onsdag 23. januar 2019

EFIT - min dag i dag


Arbeidsdag og klokka ringer ti på seks, lufting av hunder og jeg får på meg noen klær. Da kan dagen starte, og dyra får nytt vann i vannskåla si. Kattene bruker hundeskåla, så det holder med ei skål oppe og ei nede.


Etter å ha slept av Patran til bussen var det bare å fulle opp handlevogna for å sikre lunsjen på jobb. 


Mye som skulle gjøres i dag, for jeg er litt etter etter at vi hadde årsoppgjør og revisorer på besøk. Jeg var ikke mye involvert i revisorene, men jeg hadde mye jobb opp mot kundene våre. Om de er "små" for oss, så er vi hovedleverandør for dem. Da skal reskonto stemme for deres revisorer også.


Stekte karbonader og egg til lunsj, men det glemte jeg å ta noe bilde av. 


Bankføringer, for nå er snart januar over og da er det en ny månedsavslutning.


Endelig var det på tide å komme seg hjem og plukke opp Patran igjen.


I dag ble det middag før det ble tur på hundene. Når en er sulten så er det bare å diske opp med noe lettvint før en tar seg til noe annet. Litt ris ved siden av så ble det riktig godt.


Nå som det er litt kaldt er det viktig å legge i ovnen før en går ut for en times tid eller så.


Det ble en runde i havna i skumringa. Det hadde snødd litt siden sist, så det er greit å ta en runde så stien holder seg åpen. Oliver sleit seg med på runden, så han var ganske kald når vi var nede igjen. Jeg hadde fått endel snø i støvlene så jeg var ikke så varm jeg heller. Da er det bare å finne fram ei bok og krabbe opp i badekaret.


Når en har startet på en ny bok så er det veldig opp og ned hvor raskt en kommer inn i den. Denne her var litt tung selv om den var skrevet på en måte jeg liker. I jeg person og på en måte i dagbokstil, men det er mange jeg personer. De har liksom hvert sitt kapittel og forteller den samme historien fra sitt perspektiv. 


Litt krim på tv'n er greit så en slipper å tenke så mye etter en travel dag på jobb.


Etterpå var det bare å sette seg ned med dagens bilder og lage et innlegg til


Det ble et foto i timen denne gangen også, men med mye forskjellig som skulle gjøres på jobb ble det så som så med bilder mens jeg var på jobb. Har du lyst til å lese om andres EFIT dag kan du klikke HER.

tirsdag 22. januar 2019

Vinter i Hønefoss


To på bytur på lørdag formiddag.


Mange som ikke er så glade i vinteren, jeg koser meg jeg. Mange klager på dårlig med lys på vinteren, jo det kan jeg være enig i. Men jammen kan en få noe unikt lys om en er ute til rett tid på vinteren. Man må såklart ta helgene til hjelp når en jobber hver dag, men det er ikke veldig lenge før vi har noe lys og kanskje et lite solglimt også når en kommer hjem fra jobb.


På lørdag var det et rosa skjær over byen. Kaldt, men jeg hadde kledd meg godt. Noen få kuldegrader i byen er like kaldt som forholdsvis iskaldt hos meg. Rart hvor mye luftfuktigheten har å si på hvordan temperaturen kjennes.


Til en forandring så parkerte jeg på Schjongslund, ved stadion og ishockey hallen. Der er det en fin sti langs elva og opp til Hønefosskolen, så kan en gå rett gjennom byen på vei tilbake for å få sosialiseringsbiten med hundene.


Denne gangen var det Tessy og Hailey som fikk den ære å være med. Det er ikke så ofte Tessy får være med på egenhånd, så hun satte stor pris på en bytur. Ivrig nesebruk på nesten hele runden ble det på begge jentene.


Ulempen med byturer...


Det ble en tusletur på rundt fem kilometer, for jeg hadde plan om å ta endel bilder på runden så jeg skulle ha noen å bruke utover i uka. I morgen er det EFIT, så da får en fylt opp dagen med diverse gjøremål på jobb. 


Ei enslig and skvaldret rundt. De er som regel veldig sky av seg og dukker under vann for et bitte lite knekk eller rasling.


Det var nok av stemningsbilder å knipse løs på. Jeg er ikke med i noen kameraklubb, kunne sikkert det for å lære meg mer. Alt jeg kan er selvlært, så det blir litt sakte progresjon innimellom. Men litt framgang kan en da se til tider. Liker ikke å redigere for mye på bildene jeg tar, men beskjærer noe. 


Jeg skal være såpass ærlig på at jeg trives best i mitt eget selskap når jeg skal ta bilder. Men noen bilder er man jo avhengig av litt hjelp for å få til, men roen og stemninga kommer best når en er aleine.


Ved elvekanten satt det en på stol med den kjempelina på kamera sitt. Han hadde kledd seg som han skulle sitte der resten av dagen, for å si det sånn. Hailey kunne tenke seg å ta seg en liten tur ned til han, men jeg tror ikke han hadde satt så god pris på besøk akkurat da.


Rart det ikke er mang flere som bruker dette turområdet her. Det er ikke ofte jeg har møtt flere enn et par stykker når jeg har vært her med hundene.


Det er jo bare på sommeren som myggen står i kø her nede.


Nok av natur å knipse løs på også, og stort sett så er det ganske mang fugler i elva. Men på lørdag var det veldig dødt der. Jeg hadde håpet å få sett et par svaner, men de så jeg ingen steder den dagen.


Det er liksom litt mer vinterstemning når det er kaldt og rim på trærne, enn når det er svarte kvister og varmegrader.


Det er jo bare å nyte hver årstid og det den har å by på.


Men så er vel jeg i overkant glad i å være ute, bare jeg kommer meg hjem til kvelds. Ligge ut eller bare ligge borte har jeg ikke særlig sans for. Da må de skje noe hele tiden ellers er det på måte litt bortkastet tid. 


Nærmere sentrum er det stokkender som er vant til å bli matet, så de kan en nesten gå bort og klappe på der de ligger å halvsover på land.


Da er Hailey dypt konsentrert


De endene som ikke ligger på land, ligger å dupper i iskanten langs elvebredden.


Vi ble stående å se litt på dem, for de lot seg ikke affisere av oss. De fortsatte bare sitt vante liv ved elvebredden når de fant ut at vi ikke hadde med brød eller andre godsaker til dem.


Stemningsfylt ved elva.


Hailey var litt ivrig, hun syntes godt vi kunne gått nærmere og ikke bare stått rolig på gangveien.


Jeg skjønner jo det at det kan bli litt i overkant fristende for en liten goldenfrøken når en slik feit gasse kommer seilende rett i mot. Det er jo nesten bare å gape...


Ikke så farlig om det ikke er plass til å lande, det blir plass.


Så vel ikke at det ble vel mye motlys på bildene før jeg fikk de over på data'n. Lett å la seg lure i overskyet vær.


Endel ble helt ute av fokus, men noen få ble skikkelig fine. Bare at anda hadde passert meg litt vel mye.


Litt merkelig at en slik fjærball ikke bare går rett i bakken egentlig.


Ringerike krematorie og Hønefoss kirke


Det var greit å forlate elva og sette kursen mot bilen igjen kjente jeg. 


Oppgangssaga


Hønefoss skal få en ny byplan, den gamle er vel fra sekstitallet eller så. Men jeg vet nå ikke hvor pent det blir når "klokehoder" som kaller seg politikere skal få til noe nytt. Utbyggere har sittet på gjerde i mange år og ennå så "tenker" politikerne hva som kan være lurt. Det er ikke ofte jeg skriver om politikk og jeg skal ikke starte nå, men det hadde vel hjulpet på en skikkelig piasavakost på rådhuset i denne kommunen. Ordføreren har vært arbeiderpartiet fra jeg ble født, så nytenking skal vi ikke ha noe av nei. Det må jo debatteres til kommunestyret sovner før en vedtar at nei vi må nok vente til nese møte med noen beslutning. 


Ingen skulle fått være politiker eller rådgiver til noen politiker før de var minimum 30 år gamle og hadde minimum 10 års yrkeserfaring fra en ordentlig jobb. Så fikk de gå av som politikere når de var maks 55 år og ta seg en ordentlig jobb igjen. Kanskje de fikk ut fingeren litt tidligere om de ikke hadde all verden av tid på seg for å få utrettet noe.


Smånustrint uten klær


En som ikke har fått med seg at elgjakta er over så det er trygt å gå til skauen igjen.


Hailey synes denne er helt grei, når jeg har med meg Ronja så er hun veldig skeptisk. 


På vei tilbake gikk vi gjennom gamle fengselshagen.


Skulpturer er det mye av i Hønefoss. I sommer tenkte jeg at det hadde vært morsomt å gått til alle og tatt et bilde for å skrive litt om bakgrunnen for dem. Men da må man nok gjøre litt resurts først, så en får med seg alle fra en kant. Ikke sikkert en rekker alle på en dag avlikevel.


Fristet ikke mye å sette seg ned for å nyte her på lørdag, men jentene poserer villig.


Speil speil på veggen der, hvem er vakrest i landet her... Så ikke noe til Snøhvit gitt...


Så nærmet vi oss bilen med stormskritt og det var egentlig ikke noe for tidlig spør du meg. Biter godt i kjakan når en er i by'n gitt.



En ny sjanse


Hva ville du gjøre om du fikk en ny sjanse. Melanie kom til å lykkes i livet. Det var det alle trodde da hun flyttet for å studere. Da hun kommer tilbake ti år seinere er situasjonen en helt annen, hun er alene mamma, uten jobb eller et sted å bo. Hun får tilbud om å hjelpe til på pensjonatet og ting ser ut til å ordne seg. Hun blir sjarmert av Wyatt, men fortiden tar dem igjen og det oppstår uventede problemer.

ISBN 978-82-334-0744-5 på 350 sider

Nåja, boka startet med en enslig mor som tilfeldigvis møtte kjærligheten når hun kom hjem til reunionfesten etter 10 år borte. Den utviklet seg til en litt småspennende krimroman, med en litt smådum slutt. Synes det ofte er slik i bøker at ting blir dratt ut kapittel etter kapittel midt i boka, men når slutten nærmer seg så skal alle løse tråder knyttes iløpet av 5 sider. Noen enkle løsninger ble valgt og mye opplysninger som plutselig bare var der for å få avsluttet. Helt grei bok med en lite gjennomtenkt slutt.

mandag 21. januar 2019

Å være lykkelig et valg man må ta


Jeg skulle ønske jeg hadde mer mot til å leve det livet jeg selv ønsket meg - ikke det andre forventet av meg. «Dette er det de fleste angrer på. Da det går opp for mennesker at livet deres er nesten over over, ser de tilbake på livet med klare øyne og ser hvor mange drømmer som aldri ble oppfylt. Det er derfor viktig å prøve å leve ut noen av drømmene man har i løpet av livet»


La deg inspirere av andres suksess. Sett opp prioriteringslister, gjør det du må først og deretter det du har lyst til. Hvis du har gjort unna alt du må gjøre, slipper du å flykte fra noe hele tiden og vil oppleve mindre stress. Hjernen vår har ikke evne til å fokusere på mer enn én dybdeoppgave om gangen, derfor er det viktig å velge de riktige oppgavene å fokuseres på. Mange undertrykker sine egne følelser for å beholde freden med andre. Som en følge av dette er det mange som godtar et middelmådig liv og aldri lever ut sitt fulle potensiale. Vi kan ikke kontrollere andres reaksjoner. Men til tross for at mange kanskje vil reagere med sinne, vil de akseptere at du er ærlig med dine følelser, noe som kan løfte deres relasjon til et nytt nivå.


Si tydelig fra om hva du føler og vil, men sørg for å tilpass budskapet etter den du er sammen med, og la dem gjerne komme til konklusjonen selv. Gi folk to pluss to, ikke fire. Ingen liker å bli fortalt hva de skal gjøre. Gi ærlig og oppriktig ros til andre mennesker.

Mange innser ikke før de ligger for døden at lykke er et valg. De hadde forblitt i gamle mønster og vaner. Deres frykt for forandring gjorde at de bedro både seg selv og andre om at de var lykkelige. Innerst inne savnet de dog å kunne le skikkelig eller være barnslige. Livet er et valg. Det er ditt liv. Ta bevisste, vise og ærlige valg. Velg lykke.


Det stemmer at en del valg indirekte blir tatt for oss, altså ting vi ikke får gjort noe med. Det også blitt veldig lett å finne ting å klage over, i stedet for å fokusere på det positive. Når det gjelder de tingene som er utenfor din kontroll er det kun én ting du kan gjøre: Du kan velge hvordan du forholder deg til situasjonen. Det du føler er et resultat av måten du tenker på. Hvis du er bevisst akkurat det, kan du velge å endre på følelsen. Selv når ting er vanskelig kan du velge å tenke: «Hva kan jeg glede meg over?»