mandag 26. desember 2016

Geocaching til nye høyder


Vi får vel alle en slik mail fra tid til annen, og i går fikk jeg melding på FB av Hilde om at jeg hadde stor sjanse på en FTF. Nettet har vært til tider veldig ustabilt her i jula, så jeg hadde ikke fått denne mailen. Så var det inn på kartet for å se etter nytt "?" , men jeg så ingen i nærheten av meg. Nå melding om at jeg måtte jo LESE det som sto da...


Klikket på vedlegg, men siden jeg hadde litt datatrøbbel i høst så hadde jeg tydeligvis ikke lastet ned så jeg fikk lest PDF filer. Ny melding til Hilde om at jeg ikke fant den på profilen hennes slik at jeg kunne få tak i GC koden. Tørt svar tilbake var at denne slett ikke telte på noen statistikk så her var jeg helt på egenhånd.






For med en sånn forseggjort cachebeskrivelse så er det kanskje ikke så rart om en bruker litt lenger tid enn nødvendig på å skjønne at dette bare er facke og bare for MEG! Veldig gøy er det jo at hun hadde brukt samme koden som jeg har brukt på en av lukene i julekalenderen. Hadde nemlig regnet med at endel av julekalendercacherne ville putte det inn i en pc og få ut noen mulige koordinater, det går nemlig ikke her. Her må man tenke logisk ut fra tidligere åpnede luker. Godt jeg ikke hadde kastet jukselapper og tidligere forberedelser. Bommet bittelitt på den ene koordinaten, så var det bare å ut å hente inn cachen. Men køla mørkt og is, samt nordavind fra alle kanter... så ble cachingen utsatt til i dag.


Koordinater lagt inn på GPS og så la vi i vei på holke, i tett snødrev og vindvær. Det er jo tross alt litt enklere i dagslys. Godt jeg var kjent i området, for ellers hadde det blitt bushing i kjent cache stil. Men den skråningen er bratt og veldig glatt, så av erfaring så fulgte vi veien rundt isteden. Like greit, ankelbrudd har jeg prøvd før i jula, så Been There Done That! 


Så åpenbarte cachen seg på veldig gode koordinater. Med slikt prinsipp at kun FTF får noe å logge, for den skal ta med seg hele cachen... da kunne jeg blitt litt mer iherdig FTF jeger også. 


Så var det bare å komme seg hjem igjen og sette seg ned for å skrive logg til CO.


Tusen 💖 takk for denne adventsccachen Hilde. Tror ikke jeg er aleine om å ha fantasi på disse trakter!

søndag 25. desember 2016

Kristmesse


Juledag, også kalt første juledag og Kristmesse (latinsk: Nativitas domini). Dagen etter julaften. Festdag til minne om Jesufødsel; er etter hvert blitt etablert som «Jesu fødselsdag», selv om denne i virkeligheten er ukjent. Det var først på 400-tallet at kirken la Jesu fødselsdag til denne datoen.

I folketroen er første juledag den viktigste merkedagen for vær, avling, fiske, kjærlighet, liv og død. Primstavtegnet kunne være en sol, Jesusbarnet, en syvarmet lysestake, eller et drikkehorn eller en tønne som viser til gamle drikkeskikker. Både første og andre juledag er kirkelige høytidsdager og fridager i Norge.

Første juledag var den viktigste merkedagen i hele året for både grøde, vær og kjærlighet. Juledags morgen lette man under bordet etter korn som hadde falt ned under julekveldsmåltidet. De ga varsel om det kommende års grøde.

Man skulle følge med på været fra og med første juledag og tolv dager framover, for det varslet for de tolv kommende månedene. Været første juledag skulle bli januarværet, andre juledags vær ville bli februarværet og så videre. Sønnavind ville gi en mild vinter, sa man i Østfold; stille vær ga et år med lite vind, het det i Romsdal. Over hele landet finnes rimet «Juledag klår gir godt år». Mye snø i skogen juledag varslet gode åringer i kommende år.


Dette var den stilleste dagen i hele julen, og den var viet hjemmet. Det var ikke pliktarbeid i julen, bare de som stelte dyrene kunne arbeide. Tidligere var det bare kirkegang som var tillatt. Å gå på besøk til folk var uoppdragent, og i Nord-Norge ble man da kalt ”Juledags Petter”. Det ble regnet som tigging og brudd på julefreden.

Besøksforbudet gjaldt imidlertid bare etter kirketid. Å møte hverandre på veien til kirken og til den obligatoriske gudstjenesten var en offisiell bekreftelse på at man respekterte den sakrale kollektivtradisjonen og ønsket å tilhøre det kristne fellesskapet i lokalmiljøet. Derfor var det også tillatt med et kort besøk til naboene tidlig juledags morgen for å hilse ”Guds fred og god jul”.
Ritualer for dyr og mennesker

I det gamle bondesamfunnet var man vant til å stå opp tidlig om morgenen for å stelle dyrene. Om morgenen første juledag var det imidlertid ikke uvanlig at budeia eller husbonden var på plass i fjøs og stall allerede ved tre-fire-tida og ga dyrene ”julesmaken”. Da fikk hesten og kyrne et godt fange enghøy, kornband, mel, øl og kanskje litt av julebordsmaten. Over hele landet var det vanlig å foreta et slikt magisk ritual for dyrene for å verne dem mot vondt og øke trivselen. Kyrne ble svimerket med restene av det nedbrente julelyset med kors på tre steder. Folk mente også at det hjalp å klappe og snakke med hvert enkelt dyr og si noen godord til dem for å få hell med dyrene.

Menneskene på gården fikk også ekstra forpleining i juleotta. Da gikk mannen eller husmora rundt og vartet opp de andre på senga med ”før-frokost”, bestående av finbrød, hvetekake eller lefseklining med øl, dram eller kaffe til. Slik ble skikken praktisert i Telemark helt til omkring 1840. Først etter denne frokosten spiste man den egentlige juledugurden med den beste maten som fantes i huset. Deretter dro man til julemesse.

I Norge er første juledag fortsatt en av de stilleste dagene i julen, en hviledag etter julaften. Men det er også vanlig at familiene møtes til julefrokost eller julelunsj denne dagen og spiser gjerne rester fra middagen julaften. I mange land er det morgenen første juledag man åpner julegaver og dagen man spiser det store julemåltidet.

Julefeiring med cocker


Koselig julaften hos mamma og pappa i går. Siden hundene fikk hvert sitt store tyggebein når vi gikk fikk Ronja være med. Det var iallefall noe hun satte stor pris på!


Helt alene hund som får sitte på fanget og snike julemat.


Nest etter mat så er julegaver av stor interesse for en liten Ronja.


Så når det var på tide med julegavefordeling, stilte Ronja opp.


Den var ikke like enkel å pakke opp, men med bitte litt hjelp så gikk det greit.


Selv med lang tunge så var den ikke så enkel å få fisket fram.


Eh...  litt assistanse med papiret?


Endelig var det bare å nyte...


Nam nam...


Julaften har ikke bare små gleder, men store gleder også!


Små cockermager som er helt fylt opp av litt annet enn bare tørrfor og tyggebein. Når man er liten og lukter godt på benken så prøver man etter beste evne å få tak i noe av det. Litt dumt at tallerken med ribbesvor datt i golvet og bråket litt, da ble man brått avslørt.


Så nå blir det sofatjeneste helt til neste år!

fredag 23. desember 2016

Juleferie


Endelig er nedtellingen over og det er ferie! Hadde tenkt å vaske bilen før jeg dro hjem i dag siden det er mildvær, men det hadde tydeligvis resten av Ringerike også. Dermed forble min bil skitten litt til, ikke sikkert det er like mye kø i romjula. 


Det skal bli godt å ha fri hele romjula. Ikke har jeg noen vesentlige planer heller, så det blir skikkelig slaraffenliv. Med Merethe og Marius hjemme til jul, så mangler det bare Kenneth, men han skulle ikke hit julaften. Siden vi skal være hos mamma og pappa i morgen kveld så kan jeg ta med hundene på en skikkelig langtur så de får løpt fra seg til kvelds. 


Lady lurer på om det blir noen julegaver på henne også... Etter sjekkinga av julegavene å dømme så tror jeg hun er rimelig sikker på at ikke alle gavene er til meg...


Tessy er overlykkelig over at Merethe har kommet hjem til jul. Da er det full rulle og dobbeltsenga blir en anelse liten. I og med at Marius har tenkt å ligge der også... 


Nå som et nytt år nærmer seg så burde man kanskje sette opp en liten liste over ting som man skal gjennomføre eller unngå. I år er jeg ganske blank både på listen over hva man skal eller ikke skal... men det er ennå en uke å tenke på. 


Ha en fredelig julefeiring for å lade opp til et nytt aktivt år!

Torlaksmesse


Lille julaften. Dagen før julaften. Tidligere ble dagen kalt Torlaksmesse, etter den islandske biskop Thorlák Thorhallson (1133-1193) som ble dyrket som helgen på Island, på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette navnet ble også fornorsket, og noen kaller derfor dagen for Tollesmesse. ITrøndelag og Nordland ble dagen gjerne kalt Sjursmesse. Dagen var ofte avmerket på vestnorske primstaver med et kors eller er halvt kors. Det kunne også være en skrapetang med sopelime.

Fra gammelt av har dette vært dagen man gjør de siste forberedelser før julaften. Innendørs vasket man mange steder gulv og vegger for siste gang, og derfor ble dagen også kalt vaskarnotti. I Gudbrandsdalen og andre strøk av landet skurte man gulvet med snø, da det ble hvitest av det, og strødde på finhakket einer eller granbar etterpå. Huset skulle også pyntes før julaften.

I Rogaland var det tradisjon at foreldre skremte utålmodige barn med ”vetten Tollak” som ikke likte barn, og han kom gjerne på besøk for å gi dem et alvorsord. Noen satte ut julenek til fuglene slik at de også skulle få noe godt å spise i julen, men mange ventet med det til julaften. Var det uvær på denne dagen, kunne man vente uvær til Kyndelsmesse, 2. februar. Det var lite lurt å gå ut i julemørket, men hadde man et viktig ærend utendørs, fantes det hjelpemidler: man kunne bære en ildrake i hånden. Om natten kunne man få besøk av den kvinnelige vetten mara, som setter seg på brystet til folk og gir dem mareritt.

torsdag 22. desember 2016

Jakt i Hokksund sentrum


Hokksund = Rundkjøringer! I går fikk jeg og Åse kjørt de fleste av dem opptil flere ganger. Førjulskos med Åse langs Tyrifjorden og videre nedover Drammenselva. Det er nok en ting vi ikke klarer å lære oss... caching tar lenger tid enn en regner med. En må kjøre dit en skal, så kan en cache seg hjemover. Da er det mest sannsynlig å komme nærmest målet. Men Hokksund og Drammen er da ikke så langt fra hverandre egentlig...


Det var flere enn en gang vi måtte dra litt på smilebåndet. Her hadde vi egen privat vakthold med kameraovervåking av bilen når vi leita etter en av boksene. Med en gang så det ut som en skikkelig vaktmann, men etter nærmere titting så var det en annen barsk utgave. En over hjelpsom mann kom gående på tur med hunden sin og lurte veldig på hvorfor vi satte igjen bilen der, Hadde vi kjørt sund? Ville den ikke gå lenger? Så var det enkleste utvei å fortelle hva vi dreiv med og han fikk til og med tilbud om å bli med på stien opp til cachen så han skulle få se selv. Men det var han ikke interessert i gitt.


Når halve dagen var gått var det på tide å legge ned dagens matbytte. Når man er på cachetur så spiser en i nærheten av en cache. Når vi gikk inn på Galaxy så møtte vi to i døra som kom med hver sin kyllingkebab. Den så så god ut, at vi tok en hver oss vi også. Og det er som de reklamerer for på siden sin på nettet. "Smak vår kebab èn gang – du kommer garantert tilbake for en til!" Absolutt den beste jeg har smakt i hele mitt liv.


Gårsdagen var en parkandgrab dag, da Åse ikke var kommet i skikkelig juleform, men hadde en liten forkjølelse å pleie. Men med en kartleser som Åse så får en med seg de fleste innen en armlengdes avstand. Vi sklei oss rundt på isen flere steder, uten å teste støtdempingen på rumpa en eneste gang.


På rundturen i dag fikk vi avlevert to sporbare saker, og plukket med oss tre hjem. Da er det vel bare å planlegge ny runde på nyåret så en får sendt dem på en videre ferd. Eller om det blir litt caching i romjula... aldri godt å vite serru. 


Noen har nok mer tålmodig gartner enn andre...


Her skulle vi nok vært noen timer seinere, det er noen som er mer glad i jula enn andre.


På vei til denne cachen som var i nærheten av elva fikk vi oss nok en god latter. Akkurat i det jeg stupte ned skråningen mot elva kom det et eldre nysgjerrig ektepar. De lurte på om jeg skulle ta bilder av endene i elva. Jada, sa jeg og forsvant under brua. Åse sto nærmere tvekrokete på broa og prøvde å ikke le så lenge de sto ved rekkverket og tittet etter meg. Nå må du ikke falle i elva da, sa dama lettere bekymret. Neida, jeg hadde slett ikke tenkt å bade i går. Når de forsvant så fikk vi endelig logget og satte kursen mot bilen igjen.


Dagen ble startet med Vikersund og en cache vi begge hadde leitet etter tidligere. Nå med litt mer erfaring og ikke minst har en lært seg å være litt mer klåfingret etter hvert. Da fikk vi logget cachen. Vi avsluttet også i Vikersund med en adventscache som fremdeles hadde julegodter! Litt utfordringer i Vikersund sentrum da gata er stengt. Med cacher som skulle plukkes på hver side av sperringen så ble det litt fram og tilbake kjøring. Totalt ble det 34 funn på hver av oss.


Jeg hadde en sporbar blåmeis som skulle til neste fuglekasse, så da ble den etterlatt her. Tror den kommer til å kose seg med twist i jula. 


onsdag 21. desember 2016

Tomasmesse - Vintersolverv



Tomasmesse «Tomas bryggjar», «Tomas fulltønne», «Tomas med bøtta», minnedag for apostelen Tomas, «den vantro Tomas». Vanlig tradisjon var at da skulle juleølet fylles på tønner. Nå ventet man mildvær, som ennå kalles «kakelinna» eller «lefsetøyren». I Vestfold skulle vedskjulet være fullt, ellers kom Tomas og «straffet». I Vest-Agder sa man at han «jaga jula inn».

Vintersolverv er tidspunktet én gang i året når jorda er i det punktet av sin bane rundt sola hvor den nordlige halvkule heller lengst bort fra sola. Dagen dette inntreffer er den med kortest dag lengde. Når sola står i sør midt på dagen, har den sin årlig laveste døgn maksimums høyde overhorisonten (gjelder nord for ekvator og sør for polarsirkelen).

Noen tidsregninger sier at vintersolverv er den første dagen av vinteren. Den kinesiske kalenderen kaller vintersolverv dong zhi (vinterens ankomst), og dette er en viktig merkedag. Andre regner dagen som midten av vinteren.

I Skandinavia ble vintersolvervet feiret med luciadagen, men da den julianske kalenderen ble forlatt til fordel for den gregorianske, beholdt man luciafeiringen på 13. desember, og kom da i utakt med solvervet. Primstavsmerket var en sol. Denne dagen skulle man ikke arbeide med noe som ble dreid rundt, og heller ikke bake. Juleølet skulle også være ferdig innen 22. desember så det ikke kom «solverv» i det.

År 46 f.Kr. etablerte Julius Cæsar den julianske kalenderen og fastsatte vintersolverv i Europa til 25. desember. Forskjellen mellom kalenderårets lengde av 365,25 døgn og det tropiske årets lengde av 365,2421875 døgn (epoke J2000.0) flyttet gradvis datoen for vintersolverv framover omtrent tre dager for hvert fjerde århundre, slik at i det 16. århundre var den kommet til 12. desember. I 1582 besluttet pave Gregor XIII å reformere kalenderen for å harmonisere årstidene med det astronomiske året. Han refererte imidlertid ikke til Cæsar, men til 325-konsilet i Nikea, som hadde fastlagt tidene for de viktigste kristne høytidene. Paven annullerte dermed det ti-dagers avviket som hadde påløpt fra 4. århundre til 16. århundre, men tok ikke med de tre dagene som hadde påløpt mellom 46 f.Kr. og 325 e.Kr. Den nye kalenderen fastsatte vintersolverv til omkring 22. desember. I den gregorianske kalenderen varierer tidspunktet fortsatt noe. Vanligvis vil datoen variere fra år til år mellom 21. og 22. desember. Mot slutten av 21. århundre vil vintersolverv falle på 20. desember, og ved begynnelsen av 24. århundre vil det igjen inntre at vintersolverv faller på 23. desember.

tirsdag 20. desember 2016

Mens vi venter...


«Det skjedde i de dager at det gikk ut en befaling fra keiser Augustus om at hele verden skulle joine en gruppe: «Vi som vil skrives inn i manntall». Dette skjedde mens Kvirinius var helt sjef i Syria, og gruppa fikk drøyt mange likes. 


Josef traska fra byen Nasaret i Galilea, opp til Judea, til Davids by Betlehem, for å signe manntallet sammen med Maria, dama hans, som hadde ei bolle i ommen. Og mens de var der, hevet bolla, for å si det sånn, og Maria leverte varene. Hu pakka kidden inn i noe tøy, og la’n i ei krybbe, for det var ikke plass til dem i kåken. Det var noen gjetere som var ute i natta og passa på sheepsa sine. Med ett var Herrens engler F2F, og Herrens diggbarhet lyste. 


Gjeterne bare: «OMG!», og engelen bare: «Slapp av, gutta! Jeg kommer med en tweet om glede, en glede for hele folket: #Frelser#Kristus #jomfrufødsel og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne en kid som er innpakka i noe tøy og ligger i ei krybbe.» Så kom engelens followers, en himmelsk hærskare, som ga masse kudos til Gud og retweeta: #Frelser #Kristus, og #ffnor Gud og fred på Jorden blant mennesker som har Guds velbehag» 


Da englene hadde tatt kvelden, sa gjeterne til hverandre: «La oss stikke inn til Betlehem for å kolla läget.» Og der fant de Maria og Josef og den lille kiden som læxan i krybba. Da oppretta de en ny gruppe: «Vi som har sett Jesus Kristus, Guds sønn». Folk bare: «Saklig, LOL». 


Gruppa fikk ikke så mange likes, for å si det sånn, men det var bare i starten, for seinere i livet fikk Jesus sinnssykt mange followers. Og Maria bare: «#DenFølelsen» Og gjeterne bare: "Helt konge!!!"



søndag 18. desember 2016

4. søndag i advent


Ønsker alle både valpekjøpere og andre hundevenner en riktig god jul og et aktivt nytt år i 2017. Nytt år og nye planer skal legges, gamle planer sluttføres og ellers skal livet nytes! Håper vi sees...


Natt til lørdag kom den eneste julesnøen som blir her i år er jeg rett. Men det ble fint og hvitt her, selv om det ikke var noe mengde å snakke om. Ble vel et par cm om en legger godvilja til.


Det er rimelig vått i skauen fortsatt, selv om det har blitt islagt forholdsvis mange steder de siste dagene. Det har jo holdt seg på 10-15 kuldegrader de siste dagene.


I dag gikk turen oppover Holleia da temperaturen var et par minusgrader og snøen var helt hard å gå på. Vi kom et godt stykke oppover før det brått ble mye mer snø og skaren var slett ikke like samarbeidsvillig. Hverken jeg eller hundene kunne gå oppå lenger, så da var ikke valget så vanskelig med å snu. 


Det var like overfor der den gamle seterveien går ned igjen, så vi klatret over bekken så vi kunne gå der nedover. Alltid bedre å gå en liten runde enn å gå opp og ned samme veien.


Før vi var nede igjen så begynte det å regne, til tross for flere kuldegrader. Jeg hadde håpet på snø jeg da, for når det blir meldt nedbør og det er kaldt så SKAL det komme som snø! Særlig i vintermånedene!


Mounty er ikke så veldig begeistret for litt mer avansert posering enn sitt eller ligg. Men han kommer seg stadig. Han må jo ha litt å bryne seg på eller strekke seg etter han også. Selv om han slett ikke skjønner poenget med sånt. Og det lyser lang vei.


Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede
Det står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi et lys i kveld, vi tenner det for glede

Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi to lys i kveld, to lys for håp og glede

Så tenner vi tre lys i kveld, for lengsel, håp og glede
De står og skinner for seg selv og oss som er tilstede
Så tenner vi tre lys i kveld for lengsel, håp og glede

Vi tenner fire lys i kveld og lar dem brenne ned
For lengsel, glede, håp og fred, men mest allikevel for fred
på denne lille jord, hvor menneskene bor