Når mamma'n ringer pappa'n for å høre om han har fått overlevert barnet. Når pappa'n sier nei... Da ringer pappa'n opphavet og spør... Hvor er dere da? Åh det har jeg glemt tenker jeg da når Kenneth ringer. Jeg pleier jo alltid å sende en snapp når jeg plukker opp Sofie. Men i dag når jeg plukket henne opp så hadde jeg lagt igjen telefonen i bilen. Og innen vi kom til bilen, ja da var det meste glemt. Jeg hadde fått med meg både vannflaske, matboks, sekken, stemplet henne ut på data'n, kledd på henne. Til og med fått med meg støvlene som var et helt annet sted enn på plassen hennes.
Når vi kommer til bilen så får Sofie 10 minutters tid med fri. Da finner hun smukken som sitter fast i selen på bilsetet, drar jakka min over fanget og ser ut av vinduet. Når hun har hvilt litt så tar hun ut smukken og så er "praten" igang. I dag var det slurvespilling som var hovedfokus. Noen ganger hermer jeg etter henne og noen ganger hermer hun etter meg.
Fin sang på radioen så synger vi litt. Hun er blitt riktig flink på Beyoncé sin Halo. Så tjatrer vi litt og brått fant vi ut at vi skulle sjekke om Lars hadde strødd veien sin så vi kunne sjekke ut kuene. Wups så ringte Kenneth og jeg visste jeg hadde glemt noe. Det verste er at jeg tror ikke det blir siste gangen vi to blir etterlyst fordi vi har suset oss inn i noe morsomt.
Kuene var ikke så skeptiske som sist vi var det. Nå sto de rolige og kikket mer eller mindre på oss,
Skravla på Sofie gikk, og det var ikke bare oooooooooooo som sist. De kom tuslende litt og litt nærmere, tittet like intenst på Sofie som hun gjorde på dem.
Jeg har begynt å ta med meg kamera i bilen, brått er det noe som dukket opp som det er verdt å ta bilder av. Litt enklere å ta bilder med kamera når hun sitter på armen.
Siden Sofie hadde støvler så ble hun stående selv. Jeg regnet med at jeg måtte ha henne på armen inne i fjøset, så da var det greit at hun sto litt selv ute. Denne er så stilig, det ser ut som hun har en stor sommerfugl midt i fjeset.
De var litt nysgjerrige på hvorfor vi var så lave, for jeg satt på huk ved siden av Sofie.
Når vi kom inn i fjøset så er gutta parat. De forventer kos når jeg kommer. Særlig to av dem blir aldri lei av å bli klødd i panna.
Gjengen hadde lagt seg, men den ene kom tuslende og forventet litt kos. Det er alltid trivelig å komme inn i fjøset da noen forventer kos. 489 er aldri vond å be. Har du lyst på kos sier jeg, komma da... så kommer hun.
Jeg hadde foten på gjerdet og Sofie satt på låret mitt. Da kunne de titte på hverandre. Trenger ikke trene jeg, jeg kan jo bare fortsette å bære rundt på Sofie til hun blir konfirmert. Blir sprek bestemor da.
Vi diskuterte litt om vi skulle søke oss seterjobb til sommeren, men fant ut at vi skulle vente et par år så Sofie ikke var fult så ustø i ganglaget.
Jeg trengte ikke klø henne i panna for at Sofie skulle få kose øret. Det var det eneste hun nådde borttil. Takk for titten og kosen i dag Anne og Lars. Dua ble avlevert til pappa'n en snau time etter planlagt tid. Og vi sees igjen i morgen. Hva skal vi finne på da?