Tøft døgn

I går begynte den ene brune hannen å bli litt utilpass og ville ikke ha mat. Den hadde tydelig problemer med å komme seg på do også utover kvelden. Jeg prøvde med litt matolje, men da kastet den bare opp igjen sammen med litt mark. Det er ikke uvanlig når valpene har fått markekur for tredje gang. Da dør marken og den skal ut av kroppen. 

Valpen begynte å småfryse litt utover kvelden, så Merethe hadde den i senga hos seg. Der sov den stort sett hele tiden. Den ville ikke ha mat og ikke ha noe melk av Lady heller, men litt vann drakk den fra skåla. Den prøvde stadig å komme seg på do uten noe resultat. Utover kvelden og natta ble jeg værende oppe og massere den stakkars magen. Utover natta ble valpen varmere og varmere, men roet seg tilslutt. Så ved fire tiden sovnet vi begge to på sofaen. Jeg våknet ved sekstiden av at den var glovarm og nesten ikke satte beina under seg. Da ringte jeg veterinærvakta, men det var selvfølgelig ikke MIN veterinær som hadde vakt.

Jeg fikk vekket veterinæren, men hun var jo helt i svimeland og skjønte jo ingen ting. Ikke presenterte hun seg heller når hun tok telefonen, det skal hun gjøre når hun svarer en vakttelefon. Hun gjentok siste setningen min og med stor undring i stemmen. Er du ikke dyrlege spurte jeg. Jo, men kunne jeg ikke heller ringe etter kl 8 isteden for da var det vaktbytte. Jeg var vel ganske bisk når jeg sa at det var helt uaktuelt! Jo hun kunne jo møte meg på klinikken da. Hvem klinikk sa jeg, det er så vidt jeg vet mange veterinærer som har gått sammen på sånn veterinærvakt. Jo klinikken til Dyrlegene i Norderhov. Ja hvor er det da, sa jeg for dem har ikke jeg brukt. Så sa hun navnet på en gård, så kjent var ikke jeg da så jeg ville ha litt veibeskrivelse. Jo om jeg kom fra Ask så måtte jeg kjøre sørover. Etter en natt uten søvn omtrent og ikke frokost, så var lunta mi borte! Hvor F er sør da? Etter mye om og men så fikk jeg en sånn nogenlunde beskrivelse så jeg skulle finne fram. Men ikke et skilt om at det var der de holdt til. Eller i hvilket av de utallige husene på gården det var.

Hva var dette blanding av da? Nei dette er flat coated retriever dette. Jeg hadde jo fortalt det tidligere og at den var bare seks uker. Har du moren også da eller? Lurte meheet på. Ja så klart ellers hadde jeg vel ikke hatt en valp på seks uker! Jeg har ni til hjemme som ikke har noe symptomer på noe som helst. Jeg sa at den kunne jo ha spist noe som den ikke fikk utigjen. Hva har den spist da? Nei hadde jeg visst det så hadde jeg jo sagt det til henne! Valpene er jo ute på dagen og kan ha funnet noe som jeg ikke har sett. Siden vi var i skauen på dagen så er det jo komplett umulig å vite hva en av ti har funnet i lyngen.

Bildene er noen dager gamle, for det siste døgnet har alt dreid seg om denne syke valpen. Den ligger og sover og er oppe litt for å drikke vann, men vil ikke ha hverken melk eller mat. Den fikk væske under huden i nakken og litt smertestillende, så fikk jeg med litt antibiotika som jeg skulle sette med sprøyte i nakken på valpen selv hver morgen i 4 dager. 

Når valpene hadde fått markekur og klippet klør så fikk de over i den andre hundegården så ikke en fikk to ganger og en annen ingen. Der var det masse nytt å undersøke for der hadde de ikke vært tidligere.

Hadde det ikke vært påske så hadde jeg ringt min dyrlege privat, men man skal respektere folks fritid synes jeg. De jobber nok som de gjør. Men i dag sendte jeg en SMS og jeg har time i morgen tidlig for en skikkelig faglig vurdering av valpen. Hun klemte bare litt på magen og det var det. Ikke lyttet hun på den og ikke tok hun ultralyd av magen for å sjekke om det var noe som tettet et sted. Spørs om det blir en våkenatt til på meg, om ikke hele natten så må jeg nok opp og sjekke i allefall.

Hullet som Tessy har laget var morsomt, valpene krabbet opp og ned mange ganger.

Hjulet som dingler er alltid spennende for valper. Det hender til og med at de store leiker med det også.

Runt og rundt surrer det når valpene dytter på det.

Her var det masse spennende

Noen var skikkelig modige og våget seg opp på lemmen.

Før de skulle inn igjen så hadde alle vært kortere eller lengre opp på den.

Virker som den siste svarte tispa har fått seg ny familie også, nå gjenstår det bare å få besøk av dem.

Nå er det gøy å sitte i valpegården og følge med på leiken.

Ikke like enkelt å komme opp igjen for alle, men de fant sin taktikk.