torsdag 15. oktober 2015

Bukollen 1120 MOH


Tusen takk for alle kommentarer jeg får, jeg er ikke så flink til å svare på kommentarene, men nå skal jeg bli skikkelig flink til det også! Jeg har svart på kommentarene på de siste innleggene i dag, så skal jeg fortsette med det framover også.


Norefjell i det fjerne med et dryss av melis.

Det er jo så koselig å få kommentarer og jeg leser hver eneste en og setter stor pris på dem. Da er jo egentlig det minste jeg kan gjøre å svare på dem! Nyttårsforsett på forskudd. Om man ikke får kommentarer så vet en ikke helt hvor mye folk leser av hva jeg skriver, eller synes om bildene jeg legger ut. Men noen liker det iallefall, for jeg år jo besøk på bloggen hver dag. Alt fra 70-150, så da er den nok ikke helt tragisk...


Bukollen ligger helt sør i det sagnomsuste naturreservatet Vassfaret. Fjellet er 1120 moh. Området er fra tidligere tider kjent som bjørnerikt med flere kjente bjørnehi. Sist gang det ble skutt bjørn i området var i 1956


For første gang i høst var det 4 kuldegrader, så det var litt kaldt når jeg parkerte ved bommen for å gå opp til Bukollen. Rimet lå ganske tykt oppover i lia. Siden jeg gikk rett etter at jeg hadde sluppet av Patran på skolen, så var det nesten soloppgang.


Sola kommer opp over Bukollen og vi går i skyggesiden hele veien oppover. Men fjellet på andre siden av Fjellelva bader i solskinn.


Jeg prøvde meg ikke på tauet over steinene når jeg skulle krysse bekken, men tømmerstokkene var ikke mindre glatte. Så det var greit at det var noe å holde i.


Istappene hadde begynt å komme, så det hadde nok vært kaldt en stund.


Etterhvert så kom vi stadig nærmere sola. Det var ikke en bil på parkeringen så hundene fikk gå løse helt fra bommen.


Jeg rakk ikke noen tur hit i år, om ikke været holder seg så jeg tar det en annen helg eller onsdag. Men jeg har en følelse av at det kommer tidlig snø i år. Iallefall så høyt til fjells.


Med så fint vær og knallfine høstfarger i fjellet så ble det nærmere 200 bilder på turen. Så nå er det bare å nyte. Du skal slippe alle bildene, men det blir en god del.


Kjekt med en liten pekepinn på hvor en skal og hvor langt det er igjen. Neste sommer går turen til Storekrak med telt og sovepose. Det var planen i år også, men sommeren i år innbød ikke til noe telttur egentlig.


Det var ikke bare lyngen som hadde fine farger, mange trær hadde ikke sluppet bladene sine heller.


Midt oppe i bakkene så hang det et motivasjons skilt...


Langt der nede går Fjellelva som jeg hadde planer om å følge ned igjen. Da slapp jeg å gå samme stien fram og tilbake. Planen var opp på Bukollen og til Gråkollen, ned til Nedre Prestgårdstjern og Fjellelva ned til bilen igjen. Jeg hadde avtale med Patran at hun måtte ta bussen hjem om jeg ikke sendte henne melding om at jeg rakk ned igjen tidsnok før bussen gikk.


Langt i det fjerne skimtes Norefjell


Det var såpass kaldt lenge at hundene fikk is i pelsen etter å ha løpt i lyngen.


Endelig kom vi oss så høyt opp at vi gikk i sola hele tiden. Første målet var toppen til høyre. Bukollen på 1120 moh.


Hyttefeltet midt i bildet er Gulsviksetra som vi pleier å parkere ved når vi har vært på turer opp til både Ranten og Gråfjell tidligere i sommer.


Mounty, Lady og Tessy var dagens turgjeng. Jeg regnet med at det ble både vått og kaldt for Ronja å være med på en såpass lang tur i mye lyng og mange bekker. Da hadde hun det mye bedre hjemme som selskap for Malin i hundegården med hus og varmelampe i taket.


Må vaske pelsen litt i alt rimet på bakken.


Et bilde sier mer enn ord, det er rett og slett nydelig på fjellet nå.


Hundene holdt seg et stykke foran så de kunne ha noen avstikkere om de fant noe spennende.


Baksiden av Bukollen, da er det bare å starte siste del av klatreturen.


Det lille vannet hadde jammen fått en hinne av is, men den var ikke særlig solid.


Lady trampet sund isen så hun fikk litt drikke.


Aller helst skulle hun tatt en svømmetur, men det var ikke så enkelt. 


Myrull


Mange store steiner i fjellet.


Så var første målet nådd. Bukollen!


Det ble en liten pause på toppen for å nyte sola. Tåka ligger tjukk i lavlandet.


Litt rart det der med helt flate partier på toppen av høye fjell.


Hundene vil gjerne videre, de ser liksom ikke helt hensikten med å nyte sola når det er så masse å sjekke ut isteden.


Men posere for kamera det er litt greit.


Når man er på fjellet så er det viktig å stake ut kursen mot neste topp. Man må vite hvor man er og hvor man skal, ellers vet man ikke hvor man ender. Det er jo en fordel å finne bilen igjen, særlig når man er så langt fra folk.


Lady nyter utsikten


Neste topp er ti meter kortere, men man må ned i en dal før en får klatret opp igjen.


Tessy


Mounty


Tåka holdt seg hele dagen


Når en setter seg ned så er det bare å velte seg i kos. 


Det var varmt med ullgenser når man nærmet seg toppene,men den var god å ha i nedoverbakkene.


Lady tilbyr å posere på alle de store steinene, så nå er det bare å opp med kamera og knipse ivei.


Det var ikke reint små steiner hun fant seg heller.


Vi valset rett opp i en flokk med ryper, de var ikke veldig interessert i noen nærkontakt.


Øvre og nedre Prestgårdstjern med Fjellelva


Trollfossen som vi skal passere etterpå, på turen tilbake.


Så bærer det nedover mot Fonneskardet. Det var litt brattere og fylt av kratt enn det jeg hadde tenkt egentlig, men går man rett gjennom som og rett fram så er det kortere enn å gå rundt.


Hæ, helt serriøst, skal vi bort dit? Gjennom alt dette krattet?


I bunnen renner Fonneskardbekken, der var det mange istapper.


Det var ikke bare hundene som lot seg friste av dette friske fjellvannet. Iskaldt og med god smak.


Her har det nok vært kaldt en stund.


Nedfrosset mose


Jeg prøvde ikke å gå på denne isen, men jeg tror nesten den hadde holdt meg.


Etter å ha passert Fonneskardet er det bare å klatre oppover Gråkollen.


Mounty synes jeg er litt treg.


Tessy spiser mose


Så var det på tide å svinge nedover fjellsiden for å komme seg ned til vannet.


"Mini isbre"


Bare å nyte


Gnage is


Her har en ikke lyst til å dra hjem fra


Mounty


Viktig å følge med hvor jentene beveger seg


Så starter nedstigningen mot Nedre Prestgårdstjern


Muskelbunt med pels


Helt til høyre i bildet er skråningen som vi klatret opp for å komme opp på Bukollen tidligere på dagen. Så fulgte vi toppen toppen av fjellet og skrådde ned helt til venstre på bildet.


Vanvittige farger i fjellet for tiden


Snart blir alt dette til bare kvister som blir dekket av snø.


Så nådde vi endelig Fjellelva og klokka nærmet seg at jeg ikke kunne somle for mye for å rekke bilen og hente Patran.


De går glipp av mye de som snur når de kommer til Trollfossen som har vært så populær de siste årene.


Da klarte ikke Lady å holde seg lenger, så da ble det et bad.


Håper på en flott sommer neste år, så kan jeg ta meg et bad her også...


Det er ikke stor vannføring i Fjellelva om dagen


Trollfossen var liten og puslete


Men ganske staselig når når en kommer nærme nok.


Så bar det strake veien ned til bilen


Bukollen i bakgrunn, så det ble noen høydemeter på turen.


Frisvannsdammen, inngangen til villmarka.

Sniktitt på Bukollen

I og med at dette kanskje blir den siste fjellturen i år uten snø, så ble det noen korte filmer.

* *

Her er en 360 fra selve Bukollen som ligger på 1121 MOH. Som du ser så ligger tåka tjukk i lavlandet.

* *
Her er 360 fra neste topp på 1110 MOH

* *

Etter å ha passert Fonneskardet er det bare å klatre oppover Gråkollen. Her er de siste metrene filmet, da utsikten til Nedre Prestgardtjernet viser seg. Det er ikke bare hundene som lager lys på filmen, jeg går så fort at litt andpusten må det være lov å være etter noen opp og ned og opp på topper.

Bilder fra turen kommer i kveld.

onsdag 14. oktober 2015

Lang fjelltur på fridagen


Herlig langtur til Bukollen, men de bildene får komme en annen dag. Her er bare en liten smakebit på hva jeg hadde å nyte i snøtt 5 timer. Jeg har mange andre bilder som er ferdig redigerte og klare til å brukes her, før jeg skal legge ut om dagens tur. For tiden går jeg gjennom alle gamle innlegg her for å sette på etikett på dem, slik at det blir enklere å kunne titte tilbake på tidligere fjellturer. Mangler vel bare en 2000 innlegg snart... kan ikke sitte for lenge om gangen med det, Men det er utrolig mye som jeg helt har glemt at jeg har skrevet eller tatt bilder av. Så jeg må jo kikke gjennom hvert enkelt innlegg ordentlig, samtidig som jeg ikke vil ha noe særlig mer enn en etikett på hvert innlegg. 


Rett før helga oppdaget jeg at Tessy hadde fått mange ganske store kuler midt oppe på ryggen. Merethe kommenterte også disse kulene når hun var hjemme i helga. Mandag kveld begynte de å klø veldig virket det som, for når jeg klappet henne så begynte bakbeinet å gå. Så jeg klødde isteden og da visst hun nesten ikke hvordan hun skulle stå oppreist engang, så godt var det. Det som slo meg var om hun kan ha rullet seg i jordvepsbol, For vepsestikk klør først etter et par dager.


I dag har Patran laget middag for andre dagen på rad. Når hun var ferdig med det og vi hadde spist, så sa jeg at jeg skulle ha vasket hundene. Siden Lady skal på utstilling så trenger hun en klipp og det er greit å gjøre når hun er helt rein. Iallefall for saka sin del. Det endte med at Patran dusjet alle hundene og seg selv til slutt. Hmmm lurer på hva hun vil oppå nå, eller kanskje hun bare er hjelpsom?


Det er ikke lenge sola skinner når jeg kommer hjem fra jobb, så nå må jeg nok ta noen ekstra bilder i ny og ne, så jeg har litt å gå på når det ikke er fotovær annet enn med blitz.

Jeg må si jeg er litt spent på hvordan det går med Lady blant 76 andre flat tisper på søndag. En vask og en klipp så går det bedre enn med denne utgaven i alle fall. Fornøyd med en rød, så får resten være bonus. 


Ser ikke verre ut enn at noen og enhver trenger en klipp, kan jo se bra ut om de ikke skal stilles også.


Malin klarer seg utrolig bra til tross for ingen smertestillende, men det er jo varmegrader fortsatt om dagen. Tre kalde i dag da Leif dro på jobb, men bare sola stikker gjennom skyene så blir det mange varme isteden.


Saftige og søte fortsatt.


Men ikke alle var like fristende, så en måtte kikke litt ekstra før en puttet dem i munnen. Men hundene tok det ikke så tungt.


Det er ikke veldig langt opp i skauen en skal før en får litt utsikt over bygda.


Hver gang vi er her så står hundene og kikker utover.


Jeg prøver å få Lady til å stå med alle fire beina på stubben, ikke bare frambeina. Men hun setter seg med engang. 


Tessy & Lady


Du kan ikke spise blåbær nå, vi skal jo bli tatt bilde av!


Gammel mann med stokk, bare hatten som mangler...


Vann er det over alt


Tessy er ganske freidig, hun bare går rett bort til Mounty og tar pinnen fra han. Og det verste er at han bare godtar det.


Når man blogger så vil man jo gjerne ha lesere. Hvilke tips er bedre da enn å følge litt med på Norges mest leste blogg Mammatilmichelle. I dag hadde hun et godt innlegg om hvordan en blir en bra blogger. Kun en ting, hard jobbing for å beholde lesere, ikke bare få noen topp innlegg i ny og ne. "Vi starter alle på lik linje i livet. Det er ingen som blir født med et forsprang. Ikke barna til de største kjendisene en gang. Spesielt dem blir møtt med mye motgang, og selv de må jobbe mye for å bevise hvor mye de jobber for drømmene sine."


Man kommer langt med fullt fokus på et langsiktig mål som man har satt seg. Langtidsplanlegging samt å være konsekvent, da kan man komme seg helt til målet sitt.


" Det er et talent og ha en forståelse for den moderne markedsføringen. Jeg er flink, ikke heldig. "


Sånn er det med hundetrening og hundehold også. Man må ha en viss forståelse for det en driver med. Forståelse og kunne se sammenhenger og hva som blir resultat av handlingen.


Man må vite hva man vil og jobbe mot det. 


Nitidig jobbing, ingen snarveier, det er grunnlaget som viser hvor sterkt resultatet blir til slutt.


Naturens små detaljer.


Godt en har en tålmodig far.


Er det en skolisse som har gått opp, så blir det automatisk kløpause på pelsdottene.


Det er ikke bare en kosestund på disse iløpet av en dag, for å si det sånn.


Minstemann er ikke borte når det gjelder å få snoka til seg litt kos. Bare de har fysisk kontakt så er alt greit.

tirsdag 13. oktober 2015

Navnendring, noe for enhver?


I dag har det vært rimelig hektisk på jobb,så da er det godt å kunne ta med seg pelsdottene på tur i skauen for å klarne hodet. Siden jeg har fri hver onsdag på jobb, så måtte jeg kjøre lønn i dag. I dag er det også den niende arbeidsdagen i denne måneden og det vil si at  regnskapet skal leveres Danmark innen kl 16 i dag. Siden det er september som er ferdig så skal vi levere inn tredje kvartalsrapport i tillegg. 


Jeg måtte bare stå på,for jeg hadde ikke anledning til å være til fire i dag, for Patran hadde sin første utviklingsamtale på ungdomsskolen i dag. Jeg skjønner ikke hvorfor de skal endre navn på alt som er hele tiden. Hva er galt med god gammeldags konferansetime? Og for ikke å snakke om KRL, KRLE, kristendomsundervisning, religinonsundervisning, eller hva dette faget har blitt kalt opp gjennom tidene. Rart at fag som Geografi og Historie heter det samme som når jeg gikk på skolen. Geografi kunne jo like godt het Hav, Land og Øyer. Og historie kunne het informasjon om menneskers væremåte og utfoldelse mot hverandre gjennom tidene. Ja for slike ting skal slett ikke ha korte enkle navn. Nei man må ha noe langt så en kan få laget noen forkortelser som kun lærere og elever skjønner. 


Nå har jeg kommet så langt i treningen med Lady, at hun tilbyr adferd når vi er i skauen. Må jo si at det er litt stilig da. Mounty gidder ikke, han ser bare dumt på oss. Om jeg prøver og lokker eller til slutt løfter han opp med framparten så han skal få labbene oppå noe. Da blir han som en potetsekk i hendene mine. Bare siger sammen og legger seg gjerne på ryggen. 40 kg er ikke så enkelt å få til å stables opp på noe når denne tingen ikke vil i det hele tatt. Nei hvorfor ha labbene på noe når en står veldig stødig og fint på bakken mellom stubbene tenker han,


Neste vinters vinterved er i oppstabling. Vedskjulet er fult til denne vinteren, som det var noen amerikanske forskere som påsto at den kom til å bli iskald


Etter at de skulle reparere veien oppe i skauen etter at den hadde flommet vekk for endel år siden, gravde de opp rørene og la dem ved siden av veien. Der ligger de fortsatt og bekken som skulle rent i rørene renner under rørene isteden. Dette er forøvrig de samme rørene som hundene gikk igjennom for noen dager siden. I dag skulle Lady gå oppå rørene. Sikkert enklere for hundene å gå tvers over bekken, da det nesten ikke er vann der nå. Men det er ikke så gøy.


Nå lader gjengen opp til fjelltur i morgen, siden jeg har fri fra jobb, Blir vel en av de siste turene tenker jeg, for snøen krabber stadig nedover fjellsidene i nærheten. Malin klarer seg temmelig bra etter medisinkutten, men den henger kanskje litt igjen tidligere. Men nå har det gått så lang tid at det ikke skulle være noe igjen lenger. Nå blir det stadig kaldere også, så da får en se... Hun går ikke mange meterne fra meg nå om daqgen, men hun henger med i mitt tempo. Jeg slipper å vente på henne, men det blir jo noen stopp når jeg har med meg fotoapparatet mitt.


Ha en flott dag i morgen, om dere har fri eller om dere skal jobbe eller skole! Nå skal jeg finne senga...