onsdag 23. november 2016

Ruudsætra


I dag tok jeg og Ronja en jentetur til Ruudsætra. Jeg regnet med at det var noen tømmervegger der som egnet seg som bakgrunn for litt julefotografering. Med mange varmegrader i sola var jeg litt i tvil om Ronja kom til å bli en eneste stor snøball før vi var nede ved bilen igjen.


Det gikk veldig bra og Ronja poserte etter beste evne.Resten av julebildene får komme når det er nærmere jul.


Det ble mange fine bilder iløpet av dagen, sola tittet til og med fram innimellom. Vann og kuldegrader gir unike skulpturer.


Siden Patran hadde konfirmasjonsundervisning etter skolen i dag, så ble det en runde for å sette ut noen adventscacher også. Spørs om det blir 24 luker i denne kalenderen, eller om siste delen kommer ved påsketider...


Vi parkerte ved bommen og la ivei oppover bakkene. Det er forholdsvis bratt oppover før det flater ut og en kan bare nyte resten av turen. Når vi kom opp på "toppen" så gikk vi i solen hele tiden. Ronja kladdet seg ikke i det heletatt, men ble forholdsvis våt i pelsen.


Ronja storkoste seg når hun fikk løpe uten bånd. Det var ikke bare veien som skulle sjekkes ut, for det var så mange forskjellige dyr som hadde krysset veien oppover. Disse sporene måtte jo sjekkes ut både på veien oppover og ned igjen.


Nøtteliten hadde vært veldig iherdig.


Ronja satte stor pris på bilen når vi var ferdige for dagen, hun var rimelig gjennomvåt og da blir en litt kald når en er en liten pelsdott. 


Det er veldig mange år siden jeg har vært oppover denne veien, men jeg kan ikke si at jeg husket at det var så mange hytter der. 


Ronja løp nok dobbelt så langt som jeg gikk, og vel så det.


Ruudsætra ligger idyllisk til ved Vettretjernet


Jeg vet ikke helt hva som er pent med å henge opp oppvasken på hytteveggen, men de synes vel det er sjarmerende da.


Hjemmekoselig med smårutede vinduer.


Forseggjort dørklokke, kunne trengt en liten dash maling.


Mer vårstemning enn julestemning


Satser på at det betyr at 2017 blir et bra år...


Når vi nærmet oss bilen igjen så kom tåka sigende og skauen fikk en trolsk stemning.


Viktig å dobbeltsjekke om det er det hun tror det er.


Så er det full fart ned skråningen for å ta meg igjen.


Ha en fortreffelig dag i morgen, nå er det snart helg...


Til helga kommer Leif hjem på juleferie, så da er det vel på tide å pynte juletreet snart også?

Kast anker!



Nå skulle alle skip ligge for anker.

St. Klemets oss vinteren giver,
Peder Stol våren inndriver,
sommeren med urban,
høsten med Bartolomeus
går an.

mandag 21. november 2016

Blåtimen


Ikke så mye annet å gjøre om dagen enn å gå turer i mørket etter middagen. Ennå er det en måned til det blir lysere tider igjen, så en får gjøre det beste ut av det. Ennå er blåtimen ikke helt over når jeg kommer hjem, men det er ikke mange minuttene som er igjen før mørket kommer.


Fuglene gjør siste innsats for å holde seg gode og mette til i morgen tidlig.


Blåtimen oppstår når solen er under horisonten. Egentlig gir solen fra seg både rødt og blått lys, men når den har kommet langt nok ned er det bare det blå lyset som når frem til oss. De blå lyspartiklene oppfører seg nemlig annerledes enn de røde og kan skifte retning undervegs. De blå partiklene treffer oksygenmolekyler i atmosfæren og spretter til siden. Mens det røde lyset bare går rett frem, brytes det blå lyset lettere. Om vinteren bruker solen ekstra lang tid på å gå ned. Da er vinkelen mellom solens bane og horisonten liten.


Fuglehuset er utstyrt med solsikkefrø uten skall og meisebollene henger fra taket, så de skulle ha nok å velge mellom for å bli mette i magene sine.


I går kveld når jeg hadde dusjet kikket jeg ut av verandadøra for å se om det snødde ute, da det var meldt litt nedbør på yr.no. Men jeg fikk se noe annet som jeg slett ikke hadde regnet med.


Sjekk de klørne! Selve sporet er 10 cm langt og 5 cm bredt. En liten sjekk rundt så ble det fort klart at jeg trolig har hatt en snarvisitt av en grevling.


Her er en frampote ved siden av hundespor. Grevlingen er forholdsvis sky, men jeg er litt skeptisk på frøken Ronja og ett vesen som er på samme størrelse.


Når jeg kom hjem fra kveldsturen i kveld så hadde det dumpet inn en melding fra Liv, men en kvelds hilsen av Lakka. Flotte jenta det, så nå gleder jeg meg til Letohallen i Romjulen. 

søndag 20. november 2016

Dogs4All


Til tross for at jeg ikke hadde meldt på egne hunder, så tok jeg og Merethe oss en liten tur innom Dogs4All i dag. Der er det alltid mye å se på og kunne prøve seg på. 


Ikke minst så har dem utallige smaksprøver fra forskjellige leverandører. Hos Vom og hundemat så hadde de smakstilsatt youghurt for hund. Den falt iallefall i smak.


Hun fikk prøve tre forskjellige saker før vi tuslet videre.


Langedrag hadde egen ulvestand. Tessy er ikke redd for ulver. Hun var rett på sak


Ingen løpetid pågang kan hun slå fast.


Noen hadde konkurranse, så du kunne ta bilde av hunden din mot en bakgrunn og # på instagram for å vinne gavekort.



 "Tessy"


Tessy var mer innstilt på shopping enn det Merethe var i dag. Tessy mente hun kunne få nye matskåler, så kunne Merethe få noen også til å ha telys i...


Slike spill er ingen nyhet for Tessy, så hun gjorde reint bord. Jobbet seg bortover og tok godbiter etterhvert som mannen puttet dem i spillene og gjemte dem.


Siden vi allerede har to spill hjemme, så ble det ikke handlet inn flere. Vi tok en runde på rasetorget for å "prøveklappe" ukjente raser. 


Vi ble stående å se litt på Lydighetsringen før bedømmelsen av leonbergerne startet i hall E. 


Det var ikke alle som imponerte, en av hannhundene var mer opptatt av snusing på golvet og sin egen kreative løsning av oppgavene. Tipper det var en løpetispe som hadde oppholdt seg forholdsvis lenge og ganske systematisk over hele teppet i går. Det som tok kaka var når den hentet metallapporten og satte seg flott ned bak fram ved dommerens side og ikke føreren 👀! Etterpå kom denne border collien og gjorde som den skulle og vel så det.


Jeg fant veien til leonbergerringen og Merethe tok med Tessy for å kikke litt til. Jeg ble stående sammen med Liv og Vickie som hadde med seg Sara og Eskil. Sara ble BIRvalp. Litt høy bak for alderen, men ellers enn sjarmerende frøken. Hilste på henne når hun var valp, når jeg var hos Liv for å kikke i vår. 


Mamili's Zooropa "Sara" Kritikk:!eight months. feminine head. scissor bite. eye could be darker. ears a little low set. back can be stronger. slightly overbuilt. chest of good form. well angulated. straight legs, correct feet. moves very well for age. very promising." Dommer Dirk Spruyt.


Dommeren var kip på rødsløyfene sine, så både junior og unghundklasse av hannene fikk blå sløyfer.  I åpenklasse var det kun en hanne med rød sløyfe. Det var Eskil til Vickie.


En av de som stilte i championklassen fulgte ivrig med på en av de bittesmå hundene som trippet forbi.


De hadde fryktelig lyst til å leike med hverandre, men jeg tror ikke eierne fikk med seg hva hundene inviterte til.


Sara og Eskil venter på godbitutdeling.


Jeg var så heldig at jeg fikk være hundedovakt for både Eskil og Sara når eierne skulle på do. 


Leodal's Exclusive Escalade "Eskil" fikk CK 4.BHK R.CERT med kritikk "two years and two months. good size male. masculine haed. good muzzle and skull. eyes could be darker. good neck. almost straight back. enough developed chest. well angulated in front. truns front feet out. open in front when moving. carries tail very happily. nice coat texture."


Venter spent i vinnerklassen. 


Så var det på tide å finne utgangen og sette kuren hjem igjen. Det ble en liten stopp på McDonald på Kjeller før Merethe ble satt av på Gjelleråsen.