jeg kjøper billetter til ukjente saker. Men helt greit å ha noe å finne på en fredag kveld da. I oktober blir det kanskje litt tett med innlegg da jeg har blitt med på denne bloggutmaningen til Orsakulla, fem en fredag ble det jammen også denne uka, så nå er det tydelig at det er lange kvelder framover. Kamerakuren blir løst ganske fortløpende også. Og kjenner jeg meg rett så blir det vel ett og annet innlegg på eget initiativ også.

Så var det oktober igjen og det meste farges rosa...  Lørdag ble det sosialiseringstur med Bella som du kunne lese om i går. Når vi kom hjem ble det klesvask og gulvvask og jammen ble det ikke reint på senga også. Da var det godt å dumpe ned i sofaen med nygrillet kylling og baguett. Ikke skjønner jeg hvorfor ikke flere butikker har grilling av kylling i sine lokaler. Det skal litt viljestyrke til å gå forbi når en er litt småsulten og skal ha seg litt smågod middag en lørdagskveld. 

* *

Silje anbefalte denne dokumentaren fra Netflix her om dagen, så i kveld så jeg den. Og ja jeg ble blitt fasinert av alle de små tingene som gjør at folk blir mer eller mindre avhengig av skjermtid. Bare den lille tingen at man sveiper på skjermen og ikke klikker. Sveipingen kommer fra de enarmede bandittene i Vegas. Psykisk mer avhengighetsskapende enn å trykke. Absolutt verdt å bruke en liten time på den.

3. Hur spenderar du denna lördag?

Bella trengte en sosialiseringstur og jeg trengte litt bilder, så da ble det bytur på oss i dag. I morgen skal det bøtte ned med regn, så da skla jeg kose meg inne. På kvelden ble det husvask. For det trengs. Med regnvær og langhåret hunder blir det bitte litt grus inne på golvet for å si det pent.  Jeg parkerte på Kuben til en forandring, for det er lenge siden Bella hadde kjørt heis.

Tok en runde opp og ned med heisen før vi tok en runde i byen. Det var spådd småregn, men det holdt seg unna når vi gikk runden vår.

Det var ikke så mange folka som var ute å traska, så for en gangs skyld var det ingen som stoppet for å hilse på Bella. Det var litt uvant.

Vente på grønn mann i kryss før vi vabber over veien.

Jeg hadde tenkt å ta endel fine bilder i Søndre park med masse løv og høatfarger, men der var vi litt tidlig ute gitt. Dem hadde nesten ikke kommet gitt. Da var det bare å ta en runde og prøve å tenke etter hvor det er endel store trær.

Stemningsfylt i parken uten for mye høstfarger da, men endel blader som hadde falt av.

Litt posering ble det.

Det var litt mange unger rundt til at jeg turet å ta av henne båndet. Regnet med at hun kunne bli litt fristet av løpingen, men det gikk helt greit. Flinke Bella det.

Vi fulgte stien langs elva etterpå, men stien mellom parken og Petersøya var ikke helt opptråkket i det siste. Når jeg så si kom ned på gangveien så er jeg ikke helt sikker på om jeg snublet eller sklei. Jeg havnet på alle fire nesten oppå Bella, så hoppet til siden og jeg ble skikkelig klinete på begge knærne. Hadde jeg vært litt mer nøye på meg selv så hadde jeg sikkert gått rett til bilen og dratt hjem.

Men jeg fortsatte jeg. Planen var jo ikke å sjekke opp noen, og tåler de ikke litt skitt på knærne så er de heller ikke noen type for meg.

Riddergården er en av Hønefoss eldste gårder. Synd den forfaller. Det som overrasket meg i dag var at den store buska var et pære tre! Det lå et teppe av pærer under og det oppdaget jeg ikke før jeg tråkket på dem og de ble skvisa og det virkelig dunsta pærer! Så tittet jeg ned og der lå dem forholdsvis små og blaute.

Her var det litt mer løv, men jeg tror vi skal ta en tur tilbake om ei ukes tid. Da er det nok hauger der om det ikke er noen som har leika vaktmester.

Overaskende mye gule lau og veldig få røde. 

Riddergården (eller Hønengata 1) er en komplett løkkegård fra 1700-tallet. Den gamle bondegården ligger idyllisk til på en tange der Randselva og Begnaelva møtes, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss. 

Riddergården kalles en løkkegård fordi bygningsmassen (som består av en rekke enkeltstående bygninger) ligger rundt et naturlig gårdstun, som i seg selv ligger i et bymessig strøk. Gården ligger på Nordsiden i Hønefoss, der den opprinnelige bybebyggelsen vokste fram på 1700-tallet og framover, like ved Nordre torv. 

Stedet er alminnelig kjent som utbygget av sagfogd Fredrik Ridder (1756–1798), men det var trolig faren hans som først bosatte seg der. På en av dørene (på en dørbanker) står det nemlig «Riddergaarden bygget anno domini 1732», så det er knyttet noe usikkerhet til når våningshuset ble oppført. Flere mener at den opprinnelige delen ble bygget på begynnelsen av 1730-tallet.

Hønefoss har mange halvgamle hus som er prøvd å blitt pusset opp. I allefall malt litt på.

Det er mange grønne trær over hele Hønefoss. Etter det jeg har lest i lokalavisa så er det snart slutt på full vannføring i fossen. Nå er nemlig vedlikeholdet over snart og da skal kraftverket begynne å tjene penger igjen. Da blir det ikke vann å se på.

Så satte vi kursen mot parkeringshuset igjen, så da ble det en runde opp og ned i heisen igjen.

Merkelig nok var det ikke noen som snudde i døra da vi sto der, og siden vi kjørte noen ganger opp og ned ble det litt selskap av forskjellige. 

Det endte opp med at hun ble stående å se mot døra når den gikk igjen for å sjekke hvem som åpendarte seg når den åpnet seg opp igjen.

Så var det på tide å finne bilen og kjøre hjem. 

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

Ta deg sammen

Stand Up Norge er stolte av å presentere «Ta deg sammen» – Halvor Johanssons første soloforestilling. Halvor Johansson er på vei mot å bli en av landets mest populære standupkomikere. De siste årene har han spilt i flere forestillinger på Latter i Oslo hvor han har briljert med sine hardtslående betraktninger om private, hverdagslige og aktuelle tema. Morgensendingene hans på Radio Rock er også blitt en snakkis og videospalten "Ta deg sammen», hvor Halvor tar et oppgjør med folk og fe han mener fortjener å høre det, har flere millioner avspillinger på Facebook.

«Ta deg sammen» er Halvors første helaftens standupforestilling og består av tekster han har utviklet på scenen og radio den siste tiden. Det kommer garantert noen klare meldinger om feil, mangler og forbedringspotensialet til Hønefoss og folka som bor der. Se frem til en humorkveld av ypperste klasse med en av landets morsomste og mest frittalende komiker!

Det var egentlig satt opp tidlig i mars, men når denne Corvid-19 kom så ble det utsatt. Endelig ble det satt opp igjen og jeg kunne nyte noe jeg hadde gledet meg til siden jul omtrent.

Jeg lærte en ting i dag, jeg skal google ukjente som påstår at de er morsomme. Jeg hadde ikke sånn humor egentlig. Jeg liker ikke de som er morsom på andres bekostning og driter ut de i salen. Jeg hadde vel misstanke når jeg så hvilken aldersgruppe som ankom i setene rund meg. 

Jeg hadde det egentlig like gøy når jeg satt og ventet på at det skulle starte. Det satt to unggutter bak meg og de diskuterte noen av hverdagens finurligheter for å si det sånn. Det hørtes ut som de var fra Sigdal/Eggedal kanten og gikk tydeligvis på skole og jobbet i helgene. Humret litt for meg sjøl der jeg satt, for de hadde blitt litt overrasket over det livet hadde å by på og lot seg imponere litt av ei i klassen som hadde bein i nesa. 

Nå er det bare å lade opp til neste show i desember som jeg skal ha med meg Kenneth på. 

2. Hur många grader visar termometern hos dig idag?

Det har knapt vært to netter med kuldegrader på denne siden av sommeren. Det skal man vel være glad for, for ellers hadde det kommet godt med snø her. For en ting det har gjort i det siste er regnvær! Jeg er så lei dårlig vær, det vil si regnvær. Det trenger ikke være sol og mange varmegrader, bare det ikke er regn.

Gradestokken ser jeg ikke så ofte på, egentlig bare når jeg kjører bil. Da sitter den så lagelig til ved radioen. Den ligger på 10-12 varmegrader når jeg kjører til og fra jobb om ikke sola skinner. Men om en måneds tid så er datoen for å skifte dekk på bilen, så vinteren nærmer seg med stormskritt.

Jeg er med på den svenske bloggutmaningen til Orsakullan som jeg også var med på i juli. Høsten er en flott tid, men kan også bli lang når kveldene er blitt mye lengre på kort tid. Her ser du mine bidrag.

#18 Tross usikkerheten

Finn noe å ta bilde av som fyller deg med litt usikkerhet. Ta bildet likevel. For hver gang du trosser usikkerheten, blir du litt modigere. Her er jeg rett og slett så blank som det går ann. Jeg er ikke usikker på noe å ta bilde av. Hvordan i alle verden kan noen være usikre på noe når de skal ta bilder? Det er bare å knipse løs og de blir bra. Jeg tror aldri jeg har vært ute for å ta bilder og ikke ett eneste ett har blitt bra. Klart tar du kun ett bilde, så er odsen for at det blir knallbra rimelig dårlig.

Etter å ha tenkt litt så kom jeg fram til at å ta bilder av andres barn som jeg ikke har en nær kontakt med, det må være det ultimate bildet for usikkerhet. Her er Kristian, en liten solstråle som sneik seg opp på ATV'n, kikker seg  spent rundt for å se om han er oppdaget av elgjegerne. Så tuter han for å få oppmerksomhet, snur seg og ler, for NÅ må de legge merke til han. Jeg hadde ikke mange sekundene for å knipse øyeblikket og jeg hadde bare en enste sjanse. For et slikt ansiktsuttrykk får en ikke på kommando med egne barn engang. Jeg fulgte magefølelsen, hevet kamera og knipset. 

Fem en fredag #40

For dem som våger å være sinte, kommer latteren lettere.

Det er ingenting galt med sinne så lenge du bruker det konstruktivt.

Det er Elisa Matilda som bestemmer hva vi skal svare på hver fredag, gå inn på hennes blogg for å se hvilke andre bloggere som er med på dette også. Bli med da vel... Nå er det uke 40 og det vil si at det er 11 uker til jul. Jeg har ikke vært med på en stund, det har liksom vært så mye annet å skrive om.

Vad retar du dig på när du går ut och äter?

Når det er lite utvalg på menyen av ting som frister meg.

Vad retar du dig på under tv-tittande?

Logiske brister i handlingen eller i det de sier. Når ting ikke er gjennomtenkte og logiske. Jeg ser med andre ord ikke parodier på andre filmer.

Vad retar du dig på när det kommer till språk/grammatik?

Når folk ikke klarer å si KJ lyden når de snakker. Når de uttaler ord helt feil.

Vad är något du retar upp dig på i hemmet?

Det må gå ann å bidra når de er i samme husholdning. Når unger kommer hjem og ikke løfter en finger på noe som helst område, bare forventer ting og tar ting som en selvfølgle.

Vad är något du gör som retar andra?

Her vil jeg vel tippe at jeg er så rett fram og sier det jeg mener. Jeg kaller en spade for en spade. Jeg gjør meg raskt opp en mening om ting og de fleste motargumenter har logiske brister.

1. Första oktober idag, faller höstlöven hos dig?

 

Orsakulla har en bloggutmaning hver dag i oktober. Høsten har gjort sitt inntog om endel løv har sluppet taket og fløyet med vinden. Det er regnvær og guffent ute, men mange varmegrader så snø kan en se langt etter ennå. Det er bra, jeg vil ha en lang flott høst først med sol og flotte høstfarger. Men sola kan en også se langt etter.

#17 Følg magefølelsen

Fotografer hva du vil, men prøv å følge magefølelsen. Det er vel den enkleste oppgaven jeg har fått hittil i det minste. Jeg gjør vel hele livet mitt etter magefølelsen. Når man tar bilder så fyrer man løs og knipser både i tide og utide. Men skal man ha bra bilder så krever det litt fokusering og konsentrasjon. Men selve motivet er det magefølelsen som avgjør.

Jeg tar ikke bilde om jeg tror de kommer til å bli dårlige. Noen ganger kan det være noe jeg tar bilde av som jeg tror blir knallbra, men når jeg får bildene over på data'n så viser det seg å være ufokusert der jeg trodde jeg hadde fokusert, fargene kommer ikke fram som de var i virkeligheten. Også videre, for å nevne noe.

Jeg har noen ganger tenkt å melde meg på sånne workshop, men jeg trives best når jeg får ta bilde av det jeg vil og i det tempoet jeg vil. Fotografering handler like mye om lyssetting som av motivet du skal ta bilde av. Hvordan du holder kamera og hva du velger å ha i kameraruta. 

Blekksoppene kjennes på at hatten etterhvert løses opp i en slags blekkaktig væske. De unge soppene har også en rundet form eller en torpedoform. Det er flere spiselige arter . Den har en høy lys gråhvit hatt som ser flosset ut. Hatten er torpedoformet og soppen kan bli drøye 10 cm høy. Den må plukkes ung før hatten har gått i oppløsning. Den er en utmerket matsopp. Av denne kan du lage en spesielt god soppsuppe. Den vokser fra tidlig til sen høst på fet gressmark. 

,

Den er også et glimrende emne å ta bilder av om du vil ha store endringer fra dag til dag. uten å gå mange mererne. Ja nesten fra time til time kan du se forskjell på denne soppen. Dette er en sopp som så si endrer både farge og fasong mens du ser på den. 

De kommer like raskt som de forsvinner igjen og står tett i tett.

Har du litt fantasi så minner de om Hattifnatter som lever i Mumidalen. 

Så om du definerer at dette er bilder etter magefølelsen eller ikke er opp til deg. Men jeg velger å tolke de dit henn. For jeg fikk en liten innskytelse om du kan kalle det det. Hente kamera og knipse løs uten å flytte meg en meter. Så da ble det sånn, før jeg hadde leste denne oppgaven i Kamerakuren. Det er litt sånn noen ganger at du har bilder som ikke er publisert ennå, som passer utrolig godt til en oppgave i denne "Kamerakuren" da bruker jeg de bildene, jeg tar ikke nye bare for å ha tatt bildene etter at jeg har lest oppgaven. 

Kjennetegn:

Hattdiameter 2-6 cm. Stilkhøyde 6 - 20 (25) cm. Hatten er rent hvit og mer eller mindre sylindrisk med avrundet beige topp. Den er glatt, mens resten av hatten er flosset / skjellet. Hatten dekker minst 2/3 av stilken og brer seg med alderen litt ut nederst. Får en klokkeform. Skivene er hvite, frie og meget tettstilte. Sporefarge er sort. Stilken er tynn, hul og glatt. Den har en litt oppsvulmet basis. Stilken har også en ring. Matbleksoppen utvikler seg veldig raskt. Hatten blir etterhvert mørkere nederst. Soppen blir gradvis sort, for tilslutt å bli nesten flytende. Den går i blekk. Tilslutt står bare stilken igjen med en sort visp på toppen. Soppkjøttet er hvitt, tynt og løst i hatten, fast i stilken. Spesiell lukt, mild smak.

Voksested:

Trives i næringsrik jord. Krever store mengder nedbør. Gjerne på jorder og plener som er husdyrgjødslet. Vokser veldig raskt. Fra liten sprett til stor sopp kan det gå så kort som bare noen dager. Vanlig i hele landet.

Sesong:

August til langt utover høsten

Bruk:

Spiselig og god matsopp. Skill hatt og stilk fra hverandre når du plukker den. Det sinker blekkifiseringen. Egner seg best til supper og stuinger. Oppbevares best kokt i sin egen kraft dypfryst. Kan ikke tørkes.

Forvekslingsarter

Det er ingen forvekslingsarter, men det er verdt å merke seg at Grå Blekksopp Coprinus atramentarius som regnes som uspiselig og er giftig dersom man inntar alkohol. Den er glatt sølvgrå med små skjell, ikke flosset eller håret. Hatten dekker ikke mer enn halve stilken. Den er spiselig for de som ikke nyter alkohol. Men sikkert verdt å holde seg unna.

Årets elgjakt

Jeg stoppet innom for å hilse på storfeene før de skal inn for vinteren. Skulle ta noen bilder, for mellom regnskurene så var det jammen meg noen glimt av sol til og med. Da blir det mye finere bilder enn inne i et mørkt fjøs kan du skjønne. Men før jeg fikk kommet meg i bilen og dratt, så kom jaktlaget tilbake med skutt elg. 

Jeg har aldri sett en død elg, så jeg var litt nysgjerrig på hvordan dette her foregikk. Så mannsterke de stilte opp så måtte det her være en kjempejobb. De diskuterte litt fram og tilbake hva som skulle gjøres for å få den til å ligge mest anvenlig.

Jeg mente at med så mange barske mannfolk så skulle ikke det være noe problem å få hufset litt på en liten elg. Men da ble det reaksjon gitt. For denne oksen her var visstnok ikke liten. Eh... nei vel. Jeg syntes den så ganske liten ut iforhold til de levende jeg har sett som står på beina sine.

De fikk bindt opp beina og startet på hvert sitt bein med å skjære av skinnet. Så ble det dratt og skåret nedover, ja eller rettere sagt oppover benet. Elgen skulle kles av og klauene skjæres vekk. De var stadig i lomma etter slipestål til knivene sine, for dette skinnet her var ekstremt seigt. Det virket som de hadde leikekniver hele gjengen. Da skjønner jeg ikke hvorfor elgskinnet ikke blir brukt til flere praktiske ting om det er så solid. Eller kanskje det bare er det når det sitter fast å elgen. Hva veit jeg.

Det er enklere å grave å spørre når det ikke er så mange kjentfolk. Jeg visst hvem alle unntatt en var, så jeg forholdt meg merkverdig taus til denne seansen iforhold til andre ting jeg ikke har noe greie på. Kanskje jeg skjønte at dette kom jeg ikke til å få bruk for siden, for slakte elg skal jeg ikke gjøre. 99% sjanse for at jeg ikke skal bli sammen med en jeger heller, så da tidde jeg stille isteden. Se og lær var dagens filosofi.

Ikke mye fett på den kroppen der, så han hadde nok jogget rundt i skauen i hele sommer og spist salat. Overraskende underbitt og en solid størrelse på spiserøret, eller om det var luftrøret. Det lignet på en grov utgave av sånne ledningsrør med riller som elektrikeren bruker når han skal legge opp skjult anlegg i hus. 

Kunne tatt bilde av veggen i uthuset, der alle trofeene fra tidligere elgjakter henger, men de går ingen veier. Tipper disse havner opp på veggen også. Jeg husker når jeg var liten så hadde bestemor og farfar et utstoppet elghode i stua. Det ble litt svidd i kantene når det brant, så det kom aldri opp på veggen igjen. Jeg skjønner ikke helt hvorfor de hadde det heller, for ingen i min familie driver med jakt verken av de med to eller fire bein. Kanskje det var min oldefar som hadde skutt den? 

For å komme til ryggen så ble den heiset opp etter krok i bakbeina. Jeg hadde egentlig stått der mer enn lenge nok, for jeg skulle jo bare innom en snartur for å ta noen bilder. Men hver gang jeg reiser innom der uten at jeg skal gjøre noe, bare stikker innom på innskytelse så skjer det noe som gjør at jeg blir stående. Det har vært både kufødsel, sauefødsel og nå elgslakting... tror ikke jeg tørr å bare stikke innom en gang til. Jeg må nok skulle noe, så jeg er sikker på at det ikke blir noe mer drastisk neste gang.

Om denne var stor, hvor liten er ikke elgkua da, eller kalven fra i fjor?

Jeg får takke for titten og lærdommen. Så dukker jeg opp igjen en og annen gang tenker jeg.