Sognafarets Show me Heaven

Merethe kom nedover med valpen i dag når dyrlegen åpnet. Jeg dro fra jobben og møtte henne der. Der ble vi tatt vel i mot som alltid og de stor på som bare det for å gi valpen en smertefri hverdag. Siden vi ikke hadde time, så ble det til at jeg assisterte dyrlegen etter beste evne. Så i dag har jeg lært og praktisert utrolig mye i dette yrket. Siden valpen var så liten så var ikke ting så enkelt, hverken det ene eller det andre. Men med samarbeid så kommer en langt. Den egentlige assistenten gikk over til sentralbordtjeneste igjen, mens jeg fikk på meg hansker og satte inn kateter etter beste evne etter dyrlegens anvisninger.

Det var umulig å få inn noe nål i blodåren på labben, så vi måtte bruke åra i halsen. Her ligger han med bedøvelse i sprøyta og vanlig væske i slangen. Vi holdt på i mange timer så det var stadig påfyll av smertestillende og bedøvelse for at han ikke skulle plages.

Jeg hadde en veldig lite hyggelig konsultasjon med Tonje Opsal i lokalene til Dyrlegene i Norderhov mandag morgen. Hos Bjørn Erik Strand hos Ringerike Dyreklinikk i dag tidlig, var det både ultralyd og røntgenbilder med en gang. Det viste seg at valpen hadde stein i urinblæra og nedover i urinrøret. Det var blitt skade på urinrøret så det var umulig å få benyttet kateter. I samråd med dyrlegen ble valpen avlivet i dag da det var utviklet seg til en stor betennelse i bakere del av valpen. Om Dyrlegene i Norderhov låner ut lokaler til så useriøse veterinærer så får også de et dårlig rykte. Hvordan er det mulig å være med i en vaktordning når en helst ikke vil hjelpe syke dyr fordi de blir dårlige på feil tid av døgnet?

Tøft døgn

I går begynte den ene brune hannen å bli litt utilpass og ville ikke ha mat. Den hadde tydelig problemer med å komme seg på do også utover kvelden. Jeg prøvde med litt matolje, men da kastet den bare opp igjen sammen med litt mark. Det er ikke uvanlig når valpene har fått markekur for tredje gang. Da dør marken og den skal ut av kroppen. 

Valpen begynte å småfryse litt utover kvelden, så Merethe hadde den i senga hos seg. Der sov den stort sett hele tiden. Den ville ikke ha mat og ikke ha noe melk av Lady heller, men litt vann drakk den fra skåla. Den prøvde stadig å komme seg på do uten noe resultat. Utover kvelden og natta ble jeg værende oppe og massere den stakkars magen. Utover natta ble valpen varmere og varmere, men roet seg tilslutt. Så ved fire tiden sovnet vi begge to på sofaen. Jeg våknet ved sekstiden av at den var glovarm og nesten ikke satte beina under seg. Da ringte jeg veterinærvakta, men det var selvfølgelig ikke MIN veterinær som hadde vakt.

Jeg fikk vekket veterinæren, men hun var jo helt i svimeland og skjønte jo ingen ting. Ikke presenterte hun seg heller når hun tok telefonen, det skal hun gjøre når hun svarer en vakttelefon. Hun gjentok siste setningen min og med stor undring i stemmen. Er du ikke dyrlege spurte jeg. Jo, men kunne jeg ikke heller ringe etter kl 8 isteden for da var det vaktbytte. Jeg var vel ganske bisk når jeg sa at det var helt uaktuelt! Jo hun kunne jo møte meg på klinikken da. Hvem klinikk sa jeg, det er så vidt jeg vet mange veterinærer som har gått sammen på sånn veterinærvakt. Jo klinikken til Dyrlegene i Norderhov. Ja hvor er det da, sa jeg for dem har ikke jeg brukt. Så sa hun navnet på en gård, så kjent var ikke jeg da så jeg ville ha litt veibeskrivelse. Jo om jeg kom fra Ask så måtte jeg kjøre sørover. Etter en natt uten søvn omtrent og ikke frokost, så var lunta mi borte! Hvor F er sør da? Etter mye om og men så fikk jeg en sånn nogenlunde beskrivelse så jeg skulle finne fram. Men ikke et skilt om at det var der de holdt til. Eller i hvilket av de utallige husene på gården det var.

Hva var dette blanding av da? Nei dette er flat coated retriever dette. Jeg hadde jo fortalt det tidligere og at den var bare seks uker. Har du moren også da eller? Lurte meheet på. Ja så klart ellers hadde jeg vel ikke hatt en valp på seks uker! Jeg har ni til hjemme som ikke har noe symptomer på noe som helst. Jeg sa at den kunne jo ha spist noe som den ikke fikk utigjen. Hva har den spist da? Nei hadde jeg visst det så hadde jeg jo sagt det til henne! Valpene er jo ute på dagen og kan ha funnet noe som jeg ikke har sett. Siden vi var i skauen på dagen så er det jo komplett umulig å vite hva en av ti har funnet i lyngen.

Bildene er noen dager gamle, for det siste døgnet har alt dreid seg om denne syke valpen. Den ligger og sover og er oppe litt for å drikke vann, men vil ikke ha hverken melk eller mat. Den fikk væske under huden i nakken og litt smertestillende, så fikk jeg med litt antibiotika som jeg skulle sette med sprøyte i nakken på valpen selv hver morgen i 4 dager. 

Når valpene hadde fått markekur og klippet klør så fikk de over i den andre hundegården så ikke en fikk to ganger og en annen ingen. Der var det masse nytt å undersøke for der hadde de ikke vært tidligere.

Hadde det ikke vært påske så hadde jeg ringt min dyrlege privat, men man skal respektere folks fritid synes jeg. De jobber nok som de gjør. Men i dag sendte jeg en SMS og jeg har time i morgen tidlig for en skikkelig faglig vurdering av valpen. Hun klemte bare litt på magen og det var det. Ikke lyttet hun på den og ikke tok hun ultralyd av magen for å sjekke om det var noe som tettet et sted. Spørs om det blir en våkenatt til på meg, om ikke hele natten så må jeg nok opp og sjekke i allefall.

Hullet som Tessy har laget var morsomt, valpene krabbet opp og ned mange ganger.

Hjulet som dingler er alltid spennende for valper. Det hender til og med at de store leiker med det også.

Runt og rundt surrer det når valpene dytter på det.

Her var det masse spennende

Noen var skikkelig modige og våget seg opp på lemmen.

Før de skulle inn igjen så hadde alle vært kortere eller lengre opp på den.

Virker som den siste svarte tispa har fått seg ny familie også, nå gjenstår det bare å få besøk av dem.

Nå er det gøy å sitte i valpegården og følge med på leiken.

Ikke like enkelt å komme opp igjen for alle, men de fant sin taktikk.

Valpenes første tur i bil...

På ettermiddagen i dag ble det biltur på alle valpene. Det enkleste er å ta dem inn via baksetet, ellers er de fort ute av bakluka før jeg får lukket den igjen. Fort gjort å klemme små bein er det også, så da blir det sånn. 

Bilturen var ikke helt stille, men det var ikke så veldig mye piping. Vi dro et stykke ovenfor Sokna til et koselig skogholt som kalles Stalla. Der fikk valpene ut og boltre seg i lyng og skau før vi kjørte hjemover igjen.

Valpene ble små blant så mange store busker.

Et par stykker sto en stund ved bilen, før de våget seg etter de andre som var på full fart for å utforske nærområdet.

Når jeg gikk litt bortover så skulle det ikke mye oppmuntring til før hele flokken fulgte etter.

Ups, litt å snuble i var det også.

Ronja var med i skauen i tilfelle valpene skulle gå hver til sin kant. Men de var flinke og holdt seg i nærheten alle sammen. Skal du se flere bilder av Ronja og valpene må du ta en titt i Ronjas egen dagbok.

Modige små forsvant innover blant furutrærne.

Her var det mange kongler å bite i.

En av valpekjøperene har trukket seg pga sykdom, men jeg har en på liste. Jeg har ikke fått noe svar på mailen jeg sendte i dag, men det kan jo hende de er på påskeferie så jeg får vente til tirsdag med å annonsere den ledig. Det er isåfall en svart tispe...

Synes de små var modige jeg siden det var første gangen de er på ukjent sted med mange nye lukter.

Kanskje dette blir Harley?

Vi lister oss så stilt på tå...

Med over to hundre bilder å gå i gjennom etter dagen i dag, så må jeg si at det er noen jeg er veldig fornøyd med.

Etter bilturen og en halvtime i skauen så var valpene rimelig slitne når de kom tilbake til hundegården for å få mat.

Det var slett ikke alle som lå rolig på tur i skauen, det var for det meste full fart hele tiden.

En liten brytekamp tok de seg også tid til.

Indianerne har på seg krigsmaling når de skal ut i kamp, så hva med litt barnåler?

Hey ikke stikk av da!

Hæ? Vi?

Det ble mye nytt for valpene, men det tok de med stort mot. Ingen skepsis fra noen på noe i dag.

Flere som pyntet seg i dag.

En liten prinsesse

Det blir mye krabbing rundt på bakken når en skal ta bilder av sånne små.

Sånne ovenfra og ned bilder blir så gale i proposisjonene...

Med barkebit på snuta går det like fort som ellers.

Alt er til for å smakes på! Furu er ny smak...

Etter en stund begynte valpene å bli ganske signe, så da var det bare å ta de i bilen igjen. 

Valper som sovner i lyngen er ikke gode å finne igjen om en har med Ronja eller ei.

Det var godt med mat når vi var tilbake i hundegården.

Vet ikke helt om jeg orker å spise mer eller om jeg skal gå og legge meg...

Flere i det tankefulle hjørnet i dag. Først besøk av en familie, så kjøretur til skauen og kjøring hjemigjen. Kan bli sliten noen og enhver da...