Teknisk museum

Dagen ble tilbragt her

Det var ganske assortert på hva det var teknisk utvikling på, alt fra gamledager til hva en husker fra barndommen, til så si dagens innretninger. 

Hele det periodiske systemet var der med eksempler av stoffene, jeg angrer egentlig litt for at jeg ikke tok bilde av alle boksene.

Utviklingen har kommet langt når en slik har kommet på museum... jeg husker det sto mengder av dem rundt om i byen. Nå finnes de bare på museum?

Her kommer et lite utvalg av dagens bilder. Får starte med noe som er så gammelt at jeg ikke kan huske dem i bruk...

Så nærmer det seg om ikke nåtiden, så iallefall ting som jeg har sett i bruk.

Tresliperi

Gammelt sagbruk

Papirmaskin

Verksted

Rimelig detaljert

Former til å støpe jern i

Grua

Teknisk duppedings

Oljeeventyret

Ramform Atlas. Skip som trekker kabler over havbunnen.

Om du trodde olje var olje, så er det ikke det. Den består av forskjellige ting ut fra hvor den blir boret opp fra.

På 1890-tallet eksperimenterte mange fysikere med såkalte katoderør, nesten lufttomme glassrør som det går negativt ladde partikler gjennom. Conrad Wilhelm Röntgen oppdaget i 1895 at slike rør, i kombinasjon med høyspent strøm, avga en spesiell stråling som gjorde at han kunne «se» knoklene i hånden sin. Kristian Birkeland var den første som demonstrerte røntgenstråler i Norge, og han oppdaget at katoderørene også hadde andre anvendelser. Når de ble utsatt for magnetisme oppstod et fenomen som hadde «en forbausende likhet» med nordlyset.

Nordlysgåten

Med utgangspunkt i sine røntgeneksperimenter framsatte Birkeland i 1896 en hypotese om hvordan nordlyset kunne forklares. Han så for seg verdensrommet som et gigantisk katoderør, der sola og jorda var elektrodene. Elektrisk ladde partikler fra sola ble fanget inn av magnetfeltet rundt jorda og ledet mot polområdene. Når partiklene kolliderte med gassene i jordas atmosfære «tentes» nordlyset på himmelen. Hypotesen var i hovedsak riktig. Den bygget på likheten Birkeland hadde observert mellom det kunstige nordlyset i laboratoriet og det virkelige fenomenet i naturen.

Terrella-forsøkene

Etter flere års arbeid i laboratoriet gjennomførte Birkeland en ekspedisjon for å studere nordlyset fra en fjelltopp i Finnmark. Ved hjemkomsten høsten 1900 innledet han de såkalte terrella-forsøkene. I stedet for enkle katoderør fikk han spesiallaget store glasskamre som forestilte verdensrommet. Inne i kamrene plasserte han en liten, magnetisert kule – en terrella – som forestilte jordkloden. Kamrene gjorde det mulig å etterligne en rekke kosmiske fenomener i tillegg til nordlyset. Terrella-forsøkene var svært spektakulære og bidro til markedsføringen av Birkelands forskning.

Så beveget vi oss inn i urmakerens verden

Kroppen og legevitenskapen

Bærum sykehus i 1924

Rikshospitalet

Innsiden av en sykebil

Det var tider det...

Obduksjons benk 

Kjekt å vite...

Ingen tvil om at rolige kvelder ble prioritert

Kvinnen som kalles Maren var ett av flere tusen ofre i koleraepidemien som herjet Oslo i 1853. Under Ankertorvet og Jackobskirken ble det opprettet en egen kirkegård for de som døde av kolera. Av smittefrykt ble koleralikene begravd dypere enn normalt. ”Maren” ble liggende i fuktig jord uten noe særlig drenering. I den fuktige jorda ble fettet i kroppen omdannet til voks og mumifisert.

Det finnes protokoller over gravlagte koleralik på Ankerløkken kirkegård fra 1853, men vi vet ikke hvor «Maren i myra» opprinnelig lå eller hvor hun nøyaktig ble funnet, men vi vet at hun ble funnet når kirkegården ble bygget om.

Motor avdelingen

Flymotor

Kontrolltårnet

Brannbil

Utallige veteranbiler

Oslos første elektriske trikk 1894

Telefonens utvikling

Regnemaskiner opp gjennom tidene

Hullkort

Spillenes utvikling

Hvem husker vel ikke Super Mario?

Du vet kanskje at Mario er rørlegger og at han redder prinsesser. I Donkey Kong var navnet til Mario Jumpman, og han var snekker istedenfor rørlegger, selv om det var samme figur. Han kunne hoppe over tønnene som Donkey Kong slengte mot ham, klatre i stiger og svinge hammere som knuste apens rullende trusler. Større repertoarer hadde ikke Jumpman, og han kunne ikke hoppe fra store høyder uten å skade deg. Mario Bros. var det første spillet hvor Marios bror Luigi dukket opp. De hadde begge identiske egenskaper, men Mario var rød/blå og Luigi var grønn/hvit. Ved å slå til en blokk nedenifra, kunne brødrene velte skillpadde-fiender og andre eklinger på ryggen for siden å sparke krekene ned i avløpet. Egenskapen til å slå til blokker nedenifra startet i Mario Bros. og ble ført videre i Super Mario-serien. Dessuten dukket rørene opp her og Mario byttet både navn og yrke. Istedenfor snekker ble han rørlegger og navnet Jumpman ble erstattet i Mario Bros. med Mario!

Et virkelig eldorado for spillinteresserte, her er en utgave som virker av de aller fleste spillene gjennom tidene.

For ikke å snakke om flipperspill i mange varianter

Dagen ble avsluttet ved Egon i Sandvika

Gulsrud kirke

Gulsrud kirke ble reist av Gulsrud kvinneforening i 1931, etter at et eldre kapell fra 1907 brant ned i 1930. Altertavlen er malt av Anders Kongsrud og forestiller Jesus som 12-åring i tempelet. 

Gulsrud kirke har ca 150 sitteplasser. Kirken er bygget av mur. Kirken ligger i nydelige omgivelser. Det er storslagen utsikt over det meste av Tyrifjorden med Norefjell i bakgrunnen.

Kistefoss museet

Før Leif skulle plukkes opp på Gardermoen, rakk jeg en tur innom Kistefoss for å plukke cachen der. Koordinatene hadde jeg og Hilde regnet ut, men da var vi litt for opphengt i hintet og fant ikke cachen. Men i går fant jeg boksen og fikk signert loggen.

Det var mye vasking og polering av skulpturer, planting av stemorsblomster og montering av krakker. Så det var tydelig at de gjorde seg klare til åpningen 22.mai.

Her kan du studere kartet over området.

Veien til Stillhet

På sesongåpningen 22. mai 2016 vil det avdukes et stort nytt permanent kunstverk, Veien til Stillhet, som Jeppe Hein har skapt spesielt til skulpturparken på Kistefos-Museet. Skulpturens form tar utgangspunkt i vannets bevegelse og skaper en rekke rom med ulike dimensjoner av stillhet: øredøvende stillhet der vannet kommer til fri utfoldelse i fontenen, men også rom for kontemplasjon og konsentrasjon. En tradisjonell labyrint desillusjonerer, og svekker følelsen av retning og sted. Denne labyrintens åpne form vekker sansene, øker tilstedeværelsen og bevisstgjør oss våre omgivelser.

Er det for seint å få jobb her tro?

Svala er kommet

Låvesvala er en liten fugl, den veier normalt 17-21 gram.

På oversiden er de blåglinsende svarte, under er de beigehvit eller hvit. Pannen og strupen er mørkerøde, men det er vanskelig å se på lang avstand. På brystet har den et blåsvart bånd.

Låvesvala er lettkjennelig med sine lange, spisse vinger og lange dypt kløftet stjert, den lengste av alle svaleartene. Disse stjertfjærene er lengre hos hannen enn hos hunnen. I Nord-Afrika skiller lengden ca 5% mellom kjønnene, mens i Nord-Europa er forskjellen nesten 25%. Undersøkelser viser at hanner med lang stjert har større suksess med pardanning, får hunner som er bedre foreldre, og har oftere flere kull enn hannene med kortere stjert. Også hvite flekker på stjertfjærene, symmetriske halefjær, rødfargen og sangiveren virker inn på suksessen med pardannelse. Ungfuglene har korte, butte stjertspyd, og panne og strupe er tydelig lysere og blassere enn på de voksne fuglene. Normal levetid er 4 år, mens den eldste registrerte er 11 år.

Låvesvala er en spurvefugl i svalefamilien, og deles opp i seks underarter. Det latinske navnet kan oversettes til "Landets svale" som gjenspeiler artens utbredelse. Låvesvale nasjonalfuglene til både Estland og Østerrike, og ble av Norsk Ornitologisk Forening valgt til årets fugl i 1995

Låvesvala holder til i et bredt belte fra Nord-Afrika og Europa, østover, helt til stillehavskysten mellom Vietnam og Kamtsjatka. Den holder også til i områdene mellom Mexico og Alaska/ Newfoundland i Amerika, og er delt inn i seks underarter.

I norge er låvesvala vanlig nordover til Saltdalen. Lenger nord er arten ingen vanlig hekkefugl.

Utbredelsen følger menneskelig bosetning, da låvesvalene er veldig sterkt knyttet til jordbruk og husdyrhold. Den norske bestanden er derfor naturlig nok tettest i de store jordbruksbygdene på Østlandet, Jæren og i Trøndelag.

I løpet av de siste 20 år har bestanden av låvesvaler gått ned i hele Europa, men den norske bestanden består likevel av 100.000- 400.000 par. Det er store svingninger i bestanden fra år til år. Massedød under trekk og overvintring er ikke uvanlig, mens sommere med dårlig vær virker inn på hekkesuksessen.

Låvesvaler lever av insekter som de fanger i luften, og synes å ha en forsmak for fluer, mygg og flygemaur. For å fange svermende insekter kan de godt menge seg med andre arter som f.eks Tårnseilere. I motsetning til tårnseilerene, tråler ikke låvesvalene luften med åpent nebb etter insekter, men jakter aktivt etter dem. Låvesvaler lander gjerne på bakken, men kan også drikke mens de flyr, ved at de glir like over vannflaten og senker undernebbet ned i vannet. Også bading foregår utrolig nok mens fuglene flyr!!

Vanligvis hekker låvesvalene enkeltvis, men det hender at de danner kolonier på opptil 100-200 par. De bygger helst reiret inne på en låve, i et fjøs, i en hall, eller av og til under broer eller lignende. Reiret plasseres på et utspring, eller limes fast til en takbjelke. Det bygges av leire og jordklumper armert med strå, og fores innvendig med strå og fjær. Begge foreldrene deltar i reirbyggingen, og det trengs opptil 1000 turer med leire for å fullføre reiret.

Eggleggingen på første kull begynner vanligvis mellom 20. mai og 20. Juni. De eldste fuglene starter tidligst. Begge parter ruger, men hunnen ruger litt mer en hannen på de 4-7 hvite og rustrødprikkede eggene i 12-15 dager. Ungene fores med litt større insekter av begge foreldrene i vel én måneds tid, men allerede etter ca 3 uker flyr ungene ut. Straks ungene i det første kullet er selvstendig begynner foreldrene på et nytt. Normalt vil da 2. kull fly ut i slutten av august. Fra midt-Norge og nordover er det ikke fullt så vanlig med to kull, par som kommer sent i gang med eggleggingen har normalt bare ett. Dårlig vær med påfølgende lite insektaktivitet og rovfugler er den vanligste grunnen til tap av kull. Ved tap av kull, legger vanligvis foreldrene et nytt med en gang.

På ettersommeren og høsten samles ofte låvesvalene ved enkelte vann. Der overnatter de i takrørskogen, ofte i store antall, frem til de starter og trekke sørover for vinteren. Det gjør de fra slutten av august og til oktober. Gjenfunn av ringmerkede fugler viser at de norske låvesvalene trekker til Afrika sør for Sahara, ofte helt til Sør-Afrika.

Været i overvintringsområdene virker direkte inn på overlevelsesraten. Ved mye nedbør øker dødeligheten.

Vårtrekket går mye raskere unna enn høsttrekket, allerede i siste del av februar starter låvesvalene på trekket nordover. De ankommer Europa i mars, men de første låvesvalene kommer ikke til Norge før i slutten av april. Flesteparten ankommer dog normalt mellom 17. Mai og 1. Juni, og det er de med lengst stjertfjær/hale som kommer tidligst.

Låvesvalene er som andre fugler plaget med parasitter som midd, lopper og lus. Gjenbruk av reir er en faktor som virker positivt innfor parasittene, da de gjerne overlever vinteren i reiret. Et veldig infisert reir vil ikke bli brukt om igjen av låvesvalene. Hanner med lange halefjær viser seg å ha bedre immunitet mot parasitter enn de med korte halefjær. Under reirperioden øker hunnens parasittmengde vesentlig. En hun som parer en han med lange halefjær utvikler bedre immunforsvar enn gjennomsnittet. Eldre hanner har som regel kortere halefjær enn yngre hanner. Samtidig får også eldre hanner dårligere immunforsvar etter hvert.

Taksvala er en liten fugl, normalt 13-15 cm lang. Den har en svart overside/rygg med blåglans i fargen på den fremste halvdelen. En lett synlig kritthvit overgump gjør taksvala grei å skille fra låvesvala i flukt. Undersiden på taksvala er hvit og den svarte stjerten er kort med liten kløft. Taksvala har ingen stjertspyd slik som låvesvala har. Føttene er kledd med hvite fjær.

Ungfuglene har mindre blåglans og virker "skitnere" da de har et snev av brunfarge på det hvite brystet. Roligere og mer "flaggermusaktig" flukt enn låvesvala.Taksvala glir oftere gjennom lufta i rolig tempo. De fleste fuglene blir mindre enn fem år gamle, men individer på 14 år er registrert.

Kristi Himmelfartsdag

Tidligst 30. april, senest 3. juni.

Merkedag for sommeren

Slik været er Kristi Himmelfartsdag blir været om sommeren. Den retning vinden blåseri, skal det blåse resten av sommeren.

Første fridag

Knall vær og turvær... men ikke så vellykket. Både jeg og hundene så ut som vi hadde hatt skikkelig SPA- behandling med gjørme. Ikke fant jeg boksen heller, så om det blir en tur til eller om jeg gir opp  den boksen får jeg se. Så skulle jeg hente Leif og tenkte jeg skulle plukke en på veien som hadde vært borte tidligere og var replassert nå. Den fant jeg heller ikke, så det var bare å dra videre. 

En liten kikk på klokka, så fant jeg ut at jeg hadde tid til en multi som jeg ikke hadde funnet tidligere, men regnet ut koordinatene. Sånn er det å være litt i overkant opptatt av hintet og koble det til feil sted. Men i dag hadde jeg jammen meg bitte litt flaks og fant den boksen i det minste.

Nå er det slutt på å løpe på jordet snart, for pappa har begynt å pløye. Da blir det snart ny åker og det er forbudt terreng før det er tresket igjen. Derfor ble det en runde i ettermiddag som siste frist på en måte.

Så nå er det turer og trenning i havna isteden for å løpe på jordet. I helga tok jeg med meg fotoapparatet når det ble litt dummy trening. Den store overraskelsen var Tessy, hun hentet den hele to ganger! Har jeg hatt flaks tidligere så har hun kommet til meg en gang, ellers så har hun gått å lagt seg med den isteden.

Nyt fridagen i morgen!

Vike middelalderkirke

I Modum var det fire kirker i middelalderen. En av disse var Vike, som ble oppført ved gården Østre Vike, der ruinene forteller historien i dag. Stedet er ca. 2,5 km nord for hovedkirken Heggen og nokså rett øst for Vikersund. Kirken antas å være oppført på siste halvdel av 1200-tallet. I et brev fra 1456 omtales den som sognekirke, og det er grunn til å tro at den kom ut av bruk en gang omkring reformasjonen. Biskop Jens Nilssøn omtalte den som «saa gaat som forfalden» i sin visitasrapport fra 1595, da han besøkte Heggen den 4. juli. 

Det er ikke stort mer enn fundamentene igjen, men det er nok til at en ser strukturen som den var — med litt hjelp fra konservatorenes heller. Kirken hadde et rektangulært skip på 15 m x 10 m, og koret var nærmest kvadratisk og målte 6,5 m x 6,5 m. Koråpningens bredde ser vi greit, og kirken hadde vestportal. Hovedalteret var ved korets østmur, og det var et sidealter på hver side av koråpningen. 

Det er fortsatt rester av en steinplatting på sørsiden etter et ciborium. Som det fremgår av Jens Nilssøns skildring, hadde kirken spir. Da ruinen ble arkeologisk undersøkt i 1969-70 (ved Luce Hinsch) ble det funnet 92 mynter, for det meste fra 1200-tallet, og kalkrester gjør at man antar at kirken hadde kalkmalerier på innerveggene. 

Det er også funnet rester etter blyinnfatninger til et vindu. Murene skal ha stått til rundt 1700, og det er mulig at stein herfra er brukt i tverrarmene på Heggen kirke. Ellers skal stein fra Vike være brukt til områdets gårder helt til 1900-tallet. Flere middelalderfigurer fra Heggen kirke, som nå er å finne på Drammens museum, sies å stamme fra Vike. Det samme gjelder Olavsspenningen, som stammer fra døren. Videre antar man at kirken hadde tregulv — ihvertfall delvis — og morkne rester tjæret treverk kan stamme fra et nedrast tak.

Egglegging

Se! Noen jobber med saken for å legge egg i redet som de har bygget!

Endelig er det helg igjen, jeg har fri i morgen og helligdag på torsdag, feriedag på fredag så nå blir det skikkelig kos noen dager.

Lange turer med hundene og kanskje litt caching? Har mange i nærheten jeg burde plukket for en stund siden. Men med finvær og fri... Da er det bare å sette igang.

I dag var jeg på jakt etter hvitveis, men de var bare med små knupper ennå så nærmer helga tenker jeg at det blir poseringsbilder med hvitveis kanskje.

Siden Leif kommer hjem i helga spørs det om vi finner på noe. Kanskje dra et sted som det er mye bra å ta bilder av, eller noe å gjøre som vi ikke gjør til daglig. Noen som har en ide kanskje?

Etter alt regnet i det siste så er det godt med litt sol. En skautur med avslutning i elva, før en kommer inn igjen til vedovnen. Så etter en varm dusj så er det bare å nyte kvelden...

Ronja er ikke helt på badestadiet ennå, men med litt varme så er hun nok helt med hun også. 

Gråtrost, fugleart i trostefamilien. Den vanligste og en av våre største troster, vekt 80–130 g. Hode, nakke og overgump askegrå, fremrygg brun, bryst rustgult med svarte flekker, buken hvit.

Gråtrosten hekker over hele landet og kan være særlig tallrik enkelte år i bjørkeliene på fjellet. Hekker i kolonier. Kan være en plage som bærtyv i hagene på ettersommeren og høsten, og er i de senere år blitt en mer vanlig rugefugl i byer og tettbebyggelser på Østlandet. Kan i Sør-Norge få to kull per år. Plasserer reiret i en greinkløft i et tre, i treløse områder i busker, på fjellavsatser, bygninger o.l. De 5–6 grågrønne eggene med rødbrune flekker ruges av hunnen i 13–14 dager. Ungene forlater reiret 12–15 dager gamle.

Trekk- og streiffugl, og mange kan overvintre langs kysten helt til Troms.

Der står en liten løvetann

blant andre løvetenner

i bakken på et åkerland

og blomstrer så den brenner.

Den har slått ut sitt gule hår

på toppen av seg selv.

For av en bustet knopp i går

er det blitt blomst i kveld.

Nå er den sterk og stri og vill,

en riktig løvetann,

og strekker kry sin lille ild

mot solens kjempebrann.

Hvor stolt og gladelig den gror!

Men like nedenfor

står en sørgmodig eldre bror

og feller hvite hår.

Slik, venner, farer livet med

all verdens løvetenner.

Først blir de ild, så blir de sne,

og siden gamle menner.

Korsmesse

Korsmesse, krossmesse, betegnelse på to minnedager om det hellige kors. Korsmesse om våren, 3. mai, ble høytideligholdt til minne om at korset ble funnet i Jerusalem av Helena, keiser Konstantins mor. Korsmesse om høsten, 14. september, ble feiret til minne om gjenerobringen av korset, som var tatt av perserne.

Ved korsmesse om våren skulle etter gammel norsk regel alle gjerder være satt i stand og alle grinder satt i, og ved korsmesse om høsten skulle alt høstarbeid være ferdig og alle grinder tas bort.