Langtur rundt hengebrua

Etter jobb i dag fant jeg ut at jeg skulle ta med hundene inn til Bjørneplassen for å se hvor mye som var hogget ned av skauen der. Det er nemlig ganske mye siden jeg kan se tømmerlunnen hjemmefra. 

Selv på måsasia har våren gjort sitt inntog. Selja står med gåsunger fra topp til tå. En stund til nå med varmegrader så blir de gule og fulle av pollen.

Det er like greit at våren kommer nå, ser fram til turer i joggesko uten å være redd for å skli. Skiføret er over nå som snøen er så råtten. 

Med så breie grøftekanter så dukker det opp hestehov hvert øyeblikk.

Det er ikke alle steder veien er like tørr for å si det sånn, Her kommer det nok til å flømme vann til det har tinet såpass at det når ut i grøfta.

Det så ikke ut til å ha vært mye aktivitet i hoppbakken i vinter heller. Rakk ikke noen skitur rundt Iglegjern i år heller ser det ut til, nå er veien bar så skiføret er litt trått.

Det var ikke langt innover vi skulle gå før vi møtte på de første tømmerlunnene.

Like ved Bjørneplassen kom vi til lunnen som vi ser hjemmefra. Midt i bildet bor jeg. Litt til venstre for den enslige buska.

At tømmerlunnen kan rase burde ikke  være nødvendig å opplyse om. Folk burde faktisk skjønne slikt.

Det ser litt ensomt ut der jeg bor på andre siden av dalen. Men du verden som jeg trives.

Nydelig vær og nydelig temperatur å gå tur i, det er en fin tid vi går imot nå.

Mounty nyter brøytekantene innover. De blir varme i solskinnet og det er sikkert godt å avkjøle snuta litt.

Ved Bjørneplassen var det slutt på bar vei, så da valgte jeg å snu.

For ikke å gå samme veien tilbake valgte jeg å gå over hengebrua tilbake slik at det ble en slags runde ut av det.

Veien var forholdsvis tørr så hundene ble ikke så fryktelig møkkete.

Bakken opp fra hengebrua var ikke helt bar, men forholdsvis isete.

Gikk på en liten smell med både smultringer og påskegodt i kveld, så det er bare å nyte... er jo snart påske!

Sommerkroppen bygges

Det er lenge siden jeg kom i mål med marsmålet mitt i aktiviteten, hittil i mars har jeg gått 181 kilometer. Jeg har ikke tenkt å endre målet om 10 mil i måneden selv om jeg har gått mer enn målet hver måned. Man skal ikke ha for høyt mål slik at det blir et slit å nå dem. Da er en nesten dømt til å misslykkes. Husk at kroppen ikke bare er utenpå, det er tankene også som må være klare for sommeren.

Du verden som tiden flyr når en er i godt selskap og en ting som blir nedprioritert i stor grad er sosiale medier. Plutselig blir hverdagen en helt annen enn jeg er vant til og dagene blir brukt til andre ting enn jeg tidligere har endt opp med. Jeg har delt av hverdagen min med hundene, men nå kjenner jeg at jeg har ikke lyst til å dele hele hverdagen min lenger. Min nye hverdag er blitt utrolig bra, mye bedre enn jeg noen sinne kunne forestilt meg. Mye bedre enn jeg tidligere har hatt det på alle måter. Det er ingenting som skurrer og jeg føler rett og slett at jeg har kommet hjem i ordets rette forstand. 

Jeg er ikke så ivrig fotograf lenger, jeg er mer aktiv ute enn jeg har vært. Det har blitt både måneskinnsturer og turer i solnedgang og stup mørke. Alle like bra, og jeg koser meg som jeg trolig aldri har gjort før. Fra sunn fornuft som sier at en skal verne seg mot å være sårbar og forholde seg selvstendig. Klare seg selv og ikke være avhengig av andre. Til å følge hjertet og magefølelsen, ta en sjanse og nyt det så lenge det varer. Jeg skal ikke bruke klisjeer som verdens beste og drømmemannen, men jeg må innrømme at det er veldig fristende. 

Min store uoppnåelige ungdomsdrøm ble plutselig veldig innen rekkevidde, fordi jeg turte å spørre. Fordi jeg manet meg opp til å ta kontakt og lufte en ide eller to. Alt er stort sett rosenrødt til å begynne med, og en svever på en rosa sky til hverdagen kommer sigende. Kunsten er vel å holde den tråe hverdagen borte fra livet. Være litt bevisst på å nyte og sette pris på ting. Det er ikke så veldig mange overraskelsene som skal til før det lyser opp små glimt i en grå masse.

I dag var jeg derimot litt sosial, det ble bytur på Hailey og Ronja. Noe må man finne på så i går kveld sendte jeg sms til Kjersti og lurte på om vi skulle gjenta turen i byen. Det var ei som var klar for det gitt. Chilli har blitt god og rund så hun fikk være hjemme med babymagen sin. Gant derimot satte stor pris på jente tur i byen. 7 kilometer ble dagens runde og vi fikk skravlet litt om alle verdens problemer.

Det var endel snø igjen i byen, men jammen ble ikke hundene ganske fulle av både grus og gjørme. Ikke alt som var like enkelt å få av, til tross for at Gant sklei seg nedover akebakken både forlengs og baklengs. Hailey for sin del beholdt det meste til hun kom hjem. Så nå ligger hun og Ronja til tørk ved ovnen sammen med joggeskoene mine.

Ha en knallgod søndag og finn deg nok energi til å kunne ta fatt på den kommende arbeidsuka.

Liste #12

Jeg skal finne et mennesker som gjør meg lykkelig. Hva er det som gjør at disse gjør meg lykkelig. Besøk en av dem denne uka.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Vårjevndøgn

Onsdag 20. mars kan regnes for første vårdag på nordlige halvkule – rett og slett fordi at dag og natt er like lange. I dag ble det lunsj ute i bakgården på jobb for første gang i år. Det er så godt når vårsola kommer og jeg kan sitte ute for meg selv å nyte maten min. Nå som det jobbes med sommerkroppen ble det yoghurt med granola og farris.

Etter jobb i dag var jeg en snartur innom Kappahl for å se om de hadde noen olabukser som kunne passe. Jeg tok en liten runde og plukket med meg noen bukser som så passe ut. Da jeg kom inn i prøverommet så viste det seg at det var et visst sprang i størrelsene. Disse to var akkurat like store da jeg fikk de på meg, så er størrelser bare villendene i disse dager?

Både marsmålene og målene hittil i år er oppnådd, så dette prosjektet er jeg godt fornøyd med. Måtte det holde utover i året også.

Når man minst aner det

Ikke godt å henge med i det siste, nå har det jammen skjedd både det ene og det andre. Tror denne våren blir knallbra, tror jammen sommeren blir knallbra også, så er det bare å håpe på en helt insane høst. Jeg gleder meg masse i alle fall...

Når man minst aner det kan man senke skuldrene og bare nyte. Man trenger ikke gjøre noen verdens ting og alt bare flyter av gårde til et bedre sted å være. 

Store endringer framover og singeltilværelsen er en saga blott.

Tause løgner

Mia Hamilton levde det perfekte liv sammen med ektemannen og deres to år gamle datter. Men alt forandret seg da ektemannen begikk selvmord samtidig som en av hans studenter forsvant. Fem år senere dukker en fremmed opp og forteller at ektemannen ikke tok sitt eget liv. Denne fremmede leder Mia på veien i ektemannens fortid og Mia begynner å tro at hun aldri kjente ektemannen sin, ettersom stadig mørkere hemmeligheter blir avslørt. Mia begynner å lure på hvorfor denne fremmede er så ivrig etter å hjelpe.

ISBN 978-82-02-58020-9 Boka har 352 sider.

Ei bok som alle involverte personer forteller sin side av hva som skjedde og hvordan de oppfattet situasjonen. Den store spenningen uteble, men slutten var overraskende... ingen konklusjon, men en kan tenke seg til at fortsettelsen hadde blitt mer spennende enn denne boka var. 

Slaraffenliv

Når en våkner til snø som har bygd seg opp over det åpne soveromsvinduet iløpet av natta, så har en sine tvil om en skal kikke ut av vinduet med det første. Første gangen jeg våknet valgte jeg å ikke kikke ut for klokka var bare sju. Det er alt for tidlig å stå opp en søndag. Ikke at jeg pleier å nyte søndagene så lenge i senga, men litt lenger enn sju er helt greit.

Ved nitiden derimot så ble det lufting av firbeinte og konstatere at det snødde fortsatt og at det hadde kommet en god del iløpet av natta. Tok med litt ved inn igjen før jeg satte meg ned med boka mi. Har ikke så mye igjen nå før den er utlest, så det begynner å bli litt spennende og dra seg til litt.

Ronja har begynt å sette Mounty på plass, så nå går det rette veien. Da er løpetidsstyret over for denne gang og jeg kan puste lettet ut i seks måneder til, før det braker løs igjen. 

Været i dag har ikke bestemt seg om det skal snø eller regne, så da innvilget jeg meg en turløs dag for både meg og de firbeinte. Siden vi av likevel skulle være inne og fyre i ovnen så ble det bading av alle sammen. Da er det bare å kle av seg å være med inn i dusjen. Oliver forvillet seg inn en gang også, men ble lettere fornærmet da Tessy ristet seg over han. 

Når det snør så blir hundene som små unger igjen, da er det full basing og skikkelig snødøyping.

Oliver skal jo være med på alt, så når en ikke skal på tur ut av gårdsplassen så passer det jo at han er med ut. Da skal alt vi går forbi sjekkes ut til minste detalj. Tipper han har hatt den runden der på egenhånd tidligere, men bare later som det er ukjent når han er med oss.

Akkurat nå virker det som om våren er veldig langt borte. En hel måned til påske så det kan snø mye ennå. Kjenner litt på at det egentlig kunne vært greit med smelting i mars isteden for at snøen laver ned i store mengder. Spørs om jeg må måke hundegården i ettermiddag så ikke Ronja valser over gjerdet når jeg er på jobb i morgen.

Djevelpusen har utviklet et grønt og et brunt øye når han begynner å bli voksen, så noe spesielt er det med den katten!

Eget innlagt eller rettere sagt utlagt vann har pusene tilgang på.

Kanskje vannet smaker bedre litt lenger inn i takrenna...

Alt til sin tid sier Hailey, og jeg må si meg enig med henne. Akkurat nå tror jeg det blir noen omprioriteringer i livet mitt en stund, så får vi se hvordan det åker i vei.

Håper naturen bestemmer seg for å prioritere at det skal bli vår også.

Liste #11

Dette gjorde meg lykkelig som barn. Jeg skal se om noe av det som gjorde meg lykkelig som barn fremdeles gleder meg.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Første prioritet

Når første prioritet i livet har blitt å kose seg. Når en ikke har det så bra, men går inn for å gjøre en vri med livet så det skal bli bra. Når man går inn for å finne ut av hva man vil. Om en ikke veit hva en vil, så veit en i alle fall hva man ikke vil. Da er en jo kommet et stykke på veien.

Man skal våge å ta noen krumspring i livet, man må bare våge å ta noen krumspring i livet og sjekke at man ikke faller for langt om man skulle misse. Bare sunt å slå seg litt. Det er sjelden man skader seg skikkelig.

Man trenger ikke mange venner, bare de få en har er gode venner. Gode venner en kan ha det gøy med og nyte stillheten med om det er det en vil.

Livet trenger ikke være full fart fra morgen til kveld, men innimellom kan man senke tempoet og bare gjøre ting på innfallsmetoden. Det er jo stort sett når man minst aner ting at de skjer. Det gjelder om det er noe positivt eller negativt egentlig.

Grip dagen og nyt helga!

Gems of my life #11

Et av livets vidundere... Det er like utrolig hver gang en får overvære en fødsel. Jeg hadde mitt første valpekull i 2002 og hittil har det blitt 13 valpekull som har blitt født på Sognafaret. Denne valpen er nyfødt og får sin første melkesup fra mamman.

Sanna har en utfordring hver søndag kveld, hvor en skal tolke et ord. Denne uka er ordet SMÅ. Du kan lese mer om utfordringen på Gemsweeklychallenge. 

Om jeg er lykkelig...

Tenk å ha sol når en er ute å går tur etter at en har vært på jobb om dagen og at på til har rukket og både laget og spist middag. Det er en kjempeforskjell fra i dag tidlig. Da våknet jeg nemlig til en halv meter med nysnø. Den var ikke luftig som sist det kom forholdsvis mye snø om natta, men ganske kompakt. Det vil si at det gikk ikke ann å rygge gjennom den som jeg gjorde sist gang.

Det endte opp med at jeg sto fast midt på gårdsplassen, kom hverken fram eller tilbake. Da var det bare å ringe bort til pappa for å vekke han. Lure på om han ville stå opp for å brøyte ned til veien for meg. Han gjorde det og jeg kunne komme meg på jobb. Litt for seint ute, så jeg endte opp med å kjøre Patran til Røyse før jobb. 

Jeg visst det skulle snø i natt, men at det skulle komme så mye hadde jeg ikke forestilt meg. Det ble tur på jentene i dag, Ronja er høyløpsk og Mounty er mer interessert enn han har vært på mange løpetider ovenfor henne. Tessy er på 20 dagen og Hailey på 15, så nå går det bare en eneste vei... og det er mot roligere tider. Over helga er det nok over.

Etter mange varmegrader tidligere på dagen, så ble det litt småkaldt når kuldegradene kom krypende og tåka lå tung. Litt vind i lufta gjorde at det var litt småsurt i kinna. Med både ullgenser og jakke var det slett ikke mer enn sånn passe varmt.

I og med at det kom så mye snø i natt så var det litt begrenset hvor jeg kunne gå. Noen av rundene som ender opp over hengebrua er ikke brøytet en liten bit, så det ble den lange runden i dag. Da var det bare brua som ikke var måket. Det var en som hadde gått der før oss, så vi vabbet oss fram i de samme sporene.

Når vi nærmet oss hjemveien så ble det en trolsk stemning med solnedgang i tåka.

Om jeg er lykkelig... tja mer glad enn på lenge i alle fall. Nyter både hverdagen og helger, kanskje mest helger framover, men alt til sin tid. 

Bare mobilbilder, men de ble slett ikke verst synes jeg. 

Gleder meg til sommeren og solnedgangsbilder. Lange lyse sommerkvelder.

Nyte kvelden...