onsdag 21. desember 2016

Tomasmesse - Vintersolverv



Tomasmesse «Tomas bryggjar», «Tomas fulltønne», «Tomas med bøtta», minnedag for apostelen Tomas, «den vantro Tomas». Vanlig tradisjon var at da skulle juleølet fylles på tønner. Nå ventet man mildvær, som ennå kalles «kakelinna» eller «lefsetøyren». I Vestfold skulle vedskjulet være fullt, ellers kom Tomas og «straffet». I Vest-Agder sa man at han «jaga jula inn».

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest dag lengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgn maksimums høyde overhorisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

År 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn (epoke J2000.0) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember. I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325-konsilet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det ti-dagers avviket som hadde påløpt fra 4. århundre til 16. århundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde påløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.

tirsdag 20. desember 2016

Mens vi venter...


«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes. 


Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde ei bolle i ommen. Og mens de var der, hevet bolla, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kidden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i kåken. Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. 


Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser#Kristus #jomfrufødsel og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.» Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag» 


Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». 


Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers. Og Maria bare: «#DenFølelsen» Og gjeterne bare: "Helt konge!!!"



søndag 18. desember 2016

4. søndag i advent


Ønsker alle både valpekjøpere og andre hundevenner en riktig god jul og et aktivt nytt år i 2017. Nytt år og nye planer skal legges, gamle planer sluttføres og ellers skal livet nytes! Håper vi sees...


Natt til lørdag kom den eneste julesnøen som blir her i år er jeg rett. Men det ble fint og hvitt her, selv om det ikke var noe mengde å snakke om. Ble vel et par cm om en legger godvilja til.


Det er rimelig vått i skauen fortsatt, selv om det har blitt islagt forholdsvis mange steder de siste dagene. Det har jo holdt seg på 10-15 kuldegrader de siste dagene.


I dag gikk turen oppover Holleia da temperaturen var et par minusgrader og snøen var helt hard å gå på. Vi kom et godt stykke oppover før det brått ble mye mer snø og skaren var slett ikke like samarbeidsvillig. Hverken jeg eller hundene kunne gå oppå lenger, så da var ikke valget så vanskelig med å snu. 


Det var like overfor der den gamle seterveien går ned igjen, så vi klatret over bekken så vi kunne gå der nedover. Alltid bedre å gå en liten runde enn å gå opp og ned samme veien.


Før vi var nede igjen så begynte det å regne, til tross for flere kuldegrader. Jeg hadde håpet på snø jeg da, for når det blir meldt nedbør og det er kaldt så SKAL det komme som snø! Særlig i vintermånedene!


Mounty er ikke så veldig begeistret for litt mer avansert posering enn sitt eller ligg. Men han kommer seg stadig. Han må jo ha litt å bryne seg på eller strekke seg etter han også. Selv om han slett ikke skjønner poenget med sånt. Og det lyser lang vei.


Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor


lørdag 17. desember 2016

Snart er 2016 historie


Siste helga med advent, i dag er det en eneste uke igjen så er det jul. Når en var liten så gledet en seg til pakkene, nå gleder en seg til en uke med fri... Da blir det bare å nyte og legge planer for et nytt år. 2017... merkelig, men jeg syntes ikke det er lenge siden alt styret med 2000 års skiftet. 


Det er ikke mye solskinn om dagen, men innimellom så glimter den til på andre siden av dalen. I dag var det lavt skydekke, eller rettere sagt tåke mye av dagen. Men vi fikk nå en god runde i skauen før jeg fikk satt igang med litt helgevask.


Samme toppen et par timer tidligere på dagen da vi var ute på tur. Stille og rolig dag egentlig, med tv titting, brus og pepperkaker. Leif og Patran kjøpte med Peppespizza hjem, så jeg slapp billig unna middagslaging i ettermiddag.


Tenk å kunne levd av å tatt bilder...

Når huset var vasket så sto hundene for tur. Nå har de fått julebadet alle fire, så i morgen skal saksa fram og julesveisen skal utføres. Ronja er vel den som virkelig trenger en klipp, de andre er bare litt smålurvete. Men en vask trengte dem alle.


Jeg har nå fått godkjent alle utleggene mine i adventscachen, så nå er det ikke noe jeg må gjøre lenger. Nå kan jeg bare nyte de siste to ukene av dette året. Jeg har ikke laget noe cache for julaften, for jeg regner med at de fleste har mer enn nok å finne på da. God jul!

onsdag 14. desember 2016

Julelektyre


Det er ikke ofte jeg kjøper meg bøker, og gjør jeg så er det pocket utgaver. Jeg liker best å lese bøker jeg kan lære noe av, så romaner og skjønnlitteratur generelt har jeg liten sans for. Men historier fra virkeligheten og aller helst som involverer dyr er lesbart. I dag kom jeg over denne boka av Margit Sandemo når jeg var på Rema. 


Margit Sandemo er født i 1924 i Norge, men er oppvokst i Sverige og skriver på svensk. Hun er mest kjent for 47-bindserien "Sagaen om Isfolket", som er solgt i mange millioner eksemplarer, men hun har også skrevet en mengde andre bøker og serier.


På Rema hadde dem mosehunder også, rimelig stiv pris på noe som er enkelt å lage selv. Så de fikk stå for min del. 


Det var også et utvalg for dem som foretrekker frosker. De var bare i grønn variant, merkelig nok 😣


På Rustad hadde de pyntet juletreet. Jeg kjøpte litt såpe og skyllemiddel, så det var ikke mye de tjente på meg i dag.



Mörsugur


Mörsugur - Fra 14. Desember til 12. Januar.

Mörsugur er den tredje vintermåneden. På norsk betyr mörsugur "ister-suger", (ister = innvollsfett + verbet suge). Månedsnavnet gir et visst inntrykk av at folk har vært i god hold denne måneden, etter et par måneder med kjøttspising. I Mörsugur-måneden inntraff også vikingtidens vintersolverv (21. Desember), men med det kildemateriale vi har, finnes det få holdepunkter for at dette er blitt brukt som anledning for å feire solens tilbakekomst. Likevel bør en ikke se bort ifra at dette kan ha hatt en vesentlig rolle i den norrøne fruktbarhetskult, da også solen på mange vis ble gjenfødt, og en er avhengig av den for å få livet til å gro. Solen er i og for seg et sterkt symbol på fruktbarheten. 

Av de få kilder som omhandler dette, skrev den greske historikeren Prokopios på 500-tallet om en stamme langt nord i Thule som var livredde for at solen ikke skulle snu ved vintersolverv. De sendte en utsending opp på fjellet som skulle observere solen snu. Når sendebudet kom tilbake med de lykkelige nyhetene, ble det holdt en stor fest i mørket. 

12. Januar er midtvinterdag og da skal det holdes midvintersblot. Midtvinternatt ble også kalt for Hoggunótt.

tirsdag 13. desember 2016

Lucia


Luciadagen er den hellige Lucias minnedag, 13. desember. Lucia led ifølge legenden martyrdøden under kristendomsforfølgelsene i Romerriket tidlig på 300-tallet. 1700 år senere feires hun fremdeles som helgen i katolske land. I Norden er feiringen blandet sammen med den gamle norrøne Lussi-tradisjonen.

I Norge i dag feires Luciadagen med en lysprosesjon i barnehager og skoler. Prosesjonen ledes av et av barna som er kledd ut som Lucia i hvit kjole og med lyskrans på hodet. De andre barna kler seg ut som stjernegutter og terner, i hvite kjortler med hodekranser og synger Luciasangen,”Santa Lucia”.


Opphavet og forbildet til dagens Luciafeiring kan komme fra flere steder. I tillegg til martyren og helgenen Lucia og den nordiske vetten Lussi, mener noen forskere at hun er inspirert av den tyske Christkindchen (Christkindelein) – en hvitkledd jente med papirkrone og brennende vokslys på hodet. I noen deler av Tyskland gikk hun rundt og delte ut julegaver til barna, enten alene eller i følge med St. Nikolaus.

Forbildet kan også være en hvitkledd engel og lysinnsamler som deltok i de gamle kirkelige stjernespillene og stjernegutteopptogene imiddelalderen.
Den hellige Lucia




St. Lucia malt av Niccolò di Segna (ca. 1340). Tilhører: Walters Art Museum, tilgjengelig som offentlig eiendom (public domain). 

I følge legendene var Lucia en romersk jomfru av god familie fraSiracusa på Sicilia som led martyrdøden under kristendomsforfølgelsene under keiser Diokletian i år 303. Hun skal ifølge legenden ha blitt angitt av sin hedenske trolovede og anklaget for å ha satt seg opp mot keiserens lover. Hun hadde overtalt moren til å gi hele medgiften hennes til de fattige. Det fortelles at hun døde fast i sin tro med en brennende lampe i hånden. Slik fikk hun navnet Lucia (latin: lucius = lysende).


Derfor fremstilles hun i kunst og folketradisjon med en krone av levende lys, og minnefesten hennes som ble vanlig å feire mot slutten av middelalderen, står i lysets tegn. Allerede på 500-tallet var hun en populær helgen, og så langt nord som i England ble to kirker innviet til henne før år 800.

Også i Norden har St. Lucia vært dyrket, men det er usikkert om folk her i landet har tatt vare på tradisjoner om henne etter reformasjonen, slik det ble gjort i Sverige. Skikken var vanlig i svensk overklasse også på 1600- og 1700-tallet.

I Norge har Lucienatt eller Lussinatt, natten til 13. desember, vært forbundet med mye overtro og onde makter. Den ble også kalt Lussi langnatt fordi man etter den gamle julianske kalenderen mente det var årets lengste natt, altså vintersolverv. Ifølge gammel folketro var alle slags onde krefter løs denne natten da lys og mørke kjempet om makten.


I norsk folketradisjon fremstår ”Lussi” både som vettenavn og som tidsangivelse. Lussinatten innleder juleperioden, og den kvinnelige vetten Lussi passet på at arbeidet var i rute til julefeiringen. Merket på den gamle norske primstaven er et lys, et bål eller en flamme eller et beger.

Lussi eller Lussitrollet har folk oppfattet som en farlig kvinnevette som var ute denne natten, og hun ble brukt for å skremme barna. Da måtte ingen være under bar himmel. Den kvinnelige skremselsfiguren er også kjent i Europa, men står i sterk kontrast til den kristne Lucia-skikkelsen. Slike fortellinger kan skyldes at Lucia har blitt assosiert med djevel navnet Lucifer og fått trekk fra folketroens mørke og demoniske underverden. ”Lussiferda” var et nattlig spøkelsesritt, en parallell til julas ”Åsgårdsrei”.

Over hele Norden begynte den egentlige juleperioden med lussinatt. Julen ble oppfattet som den farligste tiden for mennesker og dyr gjennom hele året, og med lussinatten åpnet man på denne måten døren for årets skumleste tid. Dette var også den eneste natten i året at dyra kunne snakke med hverandre. Det var knyttet mange uhyggelige forestillinger til denne tiden, og perioden ble også kalt ”de sterke døgn” eller ”dyre døger”.


For å passe på seg og sine laget man kors av tjære eller skar inn kors over alle dører og vinduer på gården. Gjenstander av stål og levende lys kunne også gi beskyttelse. Lussinatten kom Lussi for å kontrollere at arbeidet til julefeiringen var i rute. Alt grovarbeidet til jul som tresking og spinning skulle nå være unnagjort, og baking og brygging være i gang. I den forbindelse opptrer Lussi mange steder som et slags arbeidstilsyn som kontrollerer at julematen lages og fristene overholdes. Hun smakte på juleølet, kom med kakespaden, bivånte lefsebakinga i eldhuset og ropte ned i skorsteinspipa: Inkje bryggja, inkje baga, inkje store eld hava!” Alt dette måtte være ferdig da. Oppdaget hun at noe av dette ikke ble respektert, ble hun rasende at hun kunne rive ned den øverste delen av pipa og slå i stykker alt som fantes på skorsteinen.

Når Lussi opptrådte slik, gjorde hun det trolig som en representant for underjordsfolket. I flere sagn er hun nemlig Adams første kone og ættemor til alle underjordiske, på samme måte som Lilith i gammeljødisk tradisjon. Og hulderfolket, som selv hadde gleden av julefeiringen, voktet nøye på at skikk og bruk ble holdt i akt og ære, og hjalp folk som kom ut av tidsregningen.

I Sverige ble den gamle skikken tatt opp igjen i 1927, på initiativ fra Stockholmstidningen, med Lucia-prosesjoner i Stockholmsgatene, med lysprinsesse og terner – en kommersialisert blanding av karnevalsopptog og kåring av Lucia-prinsesser. Det ble så populært at skikken i denne formen spredte seg til resten av Sverige og store deler av Europa, Norge inkludert.

I løpet av 1950-årene var arrangementet etablert i flere byer. Unge jenter konkurrerte for lokale juryer om å bli kåret til årets lyskronte Lucia og hennes medhjelpere, og skaffet PR for arrangøren og inntekter til veldedige formål. Lucia ble også et i øyefallende innslag når julegater skulle åpnes og adventstida innvies.


I Norge i våre dager er det først og fremst i skoler, barnehager og menigheter der Luciadagen og lyssymbolikken holdes i hevd, i et forsøk på å knytte mer av feiringen til den opprinnelige middelalderske legendetradisjonen. Servering av lussekatter hører også med, og den delen av feiringen har gamle hedenske røtter. På denne måten markeres det at det snart er jul.

Luciatoget er en lysprosesjon der barna kler seg som stjernegutter og terner, i hvite kjortler med hodekranser og synger Luciasangen eller ”Santa Lucia”. Tekst og melodi til den populære sangen ble laget av den napoletanske komponisten Teodoro Cottrau (1827-1879) i 1850. Den norske varianten er basert på en svensk tekstversjon av melodien, ”Natten går tunga fjät” skrevet av Arvid Rosén og publisert i 1928.

mandag 12. desember 2016

Julepyntet hus


I går kveld ble det julepynting av huset. Trivelig med noen smånisser rundt og ikke minst at nissene har flyttet inn i veggen igjen. Dette var noe julepynt jeg kom over i fjor. De finnes som du ser i utallige varianter på nettet.


Jeg har to av variantene, jeg har ikke plass til flere på hylla i trappa. I og med at jeg har sånne firbeinte venner, så egner det seg ikke å ha dørene montert på gulvlistene som de egentlig skal. Tviler på at de hadde fått stått særlig urørt da.


Når man skal henge opp nye julegardiner er et godt å ha hjelp til både finne dem fram fra skapet og resten som trengs å gjøres før alt er klart.


Ronja trenger ikke å bli bedt to ganger for å få hjelpe til når jeg setter igang med noe.


Nydelige jenta mi det.


Så når strykjernet og strykebrettet blir funnet fram er hun klar. Har ikke helt tålmodigheten til å vente til strykjernet blir varmt nok.


"Kom igjen da mamsen, nå kan vi vel starte?"


Ikke så enkelt å få gardinene inn på stanga, iallefall ikke å få hengt opp gardinene på krokene.


Oppdrag utført og jul i heimen!



søndag 11. desember 2016

3.søndag i advent


Ny adventshelg er over og nest siste uka før juleferien starter i morgen. I dag ble det hengt opp litt julegardiner på kjøkkenet og funnet fram noen nisser. 


Dagen startet med litt småregn, men mot ettermiddagen kom det et lite lag med snø som festet seg på all isen. Håper det holder seg sånn, kan godt komme en meter snø for min del.


Tipper hundene blir rimelig fornøyde også om det blir litt snø. Hundene fikk en god runde skauleis i dag, må passe på før all snøen kommer! Kuldegradene kommer i alle fall, men nedbøren ser ut til å vente på seg, iallefall på yr.no. Men de kan jo ta feil.


Når en er på tur i skauen så er det veldig vått alle steder. Mounty synes ikke noe om å bli våt på beina nå om vinteren, så han hopper fra stein til stein som jeg gjør.


Det var to nøtteskriker som holdt følge med oss en god stund, føy mellom trærne og tjatret til hverandre. Mounty skjønte ikke helt hvorfor de ikke kunne vente bittelitt så han fikk sjekket dem.


Lady ønsker dere alle en flott uke!