Blåtimen

Ikke så mye annet å gjøre om dagen enn å gå turer i mørket etter middagen. Ennå er det en måned til det blir lysere tider igjen, så en får gjøre det beste ut av det. Ennå er blåtimen ikke helt over når jeg kommer hjem, men det er ikke mange minuttene som er igjen før mørket kommer.

Fuglene gjør siste innsats for å holde seg gode og mette til i morgen tidlig.

Blåtimen oppstår når solen er under horisonten. Egentlig gir solen fra seg både rødt og blått lys, men når den har kommet langt nok ned er det bare det blå lyset som når frem til oss. De blå lyspartiklene oppfører seg nemlig annerledes enn de røde og kan skifte retning undervegs. De blå partiklene treffer oksygenmolekyler i atmosfæren og spretter til siden. Mens det røde lyset bare går rett frem, brytes det blå lyset lettere. Om vinteren bruker solen ekstra lang tid på å gå ned. Da er vinkelen mellom solens bane og horisonten liten.

Fuglehuset er utstyrt med solsikkefrø uten skall og meisebollene henger fra taket, så de skulle ha nok å velge mellom for å bli mette i magene sine.

I går kveld når jeg hadde dusjet kikket jeg ut av verandadøra for å se om det snødde ute, da det var meldt litt nedbør på yr.no. Men jeg fikk se noe annet som jeg slett ikke hadde regnet med.

Sjekk de klørne! Selve sporet er 10 cm langt og 5 cm bredt. En liten sjekk rundt så ble det fort klart at jeg trolig har hatt en snarvisitt av en grevling.

Her er en frampote ved siden av hundespor. Grevlingen er forholdsvis sky, men jeg er litt skeptisk på frøken Ronja og ett vesen som er på samme størrelse.

Når jeg kom hjem fra kveldsturen i kveld så hadde det dumpet inn en melding fra Liv, men en kvelds hilsen av Lakka. Flotte jenta det, så nå gleder jeg meg til Letohallen i Romjulen.