Noen flytter inn

Når jeg sto opp i dag lå det en pakke på trappa. Det fulgte med en liten lapp fra Nissen, som ba pent om å få litt hjelp, slik at han fikk flyttet inn.

Ja ja tenkte jeg når jeg åpnet den ene esken, det her var vel ikke så mye å hjelpe til med.

Den andre esken derimot var det endel mer jobb med, så det var ikke så rart Nissen trengte litt hjelp.

Bare å brette opp armene og sette igang om en skal bli ferdig til jul.

Alt for Nissen...

Så var nissegaten klar hjemme hos meg, og nissefamiliene var klare til å flytte inn.

Nissefamilien følte seg hjemme fra første stund.

20 dager så er det jul...

4. luke i kalenderen

Vær glad for alt du er ferdig med, da kan du glede deg over nye ting.

Sniff å Snute

Sognafarets første sponsoroppdrag!

Når vi var hos Sniff å Snute på onsdag så fikk jeg i oppdrag å teste ut en sjampo for hunder som er litt avhengig i å ha en bra pels. Visuelt. På produsentens hjemmesiden leste jeg litt om produktet før jeg satte igang.

Siden Ronja virkelig trengte en vask, så ble det bading allerede samme kvelden.

Hundesjampo 125 ml / 250 ml Innhold : Vann, sulfatsåpe, havsalt, eteriske oljer fra einer og sibirsk edelgran (norsk)

En aktiv sjampo med rensende egenskaper som gir ren hund og blank pels. De eteriske oljene gir et naturlig løft og gjør at pelsen holder seg ren lenge. Såpebasen er en mild sukkertensid (plantesukker) og er en av de mest skånsomme på markedet.

Brukerveiledning:

Pelsen gjennombløtes med lunkent vann før Neo hundesjampo masseres godt inn i pelsen. Skyll deretter godt med lunkent vann. Om pelsen er svært skitten kan behandlingen gjentas. (Mengde sjampo må avpasses etter lengden på pelsen og størrelse på hunden.) Sjampoen er ikke konsentrert. Den kan blandes direkte i hundens vaskevann. Det er stor forskjell på hunder både i størrelse og på hundens pelslengde. Det anbefales å prøve seg frem men vi anslår at en flaske holder til ca 6-8 hundevask. Stor flaske holder til ca 12-16 vask.

Det sier produsenten, så går vi over til hva jeg mener om denne sjampoen. Sjampoen har en seigtflytende konsistens som lukter sterkt av skikkelig god gammeldags skau! Jeg ble litt skeptisk, for med 5 nybadet hunder med så mye skau, så trenger en ikke vaske med grønnsåpe i heimen til jul. Jeg tok en mengde på størrelse med en 5-krone i hånda og gnei dem mot hverandre før jeg maserte det inn i pelsen på Ronja. På bildet her er Ronja innsåpet i sjampo, som du ser så skummer den så si ikke. 

Sjampoen var veldig enkel å skylle ut av pelsen, og allerede når den var våt så var den god og myk. Lukta av skau forsvant etterhvert som hunden tørket.

Når Ronja var helt tørr var pelsen tilnærmet luktfri. God og myk uten tugger. Pelsen fikk mer fylde, så den er absolutt noe å benytte seg av om du skal på utstilling og hunden er litt snau i pelsen etter nedrøyting. En tur i skauen  medførte ikke en haug med kvister og annet rask med hjem. Det var ikke noe problem å klippe pelsen etterpå med maskin eller saks. 

Konklusjon: Siden man trenger så lite av sjampoen så er den veldig drøy i bruk. Jeg brukte dobbelt så mye sjampo på flaten som cockeren. Den intense lukten ble borte når hunden tørket og det luktet bare reint. Stor fordel, for enkelte sjampoer så lukter det "blomstereng" i flere dager etterpå. Sjampoen er enkel å skylle ut, det er en stor fordel når man har mange hunder, for selve innsåpingen er bare en liten del av badingen. Du trenger ikke bruke balsam etterpå for å få en smidig pels. Absolutt en sjampo jeg kommer til å gå over til i framtiden. 

Som du kanskje har gjettet, det er på tide at du også tar deg en tur til Anita hos Sniff å Snute for å kjøpe din flaske sjampo til din hund. Alle fortjener å være reine til jul!

Folketro og skikker

Den kristne jul i vårt land overtok hva som hadde vært en mektig høytid for de gamle nordmenn i hedensk tid. Uansett religion var det en livsnødvendighet langt mot nord å lyse opp i mørketiden med å feire at solen snudde og at det gikk mot lysere dager. Folketro og skikker rundt julen har således blomstret.

UTE VIL HAN JUL DRIKKE, seier skalden Torbjørn Hornklove i diktet Haraldskvadet frå ca. 900 om kong Harald Hårfagre. Og diktet forteller at dersom kongen fikk rå aleine, ville han dra til havs med skipa sine, feire jul ute og delta i kamp. Som ung blei han lei av å sitte inne ved ilden, og var lei av varme kvinnestuver og dunfylte votter. Var det slik nordmennene feiret jul før landet blei kristna rundt år 1000?

På gamle, førkristne primstaver var julen og julefeiring avbildet med et drikkehorn eller en øltønne. Tjuende dag jul var den absolutt siste dagen for et etterjulsgilde. Denne dagen var primstaven merket med en feiekost og et oppnedvendt drikkehorn – julen skulle feies ut og juleølet skulle være drukket opp. Skildringer av førkristne feiringer er for øvrig svært sparsommelige, men uttrykket at drekka jòl var fast uttrykk for julefeiring til ut på 1500-tallet. 

De eldste av våre juleskikker stammer fra de hedenske festene – skikker som i hovedsakelig dreier seg om mat og drikke. Juleølet overlevde kristningen av landet fordi folk nektet å gi avkall på det. Klokelig nok valgte de styrende instanser å gi den gamle tradisjonen ny symbolsk mening, heller enn å avskaffe den. Allerede rundt år 900 var et påbud om å brygge øl nedfelt i Gulatingsloven. Olav Tryggvason ga, rundt år 1000, vintersolvervsfesten et kristent innhold og ordlyden i Gulatingsloven ble tilpasset den nye troen.

3. luke i kalenderen

Du trenger ikke være avhengig av andre for å kunne glede deg.

Endelig fant vi nissen!

Herlig å våkne opp til snø i lufta. Jeg liker vinteren godt jeg.

Det er lenge siden jeg og Ronja har vært på bytur, så i dag parkerte vi ved kirkegården. En ting er sikkert, jeg betaler ikke parkeringsavgift om jeg ikke MÅ. Stort sett så finner jeg andre løsninger.

Ronja kunne fortelle at her hadde det gått mange andre firbeinte før oss.

Vi gikk langs elva en stund så Ronja kunne hilse på endene som svømte rundt.

De kom ikke så nærme, for vi hadde ikke med oss mat til dem.

Jeg la opp til at vi skulle gå en runde, da kunne vi gå over torget tilbake. Der pleier det å være endel julepuynt, men innen vi kom på torget så hadde det sluttet å snø og heller småregne litt,

Er man på tur så må man kose seg litt også, ikke bare stresse rundt. 

Siden vi først var i byen, så kunne vi like godt ta en tur til Sniff å Snute  Anita har jo flyttet inn i nye lokaler for en stund siden, så da var det jammen på tide med et besøk.

Ganske mye av både biler og folk i byen i dag, julepynten flommet i butikkvinduer og i gatene.

Hønefoss har mange gamle bygninger

Med stor kontrast til nybygg i de siste årene.

Etterhvert som det lysnet mer og mer så syntes julelysene over gaten mindre og mindre.

Når jeg var liten var det biler i alle gatene i byen, de siste årene har flere og flere gater blitt stengt. Der det er torg i dag var det en stor rundkjøring som knyttet sammen alle gatene som i dag er gågater.

Plutselig på et gatehjørne sto det to nisser, klart vi måtte fortelle dem hva vi ønsket oss til jul! SÅ nå er det bare å håpe på at nissene husker alt slik at vi får en pakke hver eller så på julaften.

Det var ikke bare nisser i Hønefoss!

Hos Sniff å Snute har dem nemlig vakthold før de slipper noen inn i butikken! Både jeg og Ronja kom inn uten noe problemer! Alltid koselig å slå av en prat med Anita.

Ronja fikk godbiter, et par poser så vi kunne teste på flatene også.

Vi fikk med en hundesjampo for testing også. Hva jeg synes om den skal komme en dag når jeg har testet den, både på Ronja og flatene. Blir spennende, alltid gøy med nyheter som jeg ikke har prøvd tidligere.

Levende lys

I jødedommen er det skikk å tenne levende lys i økende antall gjennom høytiden hanukká . I høymiddelalderen var det særlig stort samkvem mellom jøder og kristne i området rundt Rhinen i det sørvestlige Tyskland , og mange jødiske, kulturelle trekk ble opptatt i den lokale kristendommen. Dette er antagelig opphavet til den firearmede adventslysestaken hvor man tenner et økende antall lys på de fire søndagene før juledagen.

Den syvarmede lysestaken, som ligger noe nærmere den jødiske hanukkijáen i form, se Menorá , har vært benyttet i sammenheng med advent og jul i Tyskland — og denne lysestaken kom trolig til Skandinavia som et kulturelt lån derfra på 1800-tallet . I dag er syvarmede, elektriske lysestaker vanlig som vinduspryd i mange hus i Norge , Sverige og Island gjennom hele desember.

2. luke i kalenderen

Start det nye året med et godt forsett...

Desember er julens måned

Mange av dagens juleskikker har utviklet seg fra den gamle jola, Mellom annet kan det å sette ut grøt til nissen i vår tid ha hatt sin bakgrunn i ofringene til forfedrene i gravhaugen , og holde seg inne med alle vesener som eksisterte.

Den kristne julefeiringen overtok midtvintersblotets rolle, men mange av de gamle juleskikkene holdes fortsatt i hevd. Julen har vært feiret som en lysfest i årtusener. I før-kristen tid feiret man solgudens gjenfødelse etter vintersolverv. Hinduistisk tradisjon har markert 25. desember som solguden Mitras festdag siden år 1300 før Kristus. Romerne feiret solvervsdagen med å paradere gjennom gatene med fakler og lys. I Norge ble julen feiret allerede for over to tusen år siden som en kombinasjon av solvervsfest, fruktbarhetsfest og fest for de døde.

Ordet jul kommer av joulu eller jól. Guden Odin ble også kalt Jólnir, og det var en plikt å blote til Jólnir ved å drikke jul rundt vintersolverv. For vikingene var julen en offerfest for å sikre fruktbarhet for jorda, mennesker og dyr i det nye året. Juleølet, julebukken og julegrisen sto sentralt i deres feiring.

Våre juletradisjoner har i seg elementer fra norrøn og germansk julefeiring. Selv om de gamle skikkene har endret seg og nye er kommet til opp gjennom århundrene, er julebudskapets håp om godt år, fred og fruktbarhet uforandret.